AnonymBruker Skrevet 20. juni 2020 #1 Skrevet 20. juni 2020 Det er bare 9 dager siden jeg fødte datteren vår, og det var en veldig traumatisk fødsel etter en latenstid over 5 dager. Null søvn og null hvile før fødsel. Jeg måtte til slutt ha keisersnitt og flere blodoverføringer. Fysisk gikk alt greit til slutt. Men psykisk har jeg det tøft.. Samboeren min var bare hjemme en dag etter vi kom hjem fra sykehuset, og jobber hver eneste dag. I går jobbet han også overtid. Jeg står opp med henne på natta, sover ingenting på dagen og jeg føler meg som et vrak. Men først i dag kom tårene. Det verste er at når samboer er hjemme, så vil han ta henne. Og sier jeg må si ifra om jeg trenger hjelp til noe. Men inni meg så blir jeg så frustrert når han spør om jeg trenger hjelp. Det får meg til å føle at JEG ikke strekker til og at dette er mitt ansvar alene. At han på en måte gjør meg en tjeneste ved å hjelpe meg, når vi på en måte skal hjelpe HVERANDRE. Jeg elsker den lille frøkna over alt på jord, men skulle ønske barseltiden ikke følte så ensom og overveldene. Jeg sover maks 2-4 timer hver natt, jeg spiser ikke bra nok og jeg føler meg så svak. Jeg er heller ikke 100% meg selv etter keisersnittet. Jeg har ikke snakket med samboer om noe av dette, for jeg vil ikke han skal få dårlig samvittighet for å være så mye vekk. Jeg vet ikke hva jeg vil med innlegget. Jeg vet jeg må snakke med helsestasjonen. Kanskje jeg bare trengte en utblåsning. Noen andre som har hatt fødselsdepresjon? Hvordan går det med deg i dag? Anonymkode: 1523a...7ae
Alvario Skrevet 20. juni 2020 #2 Skrevet 20. juni 2020 Jeg tenker absolutt ikke at du har en fødselsdepresjon. Du er totalt utslitt av en veldig god grunn!! Ta med deg mannen din på samtale på helsestasjonen. Har du noe familie som kan komme å avlaste deg litt slik at du får hvilt? 6
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2020 #3 Skrevet 20. juni 2020 Helt normalt å føle seg overveldet! Jeg gråt hver dag for alt mulig de første 14 dagene. Det går seg til! IKKE tenkt at du skal ha eneansvar for babyen, la pappaen ta henne mellom to amminger så du får sove litt. Dere er to om dette! Lykke til ❤️ Anonymkode: ab6f2...9d3 2
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2020 #4 Skrevet 20. juni 2020 Typiske tegn på depresjon er nedsatt matlyst/appetitt og lite/dårlig søvn. At du legger deg men får ikke sove pga kroppen er urolig/tankekjør etc. Disse to hadde jeg fra veldig tidlig av, men jeg «såg» ikke det selv... Heller ingen andre. Bare vær litt obs fremover. Jeg ville fortalt dette til mannen og tatt opp på hs. Du trenger hvile og hjelp. Blir det for gale kan du sykemelde deg og pappen overta permisjonen din. Det skulle jeg ønske vi gjorde, men vi/jeg «måtte» jo bare holde ut. Endte med en kraftig fødselsdepresjon hvor jeg hver dag tenkte å kjøre bilen i en fjellvegg.... Så ta vare på deg selv🌸 Anonymkode: 45ab5...06c
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2020 #5 Skrevet 20. juni 2020 Du, det du forteller her er helt normalt. Utmattelse, følelsen av å ikke strekke til, minimalt med søvn og trøbbel med arbeidsfordeling er helt normale startproblemer som nybakte foreldre. Du må snakke med samboeren din! Tankene om at du ikke klarer det alene og trenger hjelp er helt irrasjonelle og sannsynligvis hormoner som er skyldige Han vil bare støtte deg og bidra! At han kaller det hjelp er nok bare en feil. Snakk om det! Så løser mye seg. Anonymkode: f95f8...1ab 2
