"den beste gaven et barn kan få er søsken"

[AnonymBruker]

I tråder som omhandler søsken vs enebarn kommer påstanden som jeg bruker i denne trådens tittel. Er du enig i at den beste gaven er et søsken? Hva hadde du foretrukket av følgende scenarier:

1. Ha et søsken + foreldre som er utslitte, null overskudd, dårlig økonomi, og pga utmattelse krangler foreldrene og kanskje går fra hverandre, og får nye partnere. Kanskje nye familiekonstellasjoner oppstår. Mine, dine, våre barn osv. Endel bråk og konflikter.

2. Være enebarn + ha foreldre som har god tid, god økonomi, trioen reiser til ulike kontinenter sammen i skolens ferier. I helgene inviteres barnets venner med på turer, kino, svømmehall osv. Foreldrene krangler nesten aldri og har mye kjærlighet og omsorg ovenfor hverandre og sønnen/dattera si. 

Hva synes du er best?

Anonymkode: 0408d...97c

[Gjest Dorey]

Du legger jo opp til at scenario med enebarn skal være best? 

[AnonymBruker]

Selvsagt nr. 2, av de alternativene, men jeg mener det finnes andre scenarier 😅

Er både positive og negative sider ved søsken, selvsagt, men jeg ville aldri byttet mine mot feks bedre økonomi da vi var små. Jeg har hatt stor glede av mine 2 eldre søsken, og har, selv i dag, som 34-åring 😅 

Anonymkode: 50d0e...023

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tråder som omhandler søsken vs enebarn kommer påstanden som jeg bruker i denne trådens tittel. Er du enig i at den beste gaven er et søsken? Hva hadde du foretrukket av følgende scenarier:

1. Ha et søsken + foreldre som er utslitte, null overskudd, dårlig økonomi, og pga utmattelse krangler foreldrene og kanskje går fra hverandre, og får nye partnere. Kanskje nye familiekonstellasjoner oppstår. Mine, dine, våre barn osv. Endel bråk og konflikter.

2. Være enebarn + ha foreldre som har god tid, god økonomi, trioen reiser til ulike kontinenter sammen i skolens ferier. I helgene inviteres barnets venner med på turer, kino, svømmehall osv. Foreldrene krangler nesten aldri og har mye kjærlighet og omsorg ovenfor hverandre og sønnen/dattera si. 

Hva synes du er best?

Anonymkode: 0408d...97c

Håper ikke at foreldre som skilles pga at to barn sliter dem ut skaffer seg nye partnere med barn fra før, og får enda flere.

Anonymkode: c797e...5fb

[SPOCA]

2.

Men så er jeg enebarn selv og har hatt en god og lykkelig barndom. 

Og det er jo sjeldent enten eller da. Man kan være en lykkelig familie med og uten søsken. Og man kan være en ulykkelig familie med og uten søsken. Det handler jo om at foreldre har tid, overskudd og gir masse kjærlighet og omsorg uavhengig av om man har søsken eller ikke.

Tenker det er fordeler og ulemper med alt.

Det er mange fordommer mot enebarn, dessverre, og jeg har selv opplevd flere av dem. Det kan være litt frustrerende. Nei, jeg har aldri vært ensom. Jeg har aldri savnet søsken, og ja - jeg deler gjerne (selv om jeg ikke har søsken). Jeg er ikke spesielt bortskjemt (eller, bortskjemt på kjærlighet som mamma sier). Og jeg trives faktisk som enebarn.  

Endret 19. juni 2020 av SPOCA

[AnonymBruker]

Hehe, så det er faktisk antall barn som bestemmer hvorvidt man krangler mye og skiller seg? Økonomien også, går rett i dass etter nr 2?

"Beklager vennen min...men pappa og jeg skal skilles. Det er ikke din feil. Det er lillebroren din sin feil!"

Anonymkode: 01d08...21e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Dorey skrev:

Du legger jo opp til at scenario med enebarn skal være best? 

Bare lufter noen av mine egne observasjoner oppigjennom årene. Mine venner og bekjente som er skilt/gått fra hverandre har flere enn ett barn. Noen av dem har sagt at forholdet ikke taklet stresset etter at søskenet ble født  Flere av dem har nye partnere, og noen av dem har store konflikter med partnerens ex, eller med stebarna. 

Mens familiene med enebarn lever tilsynelatende harmonisk, og jeg kjenner ingen "enebarn-foreldre" som har gått fra hverandre.

Det jeg stusser over er påstanden om at søsken er den beste gaven. Er det ikke en enda bedre gave å ha begge foreldrene i samme hus som elsker hverandre?

Ts

Anonymkode: 0408d...97c

[AnonymBruker]

Scenario nr 1 er akkurat det som skjedde i min familie. Har 0 kontakt med halvsøsken og stefar i dag. Skulle ønske jeg forble enebarn, og planlegger derfor å kun få et barn selv.

