Det er ikke mer synd i deg enn andre

[AnonymBruker]

Jeg har slitt psykisk hele livet med angst, og depresjon pga det. Havnet et sted langt unna den veldig lille familien jeg har, og har ingen mulighet for å flytte fra her jeg bor av ulike grunner. Trives ikke i jobben, men sliter med å finne noe nytt. Hørte om denne boken, og tenkte den kunne være bra å lese for å prøve å bli bedre psykisk (har gått til psykolog, uten at det hjalp meg. Har prøvd det jeg kan for å bli bedre, uten at  det har hjulpet så veldig heller.) Jeg leste noen sider, og fikk en forferdelig depresjonsfølelse, sånn jeg har på de dagene jeg er sint, irritert, lyst å legge meg ned å gi opp alt, og hater livet. Hun var gift og hadde to barn, var redd for å bli syk og litt sånne ting. Og etter å ha snakket med behandleren var hun så mye bedre. Kjente jeg ble skikkelig irritert, nesten som det er ett hån mot de som virkelig har hatt problemer og sliter med det enda. Sikkert mange som kommer til å hisse seg opp nå, men trodde virkelig ikke boka handlet om ei som var så "syk" at to timer med behandler gjorde henne frisk.

Anonymkode: f31aa...842

[Gjest AthenaRavenLuna]

Nå har ikke jeg lest den boka,men om hun ble frisk etter to timer,så var hun faen meg ikke syk.😡

[AnonymBruker]

Det var de to timene som var katalysatoren for at hun begynte å ta tak i eget liv på en annen måte som til slutt gjorde henne bedre. Tok mye mer tid enn to timer med behandler.

Anonymkode: 758b1...10f

[AnonymBruker]

Var det hun som helt siden hun var liten ikke hadde turt å spise annet enn flytende mat fordi hun var redd for å sette fast noe i halsen? 🤔 Jeg leste aldri ferdig boken, men om det var hun så hadde hun vert syk store deler av livet og å treffe akkurat den behandleren var det hun trengte for å starte prosessen med å bli frisk. 

Anonymkode: eb36c...73f

[AnonymBruker]

Men; synes du egentlig det er mer synd på deg enn andre?

Psykisk sykdom er ikke gøy altså, men det finnes verre diagnoser enn angst. Så gitt at angsten er der, hva gjør du videre? Du har alltid mulighet til å velge å fokusere på noe annet enn mistrivsel, diagnoser og motivasjonssvikt. Ta en kaffe med en venn eller nabo og tenk at du skal lytte på hva de forteller om livet sitt. De har ganske sikkert noe som ikke er så gøy i livet sitt de også.

Og du, legg bort den boka og les en roman isteden. Sykdomsbøker kan være nyttige, men bør leses når man selv har det nokså bra. På feil tidspunkt gir det bare enda mer fokus til alt som ikke er bra hos en selv.

 

Anonymkode: b0126...11e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men; synes du egentlig det er mer synd på deg enn andre?

Psykisk sykdom er ikke gøy altså, men det finnes verre diagnoser enn angst. Så gitt at angsten er der, hva gjør du videre? Du har alltid mulighet til å velge å fokusere på noe annet enn mistrivsel, diagnoser og motivasjonssvikt. Ta en kaffe med en venn eller nabo og tenk at du skal lytte på hva de forteller om livet sitt. De har ganske sikkert noe som ikke er så gøy i livet sitt de også.

Og du, legg bort den boka og les en roman isteden. Sykdomsbøker kan være nyttige, men bør leses når man selv har det nokså bra. På feil tidspunkt gir det bare enda mer fokus til alt som ikke er bra hos en selv.

 

Anonymkode: b0126...11e

Det høres ut som om det ikke er mulig å være psyk OG å fokusere på andre ting. Det er i så fall feil. Det er fullt mulig å ta kaffe med en nabo, gå fottur i fjellet og se naturens skjønnhet selv om man sliter med angst. Fokus er fokus, og sykdom er sykdom. Den går ikke vekk bare ved å fokusere på noe annet. 

Anonymkode: 732d4...c47

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men; synes du egentlig det er mer synd på deg enn andre?

Psykisk sykdom er ikke gøy altså, men det finnes verre diagnoser enn angst. Så gitt at angsten er der, hva gjør du videre? Du har alltid mulighet til å velge å fokusere på noe annet enn mistrivsel, diagnoser og motivasjonssvikt. Ta en kaffe med en venn eller nabo og tenk at du skal lytte på hva de forteller om livet sitt. De har ganske sikkert noe som ikke er så gøy i livet sitt de også.

Og du, legg bort den boka og les en roman isteden. Sykdomsbøker kan være nyttige, men bør leses når man selv har det nokså bra. På feil tidspunkt gir det bare enda mer fokus til alt som ikke er bra hos en selv.

 

Anonymkode: b0126...11e

Det handler ikke om at det er synd i meg, for det er ikke det jeg sier. Og jeg vet man selv er den som må ta tak i livet for å bli bedre, ingen kan gjøre det for meg. Men at han sa hun må ta tak i livet selv, og så vips, så var hun bedre. Det var det eneste som skulle til, at hun fikk beskjed om å ta tak i livet sitt. Jeg sliter med flere ting, har mange symptomer som plager meg veldig og hemmer meg i hverdagen. Har hatt lyst å flytte vekk herfra til andre kanten av landet i 12 år, men kan ikke, og dette er jeg så bitter for. Og det er sikkert en stor grunn til at jeg er trøtt, sliten og lei hele tiden. 

Anonymkode: f31aa...842

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om at det er synd i meg, for det er ikke det jeg sier. Og jeg vet man selv er den som må ta tak i livet for å bli bedre, ingen kan gjøre det for meg. Men at han sa hun må ta tak i livet selv, og så vips, så var hun bedre. Det var det eneste som skulle til, at hun fikk beskjed om å ta tak i livet sitt. Jeg sliter med flere ting, har mange symptomer som plager meg veldig og hemmer meg i hverdagen. Har hatt lyst å flytte vekk herfra til andre kanten av landet i 12 år, men kan ikke, og dette er jeg så bitter for. Og det er sikkert en stor grunn til at jeg er trøtt, sliten og lei hele tiden. 

Anonymkode: f31aa...842

Tenk hvis det er så enkelt da? Ta tak i livet ditt, slutt å sutre over det som ikke kan forandres og forandre på det som kan gjøres noe med. 

Anonymkode: ecad7...5fb

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk hvis det er så enkelt da? Ta tak i livet ditt, slutt å sutre over det som ikke kan forandres og forandre på det som kan gjøres noe med. 

Anonymkode: ecad7...5fb

Hva tror du jeg har gjort de siste årene da? Men det er ikke alt som kan gjøres noe med, og når det da er flere og store ting og ikke bare lommerusk, så er det veldig vanskelig å godta at det er sånn det skal være. 

Anonymkode: f31aa...842

[AnonymBruker]

Alt kan ikke gjøres noe med. Men en eller annen gang må du begynne å tenke at «Okay, det er noe dritt. Hva gjør jeg nå’a?»

Verden er full av folk som mangler kroppsdeler, men klarer å være i godt humør likevel. Og selv med de hindringene du har går det an å ha det helt greit.

Anonymkode: b0126...11e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slitt psykisk hele livet med angst, og depresjon pga det. Havnet et sted langt unna den veldig lille familien jeg har, og har ingen mulighet for å flytte fra her jeg bor av ulike grunner. Trives ikke i jobben, men sliter med å finne noe nytt. Hørte om denne boken, og tenkte den kunne være bra å lese for å prøve å bli bedre psykisk (har gått til psykolog, uten at det hjalp meg. Har prøvd det jeg kan for å bli bedre, uten at  det har hjulpet så veldig heller.) Jeg leste noen sider, og fikk en forferdelig depresjonsfølelse, sånn jeg har på de dagene jeg er sint, irritert, lyst å legge meg ned å gi opp alt, og hater livet. Hun var gift og hadde to barn, var redd for å bli syk og litt sånne ting. Og etter å ha snakket med behandleren var hun så mye bedre. Kjente jeg ble skikkelig irritert, nesten som det er ett hån mot de som virkelig har hatt problemer og sliter med det enda. Sikkert mange som kommer til å hisse seg opp nå, men trodde virkelig ikke boka handlet om ei som var så "syk" at to timer med behandler gjorde henne frisk.

Anonymkode: f31aa...842

Jeg skjønner godt at du har følt deg provosert av det (bare tittelen på boka kan være provoserende) , men det handler nok om det å endre tankegangen og virkelig jobbe for å bli frisk. Det krever masse av en person å bli frisk fra div psykiske lidelser. Angst og depresjoner er noe man absolutt kan i de fleste tilfeller bli helt frisk fra, i værste fall, bedre.

Du skriver at du har gått til psykolog uten at det hjalp særlig. En person som virkelig vil bli frisk gir seg ikke der. De setter krav til psykologen, seg selv og går det ikke med den man går til, bytter man behandler eller behandlingssted. Og det er nok litt det boken handler om, å ikke grave seg ned å synes synd på seg selv, men å kjempe for seg selv 😊

Jeg går nå på dps, men fungerer ikke dette for meg så har jeg to backup planer hvor jeg kan få hjelp. Jeg sier tydelig hva jeg ønsker å jobbe med til psykologen, og psykologen hjelper meg videre. Jeg er en "enkel" person å jobbe med fordi jeg så inderlig skal bli frisk. Dog er jeg en komplisert person med flere diagnoser, men ingenting er hugget i sten. 

 

Anonymkode: 83251...b27

[Eediyat]

Jeg tenker som så.. angst er ikke det verste i verden, men det verste i ditt liv, og det er det som betyr noe. At andre har det «verre» er ikke ditt problem og noe du burde sammenligne deg med. Du har ditt å trå med, og det er der fokuset burde ligge. Ønsker deg god bedring, dette fikser du. Det tar den tiden det tar. Du kan ikke haste med å bli frisk fra en brukken fot, og du kan heller ikke haste med å bli frisk fra angst og depresjon. Ta en dag av gangen og klammer deg fast i det positive og gode. 

[AnonymBruker]

Selvhjelpsbøker kan være skummelt selv om de også hjelper noen ganger. Det som har hjulpet meg mest er å meditere. Jeg har lest en del fra Buddhismen og Dao, men om du gjør det på dårlige tidspunkt og uten veiledning, så kan det også gjøre deg tullete.

Men meditasjon i seg selv, det å lære seg å meditere, og å puste, bli stille, finne stillheten i seg selv -det hjelper som bare det. Og naturen hjelper, det å bli mer i ett med naturen. Og det å trene, gå tur, puste frisk luft.

Men med meditasjon finner du gjerne roten av problemene dine etterhvert, med å forstå buddhismen forstår du at hele livet er en lidelse for alle, og at om du setter fokuset ditt der så blir din oppgave å minimere din egen lidelse. Og det gjør du ved å bli stille, å stilne det kaotiske som foregår i hodet ditt, de svirrende tankene som gjør deg så dårlig. De skal ikke nødvendigvis byttes ut med positive tanker, alle tanker skal aksepteres. Men for å hverken havne den ekstreme ene eller andre vei, så må vi finne stillheten så den egentlige oss under tankene kan komme frem. Litt vanskelig å forklare, men folk finner det jo ut selv om de klarer å begynne å sette seg ned å fokusere på å puste, ikke tenke. De tankene som kommer til slutt er gjerne friskere, og du blir roligere.

Anonymkode: 1c2f6...d3e

[AnonymBruker]

Det er faktisk noen mennesker det er mer synd på enn folk flest. Jeg beklager til forfatteren av denne boka og andre, men det er faktisk sånn, helt objektivt. For å sette det på spissen er det langt mer synd på en foreldreløs femåring som bor på gata i Columbia og lever av å prostituere seg enn det er på en gjennomsnittlig norsk femåring med foreldre, lillebror, besteforeldre, et hus å bo i, faste måltider, leker, barnehageplass og til og med gratis helsehjelp og barnevern hvis ting skulle skjære seg. For å ta litt mer hjemlige forhold kjenner jeg enkelte mennesker det er skikkelig, skikkelig synd på. Alle opplever noe dritt i livet sitt og en del opplever temmelig mye av det. Men så har du i tillegg de som virkelig ikke vant livets lotteri - og de er det mer synd på enn andre. 

Jeg er klar over at det ikke er synd på eller ikke synd på boka handler om, men om å greie å gå videre og ta tak. Men for å greie det med tung baggasje trenger man å forholde seg til og jobbe seg gjennom traumene man har, ikke bare dytte de vekk. Det er jo bare å forsterke problemene, omtrent som å drikke de vekk; alt blir bedre der og da men før eller senere blir ting bare verre. Og første trinn for å kunne jobbe seg gjennom traumene er å plassere skylda der den hører hjemme, plassere sympatien der den hører hjemme og å få lov til å sørge over at ting var som de var eller er som de er. Det med sorg er helt anerkjent og noe alle forstår når man opplever at nære og kjære dør, når man opplever alvorlig fysisk sykdom eller når man blir skilt, men blir du voldtatt, solgt til voksne menn i en alder av åtte, banket av en stupfull forelder hver eneste dag hele barndommen eller du får fullt omsorgsansvar for både de tre småsøsknene dine og den alltid like rusa mora di allerede som niåring er det ingen som gir deg tid til å sørge - du skal nemlig ta deg sammen, ikke grave deg ned i ting og tenke posotivt og framover, med en gang og helst nesten før det skjedde. 

