Jeg er så møkk lei av folk.

[AnonymBruker]

Jeg er så sosialt mettet for tiden at det holder på å rable for meg. Jeg vil ligge i senga hjemme uten å se eller prate med noen. Jeg orker ikke folk. Ikke venner eller familie heller. Jeg vil være alene. 

Å komme seg igjennom arbeidsdagen er en kamp. Jeg vil bare hjem. Jeg unngår blikkontakt med folk så jeg unngår å prate mer enn nødvendig med dem. teller minutter til klokka er 3. På vei hjem fra jobb kjører jeg innom en omvei og en butikk hvor det er minst sjanse for å møte kjentfolk. Må jo ha mat. Orker ikke lage skikkelig middag. Blir bare grandis. Jeg har lagt på meg. Sikkert fordi jeg spiser så mye drittmat og rører meg så lite. Da blir jeg mer deppa og kjøper godteri i tillegg. På vinteren pleier jeg å gå kveldstur når det er mørkt og ingen kan se meg. Men nå er det lyst og folk ute hele døgnet. Så snart det blir skikkelig stygt vær igjen kan jeg gå tur. Da møter jeg ingen andre. 
 

Her om dagen kommenterte en kollega at jeg så så sur ut. Jeg orker ikke putte på maske og prøve se blid ut lengre. Det er sånn jeg ser ut. Jeg ser sur ut. Dette er mitt ansikt. Resting Bitch Face Syndrome. Takk for at du minte meg på hvor jævelig stygg jeg er. Nå blir det enda kulere å gå på jobb. Nå har jeg både surt tryne OG feit kropp. 
 

Jobben er ikke verdt det. Den betaler knapt regningene. Forfremmelsen jeg skulle få er plutselig glemt. Det ser ikke lovende ut dette. Hodet holder på å eksplodere av alt bråket og surret. I dag fikk jeg mail om at jeg ikke kom inn på studie til høsten men står på venteliste. Takk. Dette trengte jeg virkelig nå.

Heldigvis er det snart helg. Da kan jeg være hjemme i senga og lade opp til en ny uke med støy, stygt utseende og blodslit. 

Jeg gleder meg skikkelig. 

Anonymkode: 77a2d...8c9

[AnonymBruker]

Slutt i jobben. Finn deg noe annet, noe som kanskje gir deg glede.

Livet er for kort til å brukes på arbeidsplasser en ikke er glad i.

Anonymkode: 36884...799

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slutt i jobben. Finn deg noe annet, noe som kanskje gir deg glede.

Livet er for kort til å brukes på arbeidsplasser en ikke er glad i.

Anonymkode: 36884...799

Jeg ser på nav.no og finn hele tiden men det dukker aldri opp noe som frister. Jeg har lån å betjene så jeg kan ikke bare bli naver. 

Anonymkode: 77a2d...8c9

[AnonymBruker]

Jeg har det som deg.

Ingen gode råd, kan bare ønske deg god helg!

 

Anonymkode: 4cb19...e54

[AnonymBruker]

Depresjon? 
Kan det være lurt å søke hjelp? Få noen å snakke med, som kan hjelpe deg med å snu tankegangen fra negativ til positiv?

Anonymkode: 59a2f...949

[AnonymBruker]

Føler med deg! Når jeg går hjem fra jobb er det ikke måte på hvor irritert jeg blir på folk. Sliten!!!

Anonymkode: d721b...82a

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i mye av det du føler. Jeg er 35, singel, nesten ingen venner, ingen barn og nesten ikke kontakt med familie. Er for meg selv hele tiden. Jeg fortjener ikke mer. Jul, bursdager og andre høytider er jeg alene. Den eneste gangen i løpet av en dag jeg har det bra er når jeg kan gå å legge meg på kvelden. Da føler jeg ro inni meg. Tilværelsen er blitt så tung. 

Anonymkode: e9b38...c39

[Meadow]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg! Når jeg går hjem fra jobb er det ikke måte på hvor irritert jeg blir på folk. Sliten!!!

Anonymkode: d721b...82a

Enig, sånn føler jeg det også. Folk! Alle folk! Klarer å være blid på jobb, men faller helt sammen etterpå. Har som regel en drøy time hjemme alene før samboer kommer hjem, det er så godt det! Trenger litt fred og ro, bare meg. I går ringte han og sa at han var tidlig ferdig, og jeg bare 😖 

[Tatja]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så sosialt mettet for tiden at det holder på å rable for meg. Jeg vil ligge i senga hjemme uten å se eller prate med noen. Jeg orker ikke folk. Ikke venner eller familie heller. Jeg vil være alene. 

Å komme seg igjennom arbeidsdagen er en kamp. Jeg vil bare hjem. Jeg unngår blikkontakt med folk så jeg unngår å prate mer enn nødvendig med dem. teller minutter til klokka er 3. På vei hjem fra jobb kjører jeg innom en omvei og en butikk hvor det er minst sjanse for å møte kjentfolk. Må jo ha mat. Orker ikke lage skikkelig middag. Blir bare grandis. Jeg har lagt på meg. Sikkert fordi jeg spiser så mye drittmat og rører meg så lite. Da blir jeg mer deppa og kjøper godteri i tillegg. På vinteren pleier jeg å gå kveldstur når det er mørkt og ingen kan se meg. Men nå er det lyst og folk ute hele døgnet. Så snart det blir skikkelig stygt vær igjen kan jeg gå tur. Da møter jeg ingen andre. 
 

Her om dagen kommenterte en kollega at jeg så så sur ut. Jeg orker ikke putte på maske og prøve se blid ut lengre. Det er sånn jeg ser ut. Jeg ser sur ut. Dette er mitt ansikt. Resting Bitch Face Syndrome. Takk for at du minte meg på hvor jævelig stygg jeg er. Nå blir det enda kulere å gå på jobb. Nå har jeg både surt tryne OG feit kropp. 
 

Jobben er ikke verdt det. Den betaler knapt regningene. Forfremmelsen jeg skulle få er plutselig glemt. Det ser ikke lovende ut dette. Hodet holder på å eksplodere av alt bråket og surret. I dag fikk jeg mail om at jeg ikke kom inn på studie til høsten men står på venteliste. Takk. Dette trengte jeg virkelig nå.

Heldigvis er det snart helg. Da kan jeg være hjemme i senga og lade opp til en ny uke med støy, stygt utseende og blodslit. 

Jeg gleder meg skikkelig. 

Anonymkode: 77a2d...8c9

Men en ting. Du er DRITGOD til å skrive! Vurdert å bli journalist?

[Cinnamondiva]

Vel, det høres veldig mye ut som en begynnelse av en depresjon. Vet innmari godt hvordan det føles. Da er det egebtlig viktig å starte på nytt, gjerne med en ny jobb, nye hobbyer, bare gjøre det du liker, tror du på Gud så kan du be og så gå på gudstjenester(det gir mye glede), og er veldig viktig å bare begynne å lage deg sunne og gode matretter uansett depreson(sier dette av medmenneskelig kjærlighet til deg og ønsker deg alt vel), gjerne ta en lang og varm dusj, smør deg med body lotion, ganske enkelt pleie deg selv. Nei du er ikke stygg(du er pen som du er), kanskje du kan finne en plass ut i naturen der det er stille og bare gråte ut og brøle ut all indre smerte. Og bytt jobb.😇❤️🌹😇

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis depresjon som de andre her skriver. Men kanskje du er utbrent? Nokså likt en depresjon, bare det er steget før depresjonen når deg? Forskjellen er vel at i en depresjon så ser man negativt på livet og har ingen mål, klarer ikke se for seg noe fremtid, selvmordstanker osv.. Utbrenthet er kroppen som sier stopp, fordi den er overarbeida, men du klarer fortsatt å tenke fremover. Du bør lese litt selvhjelpsbøker om du liker å lese. Skrive en dagbok? Gå til legen for henvisning videre til psykolog? Flytte en heeelt ny plass med blanke ark.

Jeg var som deg for 6-7 år siden (jeg er 27 år). Hata folk. Hataaa.. Tok omveier, ville ikke snakke eller se noen inn i øyene (var et under at jeg fikk tatt fagbrevet i et serviceyrke), jeg så sur ut, var bare misfornøyd med alt. Jeg var tydelig utbrent og hadde en påbegynnende depresjon som utarta seg til en 8 mnd lang sykemelding fra jobb. Mye av hatet mitt kom av arbeidsmiljøet på jobb/dårlig ledelse. Da jeg sluttet der etter noen år, ble ting mye mer stabilt (så klart med hjelp av psykolog/vernepleier/kommunen).. 

 

Sett av tid til DEG! Prøv yoga? Meditasjon? La din tid være dyrebar og konfrontert sjefen om denne forfremmelsen. Det er lov å spørre. Kanskje din tid for studie til høsten er enda? Ikke rett tid i din livssituasjon? Slik hadde jeg det også, strøk på eksamen, kom ikke inn på det jeg ville og bare hata alt. Det var bare ikke rett tidspunkt i livet mitt å starte på det. Men nå, 4 år etter er jeg i gang på det som var målet. Jeg er så fornøyd med at jeg klarte å pushe meg. Ta litt pause, men fortsatt pushe meg selv. 

Anonymkode: d52a3...d65

[AnonymBruker]

Man blir lei av å leve etter systemet ja. Fly på jobb å spille hyggelig mot andre.

