Husredd..

[AnonymBruker]

Hei. 
Jeg er en person som er ekstremt husredd. Jeg har alltid vært redd for å være hjemme alene, redd for å kikke ut vinduene når det har blitt mørkt og slikt. Det er ikke sånn at jeg ikke takler det i det hele tatt og trenger mennesker rundt meg konstant, men oftest..det er en klump med angst der hele tiden. Sitter feks ikke i stuen etter det er blitt mørkt med mindre jeg har gardinene igjen, lufter aldri med vinduene oppe med mindre barnesikringen er på.. låser alltid, slike ting. Når jeg er alene vell og merke. Det er ikke gjenferd og det overnaturlige som skremmer meg, er veldig glad i skrekkfilm feks:-) men jeg er redd for mennesker, det er frykt for å bli ranet eller drept. 

til nå har jeg bodd i blokk, og det har vært perfekt. 2 etasje, mennesker rundt meg, flere dører man må igjennom for å komme til meg. Men nå skal jeg altså flytte inn i hus. Samboeren flytter inn senere enn meg grunnet jobb som betyr at jeg blir boende i et hus alene i ukedagene i hvertfall 6 måneder. Og jeg får helt vondt i magen av tanken... jeg veksler mellom å glede meg såå til et eget hjem endelig, og til å hylgråte for jeg får så vondt i magen av tanken. Jeg har 2 hunder og barn, og frykten for at noe skal skje de eller meg er så sterk.... kveles nesten av den 😓 

noen som har slitet med det samme? Har du kommet deg over det? hva hjalp? føler meg så dum og tett... blir ikke møtt med mye forståelse av mennesker rundt meg, de skjønner ikke helt hvor redd jeg er. Og det forstår jeg jo. Jeg er 27 og burde klare å være alene hjemme uten å ville grine 😖 

Anonymkode: d69c8...da6

[AnonymBruker]

Dette er angst. Har hatt det slik i noen perioder. Vet du hvorfor du er redd?

Anonymkode: 3b568...c43

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Det er angst ja, som vedkommende over nevner. Jeg har ingen gode råd dessverre. Annet enn å snakke med noen om det. Få hjelp til noen gode strategier for å snu tankene. 

Anonymkode: f7bfe...8c8

[AnonymBruker]

takk for svar:-)❤️

jeg har også holdt en knapp på angst. Det går i perioder, frykten er alltid der men hvor redd jeg er går litt opp og ned. Jeg syntes det er lettere om sommeren, det er lysere da. Ifjor høst tok jeg kontakt med fastlegen angående psykolog, da var det så ille at jeg ikke ville gå ut med hunden etter det hadde blitt mørkt. Samboeren måtte gå morgen og kveld, jeg var for redd. Jeg har sluttet å lese avisene for det skremte meg så mye med alt som skjer i verden. 😓  Det har tatt tid å komme igang etter henvisningen, ventetiden er lang men jeg er endelig i kontakt med en psykolog og tenker at jeg skal ta opp dette.

Jeg vet ikke helt hva som gjør at det er slik.. har hatt en trøblete oppvekst, kanskje det ligger noe der? Usikkerhet og vold. Men har aldri opplevd et innbrudd eller noe slikt.. jeg syntes det er ekkelt å være så redd i eget hjem så håper jeg kan få litt hjelp med det:) 

Anonymkode: d69c8...da6

[AnonymBruker]

Jeg er som deg! Og i tillegg er jeg redd for spøkelser og ånder. Huff. Er 32 år, forresten.

Har samme historie som deg. Bodde i blokk og det gikk fint. Nå bor jeg horisontaldelt bolig med naboer under meg. Mannen min jobber i rotasjon, så jeg er en del alene hjemme. Flyttet inn der for 1,5 år siden, og i begynnelsen hadde jeg en del angst da jeg sov alene. Opplevde angstanfall, og det har jeg også opplevd tidligere. Jeg begynte å gå i terapi. Hadde også en del ting fra barndommen jeg trengte å snakke om.

Jeg kom over det, rett og slett. Det å snakke om frykten gjorde den litt mindre. Tar virkelig tak i meg selv og prøver å tenke "Se så fint det gikk. Ingenting å være redd for!" Jeg er litt nervøs når naboene er bortreist og jeg er helt alene i huset, men så langt har det gått fint.

Du klarer det!

