Tar meg nær av alt mulig

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en person som bryr meg om hva andre tenker. Men tidligere har det gått fint, men nå i det siste merker jeg at jeg tar meg mye mer nær av ting som skjer. Hele dagen min kan liksom bli ødelagt av en hendelse som jeg går å tenker på resten av dagen. 
Akkurat nå lever jeg i en veldig travel hverdag. Har en syk sønn som jeg har pleiepenger for, derfor har jeg ikke vært på jobb på to år, har mange avtaler og møter og oppfølging med sønnen min hver uke og det suger energi. Har i tillegg to andre barn og en mann som jobber borte. Jeg er så utslitt og nedkjørt noen dager.. men så tar jeg meg sammen og fortsetter, så går det greit en stund til. Sønnen min skal begynne i barnehagen om noen mnd, og da kan jeg jobbe igjen.. heldigvis.

 

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan slutte å ta med nær av ting? Jeg tenker alltid det verste... vennene mine møtest av og til uten å invitere meg, og det kan ldelegge mange dager for meg, gjøre meg veldig usikker osv... vi har en leieboer som ikke fikk til noe med tv-en sin for noen dager siden, og ringte til meg og var litt sur. Samboer fikk hjulpet henne, men nå nettopp hilste hun ikke på meg når jeg kom tilbake... det er et eksempel på ting jeg kan henge meg opp i.. da tenker jeg liksom: er hun sur fortsatt? Hvorfor hilste hun ikke? Hun hater meg sikker nå, osv osv... skjønner selv det er helt teit, men klarer ikke legge det fra meg. 
 

jeg er bare helt utslitt og lei av alt og alle..

Anonymkode: d3636...bd1

[AnonymBruker]

Så når vi er sammen, legger de babyene sine sammen på teppet og tar bilde.. men mitt barn gjør de ingen mine til å ville ha med.. han er 1 år eldre.. skjønner det er utrolig teit å bry seg om, men det er sånt jeg tenker på.

 

TS

Anonymkode: d3636...bd1

[AnonymBruker]

Høres ut som om du er deprimert. Jobbet selv i butikk og hadde samme typen tanker. Kognitiv behandling hos psykolog hjalp meg. 

Anonymkode: 286e1...b11

[AnonymBruker]

Tror mange kan bli litt sånn etter lengre tid hjemme. 
 

jeg har blitt flink til å ikke bry meg, og det er deilig. Min strategi er å kartlegge situasjonen: noboen hilser ikke, hvorfor? Jeg tenker at naboen har en dårlig dag, så jeg smiler og hilser uansett. Kanskje naboen ikke tåler trynet mitt, men hva så? Mitt liv påvirkes lite av at en relativt ukjent person ikke liker meg. Det finne folk jeg heller ikke liker... 

mitt råd er å ikke legg alt på deg selv, det kan fort væte andre faktorer som spiller inn. 

Anonymkode: f6256...16d

[AnonymBruker]

Om ditt barn er ett år eldre, vil han for de «perfekte» ødelegge motivet, ikke fordi han er seg, og han er din - men fordi han er ett år eldre. Han kan jo reise seg og gå vekk, mens eg baby ligger der og venter. 

Anonymkode: f6256...16d

[AnonymBruker]

Prøv å gi litt faen.. hvem bryr seg?? Uansett hva folk tenker - så har ikke du kontroll på det. Å bruke masse energi på å lure på hva andre tenker om deg er totalt bortkastet.. de som liker deg vet du hvem er, resten er igrunn ikke så nøye med 

Anonymkode: 8ac9d...d9c