Det føles som om mine meninger ikke betyr noe

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en dominerende fyr, jeg vet det, men han har fra starten likevel vært omsorgsfull. Selv sliter jeg med stor angst for å bli forlatt, angst for å ikke være bra nok for noen og tidvis depresjoner. Jeg har ikke noen diagnose annet enn en dårlig barndom å vise til. Så egentlig er jeg høyt fungerende, bare forsiktig av natur. 

Samboeren min har samme type oppvekst, men er likevel dominerende. Han vet ofte hva han skal si for å få sin vilje. Nå i det siste har jeg stått mer på mitt for ting jeg syns er viktig for meg. Da blir jeg bare overkjørt. Jeg stiller spørsmål til hans argumenter så blir han som en trassen unge. Når jeg setter krav til han så mener han at jeg kontrollerer han. Han mener også at han ikke orker å være i forhold der han blir kontrollert og truer med å forlate meg. Så det føles som om jeg må innfinne meg i hans måter å leve på, for å leve med han. 

Han roser aldri utseende mitt, kroppen min, ting jeg kan eller noe. Jeg har ikke hatt det kjempe store behovet for ros hele tiden heller. Jeg klarer fint å rose meg selv, men når jeg gjør det høylytt så kommenterer han noe dritt om meg i stedet. Torsdag syns jeg at jeg hadde vært flink hjemme med å skru fra hverandre møbler og rydde de vekk. Jeg har hele uken virkelig shinet opp leiligheten her og begynt å få ting slik jeg vil ha det. Han har lenge klagd på at jeg er dårlig på rydding, så jeg har jobbet med å bli bedre på det. 

Jeg har egentlig rydde og vaskemani, men av diverse årsaker ikke orket å følge opp en stund før jul. Nå skrøyt jeg av meg selv for at jeg endelig var meg selv igjen på dette. Hans kommentar var da "du kjefter veldig mye for tiden da." 

Det var seint på torsdag kveld, han var trøtt og ville ikke gi nærmere forklaring. Jeg kjenner meg veldig lite igjen i kommentaren, men den gikk hardt innpå meg. Jeg følte meg som verdens dårligste kjæreste og tenker at det er pga meg han har rømt litt fra livet hjemme i det siste. Hver helg i 6 uker har handlet om øl og fylla. Det har jo gjort meg irritert at alt han tenker på når helgen kommer er å drikke øl. Jeg er høygravid og livredd for å bli alene om alt. Angsten blir jo bare sterkere jo mer han rømmer. 

Nå føler jeg meg så lite verdt i forholdet her at jeg natt nummer to sitter våken i stua. Jeg orker ikke en gang å ligge ved siden av han. Jeg orker ikke å ta opp dette med han heller, for jeg får jo alltid skylden for at det er slik. 

I tillegg sliter jeg med tillit til han. Jeg tror selv at siden han aldri roser meg for noe ved meg, kun trykker meg ned, så har jeg ikke tillit til at han faktisk vil ha meg. På sitt utseende, sin karakter og hans person så er han min drømmemann. Jeg tviler veldig på at jeg er hans drømmedame. Jeg føler meg bare som "kjekk å ha." Så hver helg sitter jeg med klump i magen fordi jeg vet at han skal drikke. Da ender jeg med å lage drama for å prøve å ha noe slags kontroll. Jeg føler at om jeg slipper opp kontrollen så er han utro. 

Jeg elsker følelsen når jeg og han er sammen om ting. Det blir bare sjeldnere mellom hver gang nå, fødselen nærmer seg og jeg føler meg mer og mer alene. Jeg aner ikke hvordan jeg skal ta dette med han. Nå har det som sagt blitt så ille at jeg ikke takler å sove ved siden av han. Samtidig føler jeg veldig på at jeg er problemet i forholdet. 

Anonymkode: 929d2...9a9

[MarieLo]

Løp. Dette er jo åpenbart ikke et bra forhold.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, MarieLo skrev:

Løp. Dette er jo åpenbart ikke et bra forhold.

Pga meg?

Anonymkode: 929d2...9a9

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg blir kontrollerende av at han trekker seg unna. Han var en bedre kjæreste før jul enn han har vært nå før fødsel. 

Anonymkode: 929d2...9a9

[Cinnamondiva]

Vel, ikke ta ting innpå deg. Han er jo en drittsekk mot deg jo. Høres ut som om han bare trykker deg ned. Nei du fortjener nok en mye bedre mann og det tror jeg du får til å få. Her er de tikke du som er problemet, men det er faktisk han som er det. Sett ned foten og si at nok er faktisk nok. Han får begynne å skjerpe seg og ta litt mer ansvar. Og du fortjener en mye bedre kjærlighet enn det der. Ikke la deg bli tråkket på. Det beste rådet jeg vil gi er å bare gjøre de slutt med han og finne deg en bedre mann for deg selv og barnet ditt. 😇😇den ekte kjærligheten er nok for deg. Bare vær tålmodig og vent.😇

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Cinnamondiva skrev:

Vel, ikke ta ting innpå deg. Han er jo en drittsekk mot deg jo. Høres ut som om han bare trykker deg ned. Nei du fortjener nok en mye bedre mann og det tror jeg du får til å få. Her er de tikke du som er problemet, men det er faktisk han som er det. Sett ned foten og si at nok er faktisk nok. Han får begynne å skjerpe seg og ta litt mer ansvar. Og du fortjener en mye bedre kjærlighet enn det der. Ikke la deg bli tråkket på. Det beste rådet jeg vil gi er å bare gjøre de slutt med han og finne deg en bedre mann for deg selv og barnet ditt. 😇😇den ekte kjærligheten er nok for deg. Bare vær tålmodig og vent.😇

På mange måter så føles det som om jeg er problemet, men samtidig så kunne det vært bedre om han bare gjorde ditt og datt. Jeg vet at han mange ganger har kommentert ting han mener at jeg gjør feil. Jeg har endret mye ved meg selv, men det blir jo aldri bra nok. 