Anonymkode: 141d1...2c3

[AnonymBruker]

Jeg slet veldig med dette før pga en fortid med en voldelig eks og det gjorde at jeg ble redd for å være alene hjemme, og redd for mordere, psykopater eller eksen min skulle ta meg. Jeg tok dette opp med psykolog og hun fortalte meg at du må prøve å tenke annerledes og sannsynlighet. Eksempel hvis du hører en lyd så tenker man ofte med engang at det er noe farlig i huset, men heller tenk at det er sannsynlg bare en katt utenfor eller huset som lager lyder pga vind ute. Mitt beste tips til deg er å prøve ikke tenk det værste som kan skje og heller tenk sannsynlighet. Hva er sannsynlighet at noen skal oppsøke akkuratt ditt hjem? Veldig liten sannsynlighet. 

Anonymkode: 673ca...d49

[Gjest theTitanic]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 
Jeg er en person som er ekstremt husredd. Jeg har alltid vært redd for å være hjemme alene, redd for å kikke ut vinduene når det har blitt mørkt og slikt. Det er ikke sånn at jeg ikke takler det i det hele tatt og trenger mennesker rundt meg konstant, men oftest..det er en klump med angst der hele tiden. Sitter feks ikke i stuen etter det er blitt mørkt med mindre jeg har gardinene igjen, lufter aldri med vinduene oppe med mindre barnesikringen er på.. låser alltid, slike ting. Når jeg er alene vell og merke. Det er ikke gjenferd og det overnaturlige som skremmer meg, er veldig glad i skrekkfilm feks:-) men jeg er redd for mennesker, det er frykt for å bli ranet eller drept. 

til nå har jeg bodd i blokk, og det har vært perfekt. 2 etasje, mennesker rundt meg, flere dører man må igjennom for å komme til meg. Men nå skal jeg altså flytte inn i hus. Samboeren flytter inn senere enn meg grunnet jobb som betyr at jeg blir boende i et hus alene i ukedagene i hvertfall 6 måneder. Og jeg får helt vondt i magen av tanken... jeg veksler mellom å glede meg såå til et eget hjem endelig, og til å hylgråte for jeg får så vondt i magen av tanken. Jeg har 2 hunder og barn, og frykten for at noe skal skje de eller meg er så sterk.... kveles nesten av den 😓 

noen som har slitet med det samme? Har du kommet deg over det? hva hjalp? føler meg så dum og tett... blir ikke møtt med mye forståelse av mennesker rundt meg, de skjønner ikke helt hvor redd jeg er. Og det forstår jeg jo. Jeg er 27 og burde klare å være alene hjemme uten å ville grine 😖 

Anonymkode: d69c8...da6

Her er det en veldig åpenbar ting du kan gjøre for deg selv: slutt å se skrekkfilmer og filmer der folk blir jaktet på. Det gjør noe med hodet ditt selv om ikke reaksjonen kommer med en gang. 

[AnonymBruker]

Har det likt som deg TS. Har aldri likt å være hjemme alene, heller ikke som ungdom dersom foreldrene mine var vekkreist. Jeg foretrakk faktisk å sove ute på en benk i hagen 😬 Min mor er også litt husredd, og jeg husker fra jeg var helt liten at hun pleide å trekke for gardiner o.l. Hadde hun ikke snakket så mye om det, hadde jeg nok heller ikke lagt noe særlig merke til det. Forsøk for all del å ikke vise barna dine at du er redd, de plukker opp slikt på null komma niks.
 

Er mye hjemme alene, mannen er ofte vekkreist. Har små barn, og dobbeltsjekker alle dører og vinduer før jeg legger meg. Hver morgen jeg våkner er jeg glad jeg overlevde, samt at jeg strever med å slappe godt nok av før det begynner å lysne igjen. Da tenker jeg ‘det er så nært at folk begynner å stå opp nå, da gidder ingen bryte seg inn’ 🙈  Blir veldig fort skremt av smålyder, og roter meg inn i tankespinn. Jobber selv som psykolog, men har ikke klart å behandle meg selv enda 😂 

Anonymkode: c55c8...e68

[AnonymBruker]

1 time siden, theTitanic skrev:

Her er det en veldig åpenbar ting du kan gjøre for deg selv: slutt å se skrekkfilmer og filmer der folk blir jaktet på. Det gjør noe med hodet ditt selv om ikke reaksjonen kommer med en gang. 