Anonymkode: 7c2e3...de6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg stusser over er påstanden om at søsken er den beste gaven. Er det ikke en enda bedre gave å ha begge foreldrene i samme hus som elsker hverandre?

Men dette er jo en falsk motsetning. 

Anonymkode: cb1d5...9cd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, så det er faktisk antall barn som bestemmer hvorvidt man krangler mye og skiller seg? Økonomien også, går rett i dass etter nr 2?

"Beklager vennen min...men pappa og jeg skal skilles. Det er ikke din feil. Det er lillebroren din sin feil!"

Anonymkode: 01d08...21e

Du tenker ikke at flere barn kan føre til at man blir utslitte, som igjen fører til at konfliktnivået kan øke, som igjen kan føre til brudd?

Anonymkode: 0408d...97c

[AnonymBruker]

Ikke et realistisk scenario. Ville tatt sjansen og gått for søsken likevel. Mine to barn har utrolig stor glede av hverandre og et sterkt søskenbånd. Dessuten er det enklere med to barn enn ett. De leker sammen, holder hverandre med selskap og savner hverandre når de er borte fra hverandre, i hvert fall enn så lenge. 4 og 6 år 

Anonymkode: 2055c...9b9

[MFO]

Jeg har et annet scenario til deg, som jeg tror mange kjenner seg igjen i;

Foreldre som samarbeider godt og elsker hverandre, som trives med å være sammen med barna sine, og som har vurdert det økonomiske aspektet i det å få flere barn. Begge med fast og god inntekt, og et hus fult med kjærlighet og (tro det eller ei) krangling så sjelden at det nesten er kjedelig. Hverdag med søsken rundt seg hvor man opplever å finne samhold og felles interesser i hverandre. 

[AnonymBruker]

Du glemmer et element fra scenario 2:

Foreldrene går bort og «barnet» (som da forhåpentligvis er voksent, men dessverre ikke alltid) står igjen uten nær familie. 
 

Anonymkode: d4a9a...bfb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du glemmer et element fra scenario 2:

Foreldrene går bort og «barnet» (som da forhåpentligvis er voksent, men dessverre ikke alltid) står igjen uten nær familie. 
 

Anonymkode: d4a9a...bfb

Tja, et enebarn lever ikke nødvendigvis i ensomhet. Han/hun vil kanskje få en partner og egne barn i voksen alder. De som har søsken har ingen garanti på at søskenet vil hjelpe med gamle foreldre ettersom det hender at folk flytter til andre land/annen landsdel osv.

Anonymkode: 0408d...97c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, MFO skrev:

Jeg har et annet scenario til deg, som jeg tror mange kjenner seg igjen i;

Foreldre som samarbeider godt og elsker hverandre, som trives med å være sammen med barna sine, og som har vurdert det økonomiske aspektet i det å få flere barn. Begge med fast og god inntekt, og et hus fult med kjærlighet og (tro det eller ei) krangling så sjelden at det nesten er kjedelig. Hverdag med søsken rundt seg hvor man opplever å finne samhold og felles interesser i hverandre. 

Ja, dette er et veldig hyggelig scenario 😊

Ts

Anonymkode: 0408d...97c

[AnonymBruker]

Eksemplene dine er veldig svart/hvitt. Normalt fungerende foreldre bør klare 2-3 barn uten å være helt utslitte, på en måte som er veldig synlig for barna, til enhver tid (selv om de er det innimellom) og ha dårlig økonomi etc. Jeg har vokst opp i en stor søskenflokk, og må innrømme at jeg basert på egne erfaringer ikke syns noe om å få mange barn. Jeg syns dog det er å foretrekke å ha 1-2 søsken. Aller helst 2.

Anonymkode: 6505a...cbe

[AnonymBruker]

Ts- hvis dere ikke ønsker flere barn, lar dere være:) 

Anonymkode: bb38b...7b4

[stan]

Søsken er noe man har livet ut. Ikke bare i barneårene. 

Nå som foreldrene er borte er søskene der fortsatt. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts- hvis dere ikke ønsker flere barn, lar dere være:) 

Anonymkode: bb38b...7b4

Dette er ikke en tråd hvor jeg prøver å få innspill rundt min egen situasjon. Jeg ønsker bare en diskusjon rundt det som er trådens tittel 😊

Anonymkode: 0408d...97c

[AnonymBruker]

Du kommer jo med to scenarioer hvor det ene høres ut som himmel og det andre helvete 😅

 Jeg har to barn, og elsker det. Er ikke utslitt og har god tid til begge to. Vurderte lenge før vi valgte å få et til.

Når det er sagt så syns jeg ikke nødvendigvis utsagnet i tittelen stemmer heller. Jeg har selv to søsken. Det ene har jeg ikke noe særlig kontakt med, vi har ingen kjemi og jeg føler meg ikke noe nærmere han enn hvem som helst av andre bekjente.

Min andre bror er veldig nær en og jeg anser han som en god venn. Men det er jo flaks. Det er jo null garanti for at barna i det hele tatt kommer overens.

Anonymkode: e42d7...38d