valp og baby

[Gjest Anonymous]

Vi har lyst på hund og ganske snart baby..... Å ha valp i huset er som kjent nesten like krevende som å ha en baby. Så å få de to små nye familiemedlemmene samtidig kan bli hektisk. Men så er det nå sånn at vi ønsker oss begge deler og det å bli gravid kan ta tid.

Vi har med andre ord veldig lyst på valp nå, men har noen erfaring med å få baby en stund etter hunden? Eller hva med motsatt?

Hører gjerne fra hundeeiere med erfaring på begge felt. Noe å anbefale?

Eller skal man kanskje la være å planlegge og la ting skje som de skjer?

[Astra]

Vi er litt i samme situasjon, men skal vente med baby til etter bryllupet neste sommer. Derimot kommer det nok en liten firbeint inn i huset før babyen.

Hvordan hunden tar den lille verdensborgeren er nok forskjellig fra hund til hund, men er nok være avhengig av rasen (gemyttet er jo forskjellig, og ut i fra rase er det lettere å forutsi hvordan hunden takler nye og støyende (;-))situasjoner som babyer. Vi kommer nok til å satse på labrador, som er kjent for å være en glad og omgjengelig rase. Har hatt en før, så jeg veit hva vi går til på hundefronten, mens babyer er litt mer "skummelt" farvann

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Hei

Da jeg ble født hadde foreldrene mine kjøpt en liten valp til storesøsteren min. Da jeg kom hjem fra sykehuset ble valpen veldig sjalu. Prøvde å få oppmerksomhet hele tiden. Etter hvert ble den aggressiv, og det endte med at den bet meg ganske kraftig. :o

Da måtte foreldrene mine avlive den. :cry:

Senere tok det noen år før vi fikk oss ny hund. :D

_______________________

Hilsen hundeelskende Anette

[Gjest motorrypa]

det er nok lurt å få ungen først som regel. hunden har en tendens til å kunne bli veldig sjalu når den plutselig må dele eieren med en liten unge.

har også veldig lyst på hund, men siden jeg er gravid med bare fire måneder igjen å alt. så har jeg lagt det på is. nei ungen skal ut først så om noen år kommer kanksje hunden også

[Isla]

Kommer veldig an på hunden!

Fikk en jente i juni, da var hunden vår blitt to år og en uke (en beagle). Hunden vår har aldri vært noe sjalu, ikke på mennesker og ikke på andre dyr. Hun har vært veldig snill. Bare snust på Miranda noen ganger, aldri aggressiv. Miranda sover på et teppe på gulvet på dagtid, Ayla (hunden) har allerede skjønt at det teppet er Miranda sitt, derfor går hun aldri på det teppet uansett om Miranda ligger der eller ei. Men av og til ligger hun seg akkurat på kanten, slik at hun er nær Miranda, men ikke for nær. Vi har vært heldig med Ayla, hun skjønner fort hvor grensen går og er som regel lydig slik sett.

Om dere får hund i dag vil den være året eller kanskje mer eller litt mindre når dere får barn. Da har den begynt å bli ganske voksen og har dere prøvd å oppdra den på riktig måte kan et barn godt komme inn i familien etterpå. Må da bare huske på å gi mye oppmerskomhet, sette grenser for både hund og barn. Hunden må få sitt fristed også slik at når babyen blir så stor at den både kryper og går så må hunden få være i fred på "sin plass".

Selv de snilleste hundene kan plutselig vise en negativ side - veldig ofte er det fordi barnet ikke får grenser. Om hunden ike kan få ro og fred når den ønsker det vil den først kanskje knurre for å gi beskjed om at grensen er trakket over. Om barnet ikke tar den beskjeden men fortsetter å komme for nær og være voldsom kan hunden gå lengre en annen gang og bite ifra seg for å få den roen den trenger.

Barn og hund trenger grenser og må respektere hverandres område.

Det vi gjorde var å ta et tøystykke som Miranda sov på på sykehuset hjem til Ayla. Da ble Ayla kjent med den nye lukten til det nye mennesket. Og allerede dagen da vi kom hjem kjente Ayla navnet Miranda fordi far hadde sagt Miranda samtidig som han lot Ayla få snuse på tøystykket. Dette gjorde han flere ganger om dagen hver dag til vi kom hjem.

Men å få baby først - og så hund? Tror jeg ville ventet lenge med å få hund da. En liten valp er veldig leken og vilter. Biter og klorer masse. Tisser og bæsjer over alt. Og det skal gå sammen med en baby/et barn? En som heller ikke vet å være forsiktig med et dyr?

Svigerinnen min har nettopp fått en valp, de har en 19 mnd gammel jente. Skal høre med henne hvordan det går, så kan jeg komme tilbake her om en stund...

Jeg vet i alle fall at jeg må jobbe med Miranda når hun blir litt større. Sette grenser. Slik at Ayla ikke blir overkjørt her hjemme.