Åpenbart  og jeg ser ikke filmer som kan virke for realitetsnært. Men jeg er veldig glad i filmer som Conjuring, The NUN, feks. Det er fjernt for meg og har ikke noen særlig innvirkning. Men det kan jo hende i underbevisstheten så kanskje det er best å satse fullt på komedier 😅 

Anonymkode: d69c8...da6

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. 
Det er fint å se at man ikke er alene. Har følt meg ganske dust til tider. 😥 

siden jeg er igang med psykolog håper jeg hen kan hjelpe meg med noen teknikker på å skru litt om på hvordan jeg oppfatter lyder og den paniske tankegangen som følger på. 
Jeg prøver å være så nøytral som mulig hjemme rundt barna, trekker bare for gardiner og låser som normalt. Dette har jeg gjort siden de var små så tror heldigvis ikke de ser på det som noe merkelig. Jeg løper ikke rundt i panikk, har den mer hylende på innsiden. Nå er jeg jo inne i en god periode, om man kan si det.. det er sommer og jeg bor i blokk så kjenner ikke så på det men merker det blåser seg veldig opp hos meg når jeg tenker på dette huset. Som jeg også flytter inn i sent på høsten hvor mørket kommer tidligere. Samtidig vil jeg ikke være «debby downer» og snakke for mye om det med samboeren min, da føler han kanskje jeg ikke vil bo der. 
 

men igjen, det var veldig godt å se at jeg ikke er alene ❤️ At det ikke er en så veldig urasjonell frykt å ha:) 

Anonymkode: d69c8...da6

[Gjest theTitanic]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har det likt som deg TS. Har aldri likt å være hjemme alene, heller ikke som ungdom dersom foreldrene mine var vekkreist. Jeg foretrakk faktisk å sove ute på en benk i hagen 😬 Min mor er også litt husredd, og jeg husker fra jeg var helt liten at hun pleide å trekke for gardiner o.l. Hadde hun ikke snakket så mye om det, hadde jeg nok heller ikke lagt noe særlig merke til det. Forsøk for all del å ikke vise barna dine at du er redd, de plukker opp slikt på null komma niks.
 

Er mye hjemme alene, mannen er ofte vekkreist. Har små barn, og dobbeltsjekker alle dører og vinduer før jeg legger meg. Hver morgen jeg våkner er jeg glad jeg overlevde, samt at jeg strever med å slappe godt nok av før det begynner å lysne igjen. Da tenker jeg ‘det er så nært at folk begynner å stå opp nå, da gidder ingen bryte seg inn’ 🙈  Blir veldig fort skremt av smålyder, og roter meg inn i tankespinn. Jobber selv som psykolog, men har ikke klart å behandle meg selv enda 😂 

Anonymkode: c55c8...e68

 

 Det er veldig sjelden noen bryter seg inn hos deg for å skade eller drepe deg.  Det rare er at du har valgt deg et yrke der du jobber med ustabile mennesker og får deres følelser rettet mot deg. Der er det en risiko for stalking, hevn og andre følelsesutbrudd. Men den er du villig til å ta. Så kommer du hjem og er redd for en tyv som bare vil ha ting. Du har egentlig de mentale verktøyene til å beholde roen og forbli nøytral nok til at tyven hadde tatt tingene og latt deg være. De aller færreste vil ha mord på seg om de ikke føler seg helt truet til å gjøre det. Innbrudd er sjelden og når det skjer så vil de ha ting. Pengene får du igjen på forsikringen. Det er veldig sjelden noen vil drepe tilfeldige personer i husene sine. 

Men angst er alt annet enn rasjonelt. 

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åpenbart  og jeg ser ikke filmer som kan virke for realitetsnært. Men jeg er veldig glad i filmer som Conjuring, The NUN, feks. Det er fjernt for meg og har ikke noen særlig innvirkning. Men det kan jo hende i underbevisstheten så kanskje det er best å satse fullt på komedier 😅 

Anonymkode: d69c8...da6

Det setter seg fast. Jeg så en film som barn om døde som stod opp av gravene sine og skulle ta noen som søke tilflukt i kirkebygningen. Det er temmelig urealistisk, og jeg ignorerer det men deg ligger i bakhodet når jeg går over kirkegården nattestid. (Må igjennom den på vei hjem) 

Anonymkode: 25d81...4be

[AnonymBruker]

1 time siden, theTitanic skrev:

 

 Det er veldig sjelden noen bryter seg inn hos deg for å skade eller drepe deg.  Det rare er at du har valgt deg et yrke der du jobber med ustabile mennesker og får deres følelser rettet mot deg. Der er det en risiko for stalking, hevn og andre følelsesutbrudd. Men den er du villig til å ta. Så kommer du hjem og er redd for en tyv som bare vil ha ting. Du har egentlig de mentale verktøyene til å beholde roen og forbli nøytral nok til at tyven hadde tatt tingene og latt deg være. De aller færreste vil ha mord på seg om de ikke føler seg helt truet til å gjøre det. Innbrudd er sjelden og når det skjer så vil de ha ting. Pengene får du igjen på forsikringen. Det er veldig sjelden noen vil drepe tilfeldige personer i husene sine. 

Men angst er alt annet enn rasjonelt. 

Jobber med det stikk motsatte av ustabile voksenpersoner, men det skremmer meg uansett ikke. Angst er jo irrasjonelt ja, så det gir ikke mening at noen skal komme og drepe meg på natta. Samtidig kommer gjerne tanken om at jeg KAN jo være den ene 000,5 prosenten det skjer med i året.. 😜 

Anonymkode: c55c8...e68

[AnonymBruker]

Jeg er litt slik sent på kvelden og nettene. Jeg var jo aldri hjemme alene før jeg ble voksen, foreldrene mine dro aldri noen plass så tror egentlig det er mest pga det. 

Jeg er livredd for innbrudd om nettene, før var jeg livredd spøkelser. Første natt alene ligger jeg våken halve natten, men etter det så legger jeg meg som andre netter. Nå er samboeren nesten aldri borte pga corona, så noe godt har det kommet ut av det. 

Skulle jeg vært alene i 6mnd så hadde jeg kjøpt meg et husdyr rett og slett for selskapet sin del. Vi hadde faktisk en katt på hybelen jeg bodde på i studietiden, og det hjalp veldig de gangene vi var alene hjemme der.

Jeg unngår skrekkfilmer bevisst pga dette. Tror jeg så grudge hver kveld i mange år etter jeg så den filmen. Så styr unna unødvendige skumle ting. Jeg bruker blant annet å ha på Disney Channel i bakgrunnen sent på kveldene når jeg er hjemme alene å ikke vil legge med enda 😂

Anonymkode: 3e95f...034

[AnonymBruker]

Jeg er også husredd, men det har blitt mye bedre. Min redsel er ikke så rasjonell som din bare, uten at jeg direkte er redd for spøkelser. 
 

Tips:

- det å ha et dyr i huset hjelper (men du skriver du allerede har hunder)

- ikke les skumle bøker eller se noe skummelt på film når du er alene, dette har hjulpet meg mye!

- hvis det er innbrudd du er redd for, vurder alarm
- jeg har lyset på i gangen utenfor soverommet... jeg har tidligere brukt nattlampe, så galt var det

Anonymkode: 97d27...c68

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobber med det stikk motsatte av ustabile voksenpersoner, men det skremmer meg uansett ikke. Angst er jo irrasjonelt ja, så det gir ikke mening at noen skal komme og drepe meg på natta. Samtidig kommer gjerne tanken om at jeg KAN jo være den ene 000,5 prosenten det skjer med i året.. 😜 

Anonymkode: c55c8...e68

Det er AKKURATT dette jeg også tenker! Hehe. Hva om jeg er den ørlille prosenten. Huset ligger også nederst i bakken og er starten på boligfeltet så det er meg de kommer til først om de skulle komme den veien. Og det er den følelsen som tar veldig overhånd 🥵 

 

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

e jeg vært alene i 6mnd så hadde jeg kjøpt meg et husdyr rett og slett for selskapet sin del. Vi hadde faktisk en katt på hybelen jeg bodde på i studietiden, og det hjalp veldig de gangene vi var alene hjemme der.