Selv valgte jeg å gi opp, solgte alt jeg hadde. Nå lever jeg på pengene fra dette, aldri om jeg skal inn i noen man-fredag jobb igjen. Totalt bortkastet.

Bruker opp det jeg har nå å skal leve på nav resten av livet etterpå.

Anonymkode: bcf34...45a

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Depresjon? 
Kan det være lurt å søke hjelp? Få noen å snakke med, som kan hjelpe deg med å snu tankegangen fra negativ til positiv?

Anonymkode: 59a2f...949

Jeg tror egentlig ikke det. Jeg er bare lei av folk. Jeg er jo ikke suicidal feks. Jeg vil bare ha litt stillhet. Jeg tror ikke jeg er deprimert, jeg tror bare jeg er introvert og rar. 

9 timer siden, Tatja skrev:

Men en ting. Du er DRITGOD til å skrive! Vurdert å bli journalist?

Den så jeg ikke komme. Nei, journalistyrket hadde ikke vært noe for meg. Det innebærer sosial omgang med andre mennesker. 

9 timer siden, Cinnamondiva skrev:

Vel, det høres veldig mye ut som en begynnelse av en depresjon. Vet innmari godt hvordan det føles. Da er det egebtlig viktig å starte på nytt, gjerne med en ny jobb, nye hobbyer, bare gjøre det du liker, tror du på Gud så kan du be og så gå på gudstjenester(det gir mye glede), og er veldig viktig å bare begynne å lage deg sunne og gode matretter uansett depreson(sier dette av medmenneskelig kjærlighet til deg og ønsker deg alt vel), gjerne ta en lang og varm dusj, smør deg med body lotion, ganske enkelt pleie deg selv. Nei du er ikke stygg(du er pen som du er), kanskje du kan finne en plass ut i naturen der det er stille og bare gråte ut og brøle ut all indre smerte. Og bytt jobb.😇❤️🌹😇

Jeg skulle jo egentlig forfremmes og ta høyere utdanning men det ser jo ut til at det er satt på vent av en eller annen grunn. Kjipt da jeg har jobba ræva av meg de siste 5 årene. 

Anonymkode: 77a2d...8c9

[AnonymBruker]

Du høres ut som meg når jeg går inn i depresjon. Nå er jeg på vei ut igjen og ser lysere på livet igjen. Men ser fort andre som går inn i denne tilstanden. Ingen unt.. 

Håper du finner ut av det. Ett jobb bytte kan gjøre susen. 

Stifte nytt vennskap. 

Anonymkode: 10d52...6ce

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres ut som meg når jeg går inn i depresjon. Nå er jeg på vei ut igjen og ser lysere på livet igjen. Men ser fort andre som går inn i denne tilstanden. Ingen unt.. 

Håper du finner ut av det. Ett jobb bytte kan gjøre susen. 

Stifte nytt vennskap. 

Anonymkode: 10d52...6ce

Tror ikke jeg orker starte på en ny plass akkurat nå. Prøver konse på kostholdet men syns det er dyrt og spise sunt

Anonymkode: 77a2d...8c9

[AnonymBruker]

Den er kjip da

Anonymkode: 85c9c...30d

[AnonymBruker]

Man burde kanskje bo i campingvogn og leve enkelt, men det er jo dyrt det og både i innkjøp, strøm og plassleie. 

Anonymkode: 9b1fb...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2020 den 22.30):

Slutt i jobben. Finn deg noe annet, noe som kanskje gir deg glede.

Livet er for kort til å brukes på arbeidsplasser en ikke er glad i.

Anonymkode: 36884...799

Livet er for kort til å ikke få gjøre som en vil bortimot 100% av tiden, mener nå jeg.

Anonymkode: fda33...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Livet er for kort til å ikke få gjøre som en vil bortimot 100% av tiden, mener nå jeg.

Anonymkode: fda33...819

Da har du et problem. 

Anonymkode: 9b1fb...c67

[AnonymBruker]

Jeg vet dette er en gammel tråd, men jeg trengte å se at det finnes andre som har det ca. som jeg har det nå. Jeg er altså så lei av folk. Jeg blir irritert når folk sender meldinger. Spesielt sånne lange tråder med "morsomheter" og evinnelige oppdateringer om alt mulig.

Jeg vil bare være i fred litt. Tror verken jeg er utbrent eller deprimert. Jeg jobber, steller meg, har ikke vært syk/forkjølet på veldig lenge. Jeg tror jeg trenger minimum en uke fri uten plikter, jobb og invaderende mennesker, men det får jeg ikke pga jobben.  Har jobbet i jula, f.eks.

Er det flere som har det sånn, og hvordan kom dere dere ut av det?

Anonymkode: 3a413...691