[Astra]

Helt enig med Isla! Å kombinere en valp med små barn er mye vanskeligere enn å kombinere barn med en voksen hund (og krever mye mer av en som forelder (grensesetting) og hundeeier ...(enda mer grensesetting og dressur)). Jeg er enig med Isla at det er lurt å la hunden bli voksen (dvs litt over 2 år) før man får barn :blunke:

[Henna]

Alt kommer an på hvordan dere legger det opp til at hunden skal godta barnet. De fleste hunder kan om ikke tilvennes ,også dresseres, til å akseptere barn. Men med enkelte trengs det bare mer tid.

Har hørt fra flere hold at en måte å forberede hunden på forhånd er å ta med bleiene fra barnet fra sykehuset hjem til hunden. Da barnet selv kommer vil hunden "tenke" at "å denne kjenner jeg, den har jeg luktet før!" Mange hunder vil da reagere med likegyldighet(det er jo ingen ny lukt!) mens andre blir mer nysgjerrige.

Har selv en stor hund, som jeg hadde hatt noen år før barnet kom. Hun er MEGET eiersyk og sjalu, og skeptisk til fremmede. Jeg var egentlig innstilt på at dette ikke kom til å gå. Men var villig til å gi det en sjanse. Og det har gått over all forventning. Da det tar noen måneder før barnet begynner å bevege seg å komme seg fram hadde hunden god tid til å bli vant til situasjonen. Første tiden holdt hun seg i bakgrunnen og vi gjorde ikke noe for å presse henne. Så kom hun mer og mer av seg selv og nå er de perlevenner. Hun er ridehesten, klatretårnet, kosebamsen og det som må være. Og det tålmodigste dyret jeg noensinne har sett!

[Gjest sexysadie]

Baby og valp vil nok gå bra! Få bare barnet etterhvert til å respektere hunden; ikke trekke den i halen,dra den i ørene og slikt.

Hunden er som kjent et flokkdyr som naturlig innordner seg i en flokk og underkaster seg lederen. For våre hunder er det familien som er flokken, og hundens plass er nederst. Det er imidlertid viktig å huske på at små barn ikke har forutsetninger for å være over hunden på rangstigen. Dette betyr at små barn må læres å respektere hunden, ikke omvendt. Slik kan man unngå de fleste "ulykker" der hunden biter de små.

En del oppgaver vet hunden instinktivt tillegger lederen, og hvis lederen overlater noen av disse oppgavene til hunden, vil den få vanskeligheter med å forstå sin plass på rangstigen og med å akseptere eieren som leder. Men det viktigste for et godt lederskap, er at hundeeieren, gjenom sin omgang og samarbeide med hunden, setter grenser og på den måten befester tillit og derigjennom sin lederposisjon. Er et sikt tillitsforhold ikke etablert, vil det alltid være konflikter i flokken. Dette kan ikke løses med makt og fysisk vold mot hunden.

[Maggie74]

Vi var og kjøpte oss valp i dag, vi. Vi prøver å få baby også, men siden jeg ikke er gravid nå, rekker hunden å bli et år før det kommer noe baby inn. Vi har en datter på 7,5 år allerede. Vi har kjøpt oss en amerikansk Cocker Spaniel. Vi håper og regner med at det ikke skal bli noe problem når det etterhvert blir babyer krabbende rundt her.

Tror vel gjerne alt kommer ann på rasen og hvordan man trener opp hunden til å oppføre seg.

Maggie!

[Gjest gjest]

Vi holdt på å kjøpe oss hund da jeg ble gravid. Etter mye om og men, bestemte vi oss for å utsette hundekjøpet. Barnet kom, og vi ble så travle at vi ikke tenkte så mye på hunden mer. Da gutten vår var to år fikk han akutt astmaanfall etter besøk hos besteforeldre med hund, og har dessverre utviklet kraftig allergi mot dyr, og særlig hund. Jeg er glad vi ikke kjøpte et familiemedlem den gangen, da hadde vi jo måttet kvitte oss med den......... Huff og huff! Det blir dessverre aldri hund på oss...

[Isla]

Da gutten vår var to år fikk han akutt astmaanfall etter besøk hos besteforeldre med hund, og har dessverre utviklet kraftig allergi mot dyr, og særlig hund.

Men i noen tilfeller kan det å la barn vokse opp med dyr, enten det er katt, hund eller rotte, styrke immunforsvaret og en kan unngå allergi og astma.

Om min jente får allergi eller astma vil jeg ikke kvitte meg med hunden vår fordet. Vil prøve å beholde hunden så langt det er mulig - å kvitte meg med hunden må være absolutt siste utvei!

[Henna]

Det stemmer, ja.

Barn som vokser opp med dyr har mye mindre risiko for å utvikle astma og allergi.

Har selv utviklet allergi siste årene mot bla. hunden. Men så lenge det er å leve med og jeg kan ta allergitabletter mot det,er det utenkelig å kvitte seg med hunden!