Kanskje dette er en god grunn for å endelig prøve å få igjennom forslaget om en litt større hund. Har til nå to Corgier. Ikke så store hunder men høye og mørke bjeff om en ukjent lyd skulle komme. Skremmer meg ofte mer enn nødvendig de også, men det føles godt å ha de og at de varsler. Heller det enn total stillhet om noe skulle skje mens jeg sover feks.. barna er vant til de og enser ikke så mye av bjeffinga når de setter igang heller:)

 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

- hvis det er innbrudd du er redd for, vurder alarm
- jeg har lyset på i gangen utenfor soverommet... jeg har tidligere brukt nattlampe, så galt var det

Alarm har jeg snakket med samboeren om og blitt enige om at vi går til innkjøp av. Dette må jeg nesten ha for å føle meg trygg. Jeg planla en periode å legge en telefon i hvert rom så jeg alltid hadde mulighet til å ringe politi, men la fra meg tanken da det føltes litt ekstremt.. har også sett på slike kameraer man kan sette opp ved inngangen som tar opp bevegelse utenfor. 
her er det også alltid lys i gangen og et lite lys på kjøkkenet om jeg skal ha vann ellernoe på natta.. hvis det er helt mørkt tør jeg ikke gå ut 😓

Anonymkode: d69c8...da6

[AnonymBruker]

I forhold til innbrudd, tror jeg de fleste tjuver går videre når de hører hundebjeff.. Er husredd jeg også, og ligger våken om natta og lytter etter lyder da hunden vår er med mannen på jakt om høsten. Er ellers mye hjemme alene med barn og hund, og finner trygghet og trøst i å se at det lyser og er folk hjemme hos naboene, og tror jeg har klart å unngå å overføre min frykt til barnet. Jeg kunne aldri bodd i et avsidesliggende hus uten andre hus i nærheten. 

Anonymkode: 1537c...adb

[Jytte]

En kollega på jobb var veldig husredd og sa at hund forverret det hele. De blir lyttende og hører den minste lyd. 

Har vel selv egentlig aldri vært husredd, det var mer til plage enn til glede når jeg fikk naboer i en tomannsbolig. Men, så ikke på grøssere. En film satte meg ut i flere år. Tror jeg har fortrengt hva filmen heter, den var grusom. Og jeg ble advart mot den...

Har hatt angst for ekser par ganger, men da har det jo vært noe konkret og de var ikke egentlig farlige. Det var like etter brudd og krangel. 

Sett på radio på lav lyd hvis du er redd for innbrudd. Bevegelses-sensorer som slår på lys utenfor er også effektiv, men som regel er det en rev eller et rådyr, eller en katt. Men, den vil garantert skremme bort ev. innbruddtyver. Innbrudd skjer ikke eller svært sjelden når noen er hjemme, da gjerne hos eldre som blir mistenkt å ha penger under madrassen. 

 

[Cata]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Angst er jo irrasjonelt ja, så det gir ikke mening at noen skal komme og drepe meg på natta. Samtidig kommer gjerne tanken om at jeg KAN jo være den ene 000,5 prosenten det skjer med i året.. 😜 

Såså, jeg har sett masse på "Investigation Discovery" og de aller fleste blir tross alt drept av noen de kjenner, så sjansen for at en uvedkommende skal bryte seg  inn og gjøre det er liten . 

Den fungerte kanskje ikke så jeg får prøve meg på mer konstruktivt innspill. Jeg er nemlig husredd selv. Det går bra i leilighet mens enkelte hus skremmer vettet av meg omtrent. 

Alarm som noen nevnte er en god ide. Da vet du at du får et forvarsel og kan ringe etter hjelp om noen bryter seg inn. Sikkerhetslenke på døra er heller ikke dumt. Når høstmørket setter inn er gode, tette gardiner til god  hjelp. Det man ikke ser skremmer en ikke fullt så mye og man slipper at noen med ett stirrer inn på en. (Er oppvokst i 1. etg i by og det skjedde faktisk flere ganger.) 

Lyd hjelper. Når jeg har vært i hus der jeg er husredd så hjalp det å ha på TV eller radio, evt musikk. Det som også er til god hjelp, men det kommer selvsagt an på hvordan planløsning og innredning er, er å ha godstolen plassert slik at du bokstavelig talt har ryggen mot veggen når du sitter der - altså at ryggen ikke vender mot dør eller vindu. Da har du mer oversikt over rommet foran deg når du oppholder deg der. 

Forøvrig - det går helt sikkert bra og etter noen uker/måneder når du venner deg til de naturlige lydene i selve huset og erfarer at ingenting galt skjer så vil angsten i stor grad brenne ut av seg selv. 

[AnonymBruker]

Du er ikke alene ❤ jeg har digre verandadører av glass rett ut i hagen fra stua, så tør ikke å være der alene på kvelden. For meg hjalp det litt å flytte soverommet opp i andre etasje sånn at ikke noen kan stå utenfor vinduet. Ikke at det har skjedd, men hodet tenker mye rart.

Anonymkode: a3a88...c58