Nye venner i voksen alder

[AnonymBruker]

Hei!

Dette ble et langt innlegg, håper du vil ta deg tid til å lese!

Jeg er en kvinne på 30 år. Har samboer og en sønn som er 2 år gammel. Jeg er godt etablert med en bra jobb, og vi har begge stor familie som vi bruker mye tid sammen med. 
 

Siden videregående skole har jeg vært med i en stor jentegjeng på 15 stk. Vi har blant annet en middagsgruppe hvor alle har hver sin måned når man skal lage middag osv. Etter at jeg ble Mamma har jeg sklidd mer og mer bort fra flere i gjengen. Jeg har forandret meg mye de siste årene, før var jeg en «partyjente», men nå har jeg blitt mye roligere og mer ordentlig på mange måter. Selv mener jeg at jeg har blitt en mye bedre person. Opplever Mer og mer at jeg ikke blir inkludert. En av jentene i gjengen har jeg vært veldig god venn med, men for noen år siden begynte jeg å trekke meg unna fordi jeg syns hun har dårlige holdninger, kommer med frekke kommentarer, snakket stygt om andre og generelt nye drama. Hun har Fått sparken fra flere jobber og mistet mange venner oppigjennom. Nå er hun i kjernen av gjengen og jeg føler at hun har noe med at jeg ikke blir inkludert lenger (det er jeg som har introdusert henne). I starten følte jeg veldig på det og var veldig lei meg, men innser at jeg føler at jeg ikke har noe særlig til felles med de fleste (er et par stykker i gjengen som jeg har god kontakt med (også med barn) og som jeg møter i ny og ne). De fleste har et helt annet liv enn meg, og jeg føler at de er som de alltid har vært, mens jeg har forandret meg og «vokst fra» mange av de. Føler jeg har blitt mye mer voksen, mens de lever som de alltid har gjort. Har derfor innsett at jeg ikke er lei meg for å ikke møte de, men følelsen av å ikke bli inkludert.  Mange av de har ikke barn og har naturligvis mer tid til å finne på ting, men jeg har sagt at jeg ønsker å være med de gangene jeg har mulighet, og det har jeg også gjort. Sosiale medier gjør jo ikke dette bedre. Vi har en felles snap chat gruppe, og de legger alltid ut bilder av alt de gjør. Føler liksom at den gjengen er som de alltid har vært, og at det er jeg som endrer meg, det syns jeg er en litt vanskelig følelse. 
 

Har også innsett at Jeg ikke har behov for å være del av en stor gjeng, trives best med å være med få sammen av gangen. Ønsker derfor å gjøre en innsats for å få meg nye venninner med like interesser og holdninger. 
 

Er det mange som er 30+ som er med i en stor gjeng? Har dere opplevd å «vokse fra» venner? Har dere klart å få nye, gode venner i voksen alder?

Anonymkode: 639d0...922

[AnonymBruker]

Ikke kutt ut gjengen din, holde kontakten, ting endrer seg. Det blir bedre når dere blir eldre. Hver mnd er litt mye for deg nå, men det er lurt p holde kontakt.

Anonymkode: 417c9...62a

[AnonymBruker]

Jeg er med på «fellesmiddagene» når jeg har mulighet, men blir ikke inkludert noe særlig ellers. Spurte faktisk hun ene om det var en grunn til det, og hun sa at det ikke var det. Likevel blir jeg ikke inkludert. Det er alltid hyggelig på middagene, men mange av de møtes Mye mer jevnlig så de har mye internt. Må understreke at det ikke er alle, det er ikke alltid bare jeg som blir ekskludert. Syns det er vanskelig å forklare, prøver å ta kortversjonen.

Anonymkode: 639d0...922

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke kutt ut gjengen din, holde kontakten, ting endrer seg. