Trenger å løfte meg opp. Skjerpe meg og slutte å gråte.

[AnonymBruker]

Fant ut jeg er lengre på vei enn antatt og å gjennomføre abort vil bli ubehagelig, egentlig ville jeg beholde men mannen gikk ifra meg egentlig over en dum krangel. Jeg sliter med humøret mitt og har ikke direkte vært lett å ha med å gjøre, mye kvalme og oppkast. Konstant trøtt. Han gikk fra meg nå og det sjokkerte meg over hvor lite skulle til for han sluttet å elske meg. Vi er gift, nå vil han skilles men ønsker barnet. Jeg gjør ikke annet enn å sove og gråte om dagene. Fått sovemedisin av legen. Orker ikke å spise, dusje, ingen som orker å høre på «sytet mitt» så holder det for meg selv.. begynner å bli så lei og sliten nå. Forestiller meg at barnet er syk pga meg, at barnevernet vil gripe inn og ta babyen .. abort hadde vært det beste men blir så inmari vondt også ... vil bare slutte å gråte og ta meg sammen

Anonymkode: 3c243...0e4

[AnonymBruker]

Har du ikke noen venninner å prate med? Eventuelt en mamma eller søster? De som er der for deg vil virkelig høre på "sytet" ditt om og om igjen om det er det som hjelper deg! Ikke vær redd for å plage andre, hadde ikke du ville stilt opp for dine venner og familie om de var i din situasjon?

 

Anonymkode: f8d63...d86