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2020 #6 Skrevet 20. juni 2020 Dere må jo kommunisere kjære deg. Du har gått gravid i 9 måneder, en lang fødsel som endte i keisersnitt. Tror du at kroppen og du er som før du ble gravid? Det tar lang tid og komme seg når man i tillegg har en baby som krever masse. Keisersnitt er en stor operasjon. Du har masse hormoner som raser rundt i tillegg. Er sikker på hvis dere snakker sammen om hvordan du har det så vil du føle deg bedre. Han kan ikke vite hva du trenger så lenge du setter opp en maske at alt er ok. Holder du alt for deg selv så knekker du tilslutt. Du kan ikke klare alt, du må ha hjelp av mannen din sånn er det. Ikke bare du som har fått barn, han også. Anonymkode: 13f93...1cb 1
Guidet Kvinne Skrevet 20. juni 2020 #7 Skrevet 20. juni 2020 Hvorfor er ikke mannen hjemme de første 14 dagene? Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten det. 10
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2020 #8 Skrevet 20. juni 2020 2 minutter siden, Guidet Kvinne skrev: Hvorfor er ikke mannen hjemme de første 14 dagene? Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten det. Enig☝🏻☝🏻 Anonymkode: 45ab5...06c 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2020 #9 Skrevet 21. juni 2020 Mannen din BØR få dårlig samvittighet over at han er så lite hjemme! Det er begges ansvar, og han må pinadø pelle seg hjem og ta sin del. Du har nok ikke fødselsdepresjon. Det du beskriver er utmattelse og helt normal reaksjon på alt for lite søvn og en partner som svikter deg. Du må si klart ifra. Om han ikke vet hva han skal gjøre, et vanlig problem for mange nybakte fedre, så gi tydelige beskjeder. Gå og skift bleien. Sett på klesvasken. Ta babyen så jeg får hvile. Ikke kom senere hjem i dag. Osv. Anonymkode: b71f4...2e6 3
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2020 #10 Skrevet 21. juni 2020 Hvorfor i alle dager er ikke din mann hjemme? Anonymkode: 44f31...a4f
Gidavmeg Skrevet 21. juni 2020 #11 Skrevet 21. juni 2020 Mannen din må komme seg hjem. Det er en grunn til at man har krav på 14 dager omsorgspermisjon ved fødsel. Det er hans barn og! Han har vell så viktig jobb at han ikke skal ta pappaperm når den tid kommer?
Anjatapinjata Skrevet 21. juni 2020 #12 Skrevet 21. juni 2020 Du burde snakke med samboeren din, dere skal jo hjelpe hverandre 🥰 Ellers kan jeg si at jeg kjenner meg igjen veldig. Hadde en brutal fødsel, slapp heldigvis keisersnitt men måtte hasteopereres etter fødsel og mistet også mengder med blod. Fikk ikke sove på sykehuset ei heller når vi kom hjem fordi jeg følte meg traumatisert. Alt samboer gjorde var å sove.. Jeg måtte ordne alt. Så jeg gråt mye i starten. Men jeg har slitt mye med depresjoner tidligere å vet at jeg ikke var deprimert. Men det er tøft! Men start med å snakke med samboeren din. Og evt bare gi han baby når han er hjemme å si; nå er det pappatid ellernoe så føler du kanskje ikke så på det etterhvert 😊 Støtter også forøvrig de over, at far burde kreve å få være hjemme så sant ikke det er særdeles god grunn til at han må jobbe.
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2020 #13 Skrevet 21. juni 2020 Det er en (god) grunn til at far har to ukers omsorgspermisjon. To dager på sykehus med hjelp, er alt for lite når man har vært gjennom en større operasjon og blodtap. Det er ikke meningen at mor skal være alene så rett etter fødsel. Kroppen må få komme seg, og er en av grunnene til at vi i all tid har hatt f.eks lengre sykehusopphold/barselgrøt/mødre og svigermødre som flytter inn for noen uker etter fødsel osv. Mannen din må ta seg fri fra jobb. Jeg tenker du nok ikke har depresjon, du er bare utslitt - med god grunn. Ingen kropp gjør det bra som blodfattig(det tar på for kroppen å få en annens person sprøytet inn) og nyoperert. Legg på lite/dårlig søvn og stress, så har man den ultimate coctail for depresjon og følgeskader. Anonymkode: 72add...fdc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå