Kolleger ignorer meg

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på dette stedet i snart tre år. Er i utgangspunktet beskjeden og rolig som person. 

Det første året spurte jeg kolleger mye om faglig hjelp fordi jeg var usikker på meg selv. Jeg tror de fikk et dårlig inntrykk av meg. De ignorerte meg. Gav korte svar, sa at de ikke hadde tid til å svare på spørsmålet osv. Men jeg ser jo at de diskuterer mye faglig og sosialt seg i mellom. 

Nå som jeg har blitt faglig tryggere på meg selv, og vil gjøre en comeback, får jeg kald skulder. Ingen gir tilbakemelding på mine innspill. Ingen har oppfølgnings spm i forhold til saker jeg presenterer for teamet. Merker at selvtilliten min har fått seg en knekk og jeg føler meg tydelig mislikt. Jeg har lenge prøvd å være positiv og fortsette med å vise engasjement og være sosial. Men når jeg møter på stadig avvisning blir jeg lei meg og trekker meg tilbake. 

Noen som har greid å komme seg ut av en kjip situasjon som dette?

Anonymkode: cebb0...9f8

[Jodaneida]

Be om et møte, spør de rett ut.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jodaneida skrev:

Be om et møte, spør de rett ut.

Allerede prøvd med et par av dem. De sier at alt er bra, og at de ikke har noe imot meg. Bare noe jeg selv føler. Så fortsetter de i samme sporet

 

Anonymkode: cebb0...9f8

[Mona123]

Det er to muligheter her. Enten så er det du som overtolker, eller de som ignorerer. Hvis det er tilfellet at de ignorerer kan det være lurt å ta det opp med nærmeste leder? 

Har du opplevd dette andre steder?

[AnonymBruker]

Helt ærlig?

Siden det virker som det er du selv som har medvirket til at de ikke liker deg, det er tross alt grenser for hvor hyggelig det er å bli mast på av usikre mennesker, så ville jeg sett meg om etter en ny jobb og startet med blanke ark, fremfor å forsøke å gjøre comeback der du er. 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Allerede prøvd med et par av dem. De sier at alt er bra, og at de ikke har noe imot meg. Bare noe jeg selv føler. Så fortsetter de i samme sporet

 

Anonymkode: cebb0...9f8

Men da viser du jo egentlig at du fremdeles er usikker, og at du fremdeles maser. 

Hva om du bare gir blaffen i hva folk synes, og kjører ditt eget løp, hvor du presenterer ting som er bra, både sosialt og faglig?

Da vil du snu trenden med å mase, over til å tilby noe. Det kan ta tid hvis du allerede har skapt deg et rykte som masekopp, og jeg ville nok sett etter noe annet. Men det er de samme mekanismene overalt, og like greit å lære seg disse; Tilby folk ting; Hjelp, komplimenter, et smil, noen som står på deres side i en sak, osv. 

Anonymkode: 560fb...934

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig?

Siden det virker som det er du selv som har medvirket til at de ikke liker deg, det er tross alt grenser for hvor hyggelig det er å bli mast på av usikre mennesker, så ville jeg sett meg om etter en ny jobb og startet med blanke ark, fremfor å forsøke å gjøre comeback der du er. 

Men da viser du jo egentlig at du fremdeles er usikker, og at du fremdeles maser. 

Hva om du bare gir blaffen i hva folk synes, og kjører ditt eget løp, hvor du presenterer ting som er bra, både sosialt og faglig?

Da vil du snu trenden med å mase, over til å tilby noe. Det kan ta tid hvis du allerede har skapt deg et rykte som masekopp, og jeg ville nok sett etter noe annet. Men det er de samme mekanismene overalt, og like greit å lære seg disse; Tilby folk ting; Hjelp, komplimenter, et smil, noen som står på deres side i en sak, osv. 

Anonymkode: 560fb...934

Det er ikke aktuelt å bytte jobb. Jeg liker de tipsene og forslagene du har kommet med i innlegget.

Vi er avhengige av faglige diskusjoner og utveksling av vurderinger på jobben. Faktisk så oppfordres de ansatte til dette. Det er derfor jeg har blitt mer aktiv med innspill og presentasjoner. Men det er jo ikke noe gøy å møte på steinansikter. Ikke alle er ekstroverte. Som introvert bruker jeg mye krefter på å by på meg selv. 

Anonymkode: cebb0...9f8

[AnonymBruker]

Tja, ikke lett i Norge da nordmenn er sosialt tilbakestående generelt.

Bygg deg opp et liv utenfor jobben, som du trives med. En hobby/interesse etc. Ikke ta arbeidslivet altfor alvorlig, det handler kun om å selge tiden sin for penger. En arbeidsgiver bryr seg ikke om deg, de skal bare tjene penger på deg.

Sånn er virkeligheten.

Anonymkode: 83ad2...019

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet på dette stedet i snart tre år. Er i utgangspunktet beskjeden og rolig som person. 

Det første året spurte jeg kolleger mye om faglig hjelp fordi jeg var usikker på meg selv. Jeg tror de fikk et dårlig inntrykk av meg. De ignorerte meg. Gav korte svar, sa at de ikke hadde tid til å svare på spørsmålet osv. Men jeg ser jo at de diskuterer mye faglig og sosialt seg i mellom. 

Nå som jeg har blitt faglig tryggere på meg selv, og vil gjøre en comeback, får jeg kald skulder. Ingen gir tilbakemelding på mine innspill. Ingen har oppfølgnings spm i forhold til saker jeg presenterer for teamet. Merker at selvtilliten min har fått seg en knekk og jeg føler meg tydelig mislikt. Jeg har lenge prøvd å være positiv og fortsette med å vise engasjement og være sosial. Men når jeg møter på stadig avvisning blir jeg lei meg og trekker meg tilbake. 

Noen som har greid å komme seg ut av en kjip situasjon som dette?

Anonymkode: cebb0...9f8

Så leit. Noen ganger kommer man skjevt ut av det fra starten av. Skolegården regjerer på utrolig mange arbeidsplasser, selv med voksne folk. Spesielt usikre folk «lukter» de mer stille/mindre populære, og gjør det de kan for å klatre på rangstigen. Har sett det mange ganger, og jakten på popularitet kan gjøre folk både slemme og ingnorerende. 
 

synes ikke du skal ta det opp, det gjør vondt verre. Hvis du ikke føler at du får den nødvendige annerkjennelsen der, så foreslår jeg at du bytter. Er rollen din «for satt», og du har mange strebere på arbeidsplassen sin, er vinduet lukket. Altså: du vil ikke få det godt der. Gå, før det går på helsa løs. Det er det ikke verdt. 
(ps. Om du velger å ikke gå, ville jeg sett meg om etter andre rolige personer som du kan henge med. Det er utrolig hva det hjelper å ha bare en annen).

Anonymkode: 51db3...c26

[Cinnamondiva]

Bare ignorer de tilbake og heller prat med noen andre kolleger som er mer hyggelige

[Hjertefisk]

Man blir fort likt hvis man slenger ut komplimanger en gang i blant. Det kan være alt fra at du takker de som hjalp deg i starten med å lære deg ting & tang. Si at du satt pris på det. Eller bemerk når de er dyktige i jobben sin, er fine på håret. Tilby dem hjelp hvis de trenger det, om så bare med småting.
Vær hjelpsom, takknemlig, smilende, høflig. Uten å overdrive selvfølgelig. Det bør jo helst virke naturlig og oppriktig.

Så må man bare akseptere at man ikke kommer overens med alle.