Min sønn på 16 år sitter Makten

[AnonymBruker]

Ordla meg kanskje litt feil. Men skal prøve å forklare hva jeg mener.

Jeg har en sønn på 16 år, som er en rolig og fornuftig gutt. I alle år så har han hatt gode kompiser. Og jeg ser at kompisene hans er veldig glad i han og hiver seg på samme trening og aktiviter som han begynner på med. 

Han er nok ikke helt klar over dette selv, men han har en god innflytelse på disse kameratene sine. Og mødrene er veldig glade for at disse er kamerater. 

Men opp igjennom årene som har gått, spesielt de siste årene så har jeg fått noe bekymringer fra andre mødrer om sine egne sønner. Der dem neste håper på at min sønn kan bli kompis med deres sønner. 

Min sønn har aldri vært sjølvgod. Ikke har han noe spesielt drag på damene enda (han har ett flott utseende, men ser det ikke selv). Men  han viser kanskje trygghet, er raus, Glimt i øyet og tilpasser seg det meste. Og skoleflink.

Så nå har jeg snakket mer med sønnen min at det er flere bekjente av han som nå sliter. De har få eller ingen venner. De sitter mye inne å gamer. De har droppet ut sv idretten. Foreldrene nevner ofte navnet på sønnen min at han er en kjekk og ordntlig fyr  og hvorfor de ikke henger med han.. 

Jeg blir utrolig stolt av å høre dette, men har så fryktelig vondt av disse andre guttene på 16 år som burer seg mer og mer inne ..,

Som jeg sa til min sønn i dag er du sitter kanskje på makta, selv om du ikke er klar over det. Så er det kanskje du som kan gjøre en forskjell. Neste gang du ser han eller han så si hei til han. Kjekt å se deg. Vil du finne på noe?  Bare de ordene kan være med å endre ett persons liv. 

Hvordan hadde dere tatt dette videre? Hadde dere pushet mer på deres egen sønn at han må inkludere andre? 

Han har  ingenting i mot disse guttene, men i følge han selv så har han nok kamerater . 

Anonymkode: e8b95...566

[AnonymBruker]

Min sønn har selv vært venneløs og opplevd mobbing, men er nå en av de mest populære gutta. Hans historie gjør at han er veldig opptatt av å inkludere og være vennlig med alle, men selv om man kan skjønne at man har et sosialt ansvar når man er 16 år (han er også det), så må det et lite initiativ til andre veien også. De som har falt ut har i stor grad trukket seg ut, og når de svarer negativt på initiativ noen ganger blir det til at resten gir dem litt opp. 

Gjengen min sønn er i er stor, og det er alltid plass til flere. Det er egentlig bare å henge seg med. De ekskluderer ingen, og noen ganger blir de 4 og andre ganger 25, fordi de som vil være med er velkommen. Det er venner og venners venner, og eneste kriteriet for å være med er å bli med. Gutter er gjerne greie slik. 

Likevel, jeg føler ikke at jeg kan pålegge gutten å mase på dem som ikke selv tar initiativ, og som han og andre kanskje har bedt med noen ganger, med negativ respons. 

Jeg ville sagt til slike mødre at jeg vet at også deres sønn er velkommen med, men de bør oppmuntre sine sønner til å ta initiativ og vise ønske om å bli med. De må være litt på for å være med selv. Slike guttegjenger er ofte utflytende og åpne, men de har ikke tid og tålmodighet til å lokke og mase på dem som ikke virker interessert. 

"Skal på banen/stranden" sier gjerne min sønn, men vet gjerne ikke hvem som vil komme dit og hvor mange de blir, for det er litt "vil du være med så heng på" aktiviteter det går i, og det deles gjerne på sosiale medier, er ikke personlige invitasjoner. 

Altså må man selv være på for å bli med, og kan ikke vente på eller forvente at noen personlig skal dra deg med. Iallefall ikke om de har sagt nei til en del/aldri møter opp. 

Så jeg hadde gjerne nevnt for min sønn at det hadde vært kjekt om de forsøkte å få med seg den eller den også, men informert slike mødre om at de må oppmuntre sine sønner til å bli med på ting, for jeg vet at gutta kan være greie og spørre personlig et par ganger, men det er liksom ikke slik det fungerer generelt. Det nevnes, det spres litt tilfeldig, så møter man opp om man ønsker, og dess mer man er med på dess mer blir man regnet med og husket på. 

Jeg har to gutter (en eldre også), og i den alderen er jenter gjerne en fast gjeng. Akkurat den og de er mine venner. Gutta er en utflytende flokk, der de som møter er med, om det er 4 eller 25 stk. Det er stadig nye navn, for folk henger seg med, og det må de bare gjøre. 

Noen er selvfølgelig nærere enn andre, men her er det iallefall ikke slik at noen ikke er velkommen med, med mindre de oppfører seg ufint.

Det er noen få som har utelukket seg selv på den måten. Det er ikke de passive, det er noen litt tøffe og aggressive, som stort sett henger med litt eldre gutter. Bøllete oppførsel mot noen i flokken er egentlig eneste som fører til "rødt kort" i forhold til å være velkommen med. 

Anonymkode: 2b06a...19b

[Gjest O.G.]

Vil ikke din sønn være omgangsvenn med disse fyrene så skal han ikke det, men for all del han bør hilse på dem når han treffer dem.

[AnonymBruker]

Du er en flott mamma! Flere burde være som deg! Det trengs! 

Anonymkode: 5b101...fd5

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her må du også fortelle disse mødrene at de også har makt fortsatt. 
De kan hjelpe tenåringene sine med å finne på ting og bli med på ting som ikke involverer å sitte inne og spille. 
Spiller de med andre i nærområdet, eller folk de har blitt kjent med på nett (som kan bo hvor som helst). 

Ser ungdommen her gjennom korona ble flinkere til (etter litt lettere voksenpress) å avtale på nett at "nå møtes vi ute og finner på noe" istedenfor å bare sitte inne og spille. 
De finner på ting, og så henger de som har lyst seg på. 

Vi har også slitt med en som ofte "ikke ble inkludert" og som en tidligere her skriver, det var ikke at de andre ikke ville ha med. Det var vår som var dårlig til å bli med når tilbudet var der. 
Vi snakket om dette sammen, og ble enige om at han hang seg mer med når de andre fant på noe. Og dermed kommer også spørsmålet oftere og oftere. 

Vi har også erfaring med at ungdom lett avtaler ting mens de er ute. Som mens de er på sykkeltur, så avtaler de å møtes for grilling dagen etter. Da inviterer de ikke alltid med de som ikke ble med på sykkelturen. Ikke fordi de vil ekskludere, men fordi avtalen ble gjort der og da. 

Fint at du snakket med sønnen din om å tenke over og være åpen for å inkludere. Men ut over det, så synes jeg det blir mye press på sønnen din hvis han skal tvinges til å bruke masse tid på noen som egentlig ikke er vennene hans, ikke fordi han ønsker det, eller de har noe til felles, men fordi mødrene til de andre "tror han hadde vært god innflytelse". 

Anonymkode: 1ef3e...1a2