Men tilbake til det med å plassere skyld og sympati på riktig sted: når den klare beskjeden er "det er ikke mer synd på deg enn på andre" så plasseres skylda på en selv og sympatien på andre til tross for at man er blitt behandlet så dårlig som et menneske kan bli behandlet. For hvis det er helt gjennomsnittlig synd på en til tross for helt grusomme opplevelser, er den eneste logiske forklaringa at man fortjente dårligere behandling enn de fleste andre. Og hvis man fortjente det, må det jo i en eller annen grad være ens egen skyld at det skjedde, eller? Ikke rart at noen gjorde en ting hvis man fortjente det så innmari, de hadde jo ingen grunn til å behandle en pent? Jeg synes boktittelen er å trampe med gedigne støvler på de aller, aller svakeste i samfunnet, og det er dessverre mange andre som tenker på samme måte, også helsepersonell. 

Anonymkode: dc473...7bd

[AnonymBruker]

Boka handler vel om at vi alle er ansvarlig for våre liv og hvordan vi takler ting. Uansett hvor fryktelig man har hatt det så er det jo bare en selv som kan gjøre noe med det. Kanskje med støtte fra andre. Tittelen er satt på spissen. Jeg synes jo at det er mange mennesker det er mye mer synd på enn andre, men vet også at det hjelper jo ingen at jeg synes synd på dem. 

Anonymkode: 700b3...ebc

[AnonymBruker]

Du leste noen sider? Da er det ikke rart du ikke fikk med deg poenget med boka.

Anonymkode: 11721...fb0

[studerende]

Du leste noen sider? Les nå hele boka og gjerne et par andre bøker av wilhelmsen også

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tror du jeg har gjort de siste årene da? Men det er ikke alt som kan gjøres noe med, og når det da er flere og store ting og ikke bare lommerusk, så er det veldig vanskelig å godta at det er sånn det skal være. 

Anonymkode: f31aa...842

Jeg vet ikke hva du har gjort de siste årene. Men kanskje du gir opp lett? Ref at du kun leste noen sider før du ga deg. Hvis det er ting som ikke kan gjøres noe med så må man til slutt bare akseptere at sånn er livet. Heldigvis kan man gjøre noe med det meste som plager en da! 

Anonymkode: ecad7...5fb

[AnonymBruker]

Nå har jeg bare lest "Sjef i eget liv" av samme forfatter, men jeg tviler på at hun ble vips frisk av de to timene. Prøv å les litt mer, ikke anta at du vet hva hele boka går ut på etter bare noen få sider. Til felles for alle eksemplene i "Sjef i eget liv" er at alle pasientene øver og øver over tid for å endre tankemønstre. Det er ingen som blir frisk over natta av kognitiv terapi og det mener jeg at Wilhelmsen heller ikke påstår.

Anonymkode: 07a7e...8d4

[Gjest Fallabella]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om at det er synd i meg, for det er ikke det jeg sier. Og jeg vet man selv er den som må ta tak i livet for å bli bedre, ingen kan gjøre det for meg. Men at han sa hun må ta tak i livet selv, og så vips, så var hun bedre. Det var det eneste som skulle til, at hun fikk beskjed om å ta tak i livet sitt. Jeg sliter med flere ting, har mange symptomer som plager meg veldig og hemmer meg i hverdagen. Har hatt lyst å flytte vekk herfra til andre kanten av landet i 12 år, men kan ikke, og dette er jeg så bitter for. Og det er sikkert en stor grunn til at jeg er trøtt, sliten og lei hele tiden. 

Anonymkode: f31aa...842

Det handler om å endre mentalitet. Det kan skje på null komma niks. De aller fleste har noe vondt og/eller tungt de strever med, det er viktig å være klar over.

Skal du være det motsatte av trøtt sliten og lei må du begynne å tro du er det motsatte og det er kun opp til deg ikke sant 😊