Anonymkode: 929d2...9a9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Pga meg?

Anonymkode: 929d2...9a9

Nei, pga den andre.

Anonymkode: 70db6...c6e

[AnonymBruker]

Jeg vil foreslå å taste inn "gaslighting" i Google og lese litt om det som en start. Hvis engelsken din er god, last ned en pdf av "Why does he do that" av Lundy Bancroft. Denne karen du er med er ikke en bra fyr. Kom deg unna før han bryter deg helt ned (eller begynner å misbruke deg fysisk). Vil du virkelig at ungen din skal vokse opp og tro at dette er slik mormale, sunne forhold er?

Anonymkode: 6065e...cd8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil foreslå å taste inn "gaslighting" i Google og lese litt om det som en start. Hvis engelsken din er god, last ned en pdf av "Why does he do that" av Lundy Bancroft. Denne karen du er med er ikke en bra fyr. Kom deg unna før han bryter deg helt ned (eller begynner å misbruke deg fysisk). Vil du virkelig at ungen din skal vokse opp og tro at dette er slik mormale, sunne forhold er?

Anonymkode: 6065e...cd8

Det hender han presser seg til sex selv om jeg sier nei. Om jeg ikke vil så må jeg gå ut av rommet. 

Anonymkode: 929d2...9a9

[AnonymBruker]

Problemet er på en måte deg, nemlig at du finner deg i dette og synes selv at du ikke fortjener noe bedre. Jeg vil helt ærlig anbefale deg å flytte ut før fødselen. 

Anonymkode: 04cd8...8c5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er på en måte deg, nemlig at du finner deg i dette og synes selv at du ikke fortjener noe bedre. Jeg vil helt ærlig anbefale deg å flytte ut før fødselen. 

Anonymkode: 04cd8...8c5

Jeg føler meg virkelig låst økonomisk blant annet her. Uten han har jeg ingen andre. 

Anonymkode: 929d2...9a9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg virkelig låst økonomisk blant annet her. Uten han har jeg ingen andre. 

Anonymkode: 929d2...9a9

Så heldig for deg at vi har en velferdsstat der man ikke trenger å være økonomisk avhengig av et annet menneske!

Anonymkode: 04cd8...8c5

[AnonymBruker]

Hvis dere begge har hatt en dårlig barndom kan den dårlige dynamikken handle om redsel for hvordan livet blir når barnet kommer. 

Anonymkode: c6ad4...578

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere begge har hatt en dårlig barndom kan den dårlige dynamikken handle om redsel for hvordan livet blir når barnet kommer. 

Anonymkode: c6ad4...578

Jeg blir mer og mer redd for å bli alene om alt siden han viser endel egoistiske tegn. Han har selv sagt et par ganger at han sliter mer med selvtilliten enn jeg tror. Og at han er redd for hvordan han skal fungere som pappa. Vet ikke hva han legger i det. 

Anonymkode: 929d2...9a9

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har selv sagt et par ganger at han sliter mer med selvtilliten enn jeg tror. Og at han er redd for hvordan han skal fungere som pappa. Vet ikke hva han legger i det. 

Anonymkode: 929d2...9a9

Disse tankene hans bør han ta tak i før barnet kommer. 

Har du/dere kontakt med jordmor? 

Anonymkode: c6ad4...578

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Disse tankene hans bør han ta tak i før barnet kommer. 

Har du/dere kontakt med jordmor? 

Anonymkode: c6ad4...578

Jeg har det ja. Han er mer typen til å se hvordan det går og tar tak om han ikke fungerer senere. Han vet jo ikke hva han går til så det er jo ikke lett å ta tak for han ser det. 

Anonymkode: 929d2...9a9

[Apis]

Råder deg til å ta opp disse tankene og følelsene med helsesøster neste gang du er på kontroll pga graviditeten. Sånn umiddelbart høres det ut som om du må jobbe med selvfølelsen din TS. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det ja. Han er mer typen til å se hvordan det går og tar tak om han ikke fungerer senere. Han vet jo ikke hva han går til så det er jo ikke lett å ta tak for han ser det. 

Anonymkode: 929d2...9a9

Jo, det er forsåvidt greit det. Men jeg synes ikke det er greit at han drikker hvis du er høygravid. Man vet aldri sikkert når ungen kommer. 

Anonymkode: c6ad4...578

[AnonymBruker]

Syns det høres ut som psykisk vold du blir utsatt for!

Anonymkode: 49962...8e5

[AnonymBruker]

Det er klassisk å begynne å tvile på seg selv i et sånt forhold, det er også vanlig å prøve å endre seg "til det bedre" fordi man begynner å tro på at det er en selv som er problemet. Men man klarer aldri å oppnå kravene til partneren, man blir fortsatt trykket ned, ydmyket og latterliggjort. Man går rundt på nåler og venter, samtidig som man blir en skygge av seg selv.

Jeg levde i et sånt forhold og nå, 9 år etter at jeg kom meg vekk er jeg fremdeles påvirket av det. Jeg hadde en dårlig oppvekst i tillegg, og selv om jeg trodde jeg var blitt sterk og uavhengig av det var jeg egentlig et lett offer pga dårlig selvtillit og selvbilde. 

Anonymkode: 69021...b8d