trist

[Gjest triste meg]

Jeg er alltid så trist. Klarer ikke å glede meg over noe. Er bare lei, lei av hele livet. Angsten og depresjonen min er så stor og vond. Det er så vondt inne i meg. Fryktelig vondt. Dette har vart i flere år, kanskje de siste ti årene. Jeg har gått til mange forskjelle behandlere og medisiner uten å merke noe bedring. Og jeg blir bare enda mere depremert av at jeg ikke blir noe bedre. For hver dag som går, jo mere gir jeg opp.

For hvor lenge orker jeg å håpe på noe bedring når jeg har håpet på bedring i ti år. ? Jeg er nå 18 år.

[Gjest seroxata]

Dette høres ut som noe jeg kunne skrevet for et par år siden... Og jeg vet hvor utrolig hardt det er, og hvor mørkt alt virker! Du sier du har gått til forskjellig behandling, og medisiner?

Har du følt at psykologen din har vært der for deg? at de lytter, og tror deg? vet av erfaring at mange psykologer rett og slett ikke "passer" for alle, og for at behandling skal gi fremgang, så må det klikke!

Eventuell gruppeterapi? jeg har vært borti det, og de var faktisk veldig bra! problemet var at jeg var en god del friskere enn de andre, så jeg hadde ikke så mye utbytte av den, men det er faktisk ikke så ille som jeg h adde trodd..

Nå vet ikke jeg årsakene til din angst og depresjon, men uansett, noe behandling burde finnes der ute!

Jeg trodde i flere år at jeg aldri kom til å få noe glede ut av livet mitt igjen, men den dag i dag, så føler jeg meg friskere enn siden jeg var 8!

Så det er håp..

Jeg vet ikke hva jeg kan bidra helt med, men ville bare si at du ikke er alene her i verden, og om du har noe som helst du lurer på, så kan jeg prøve å svare så godt jeg kan..

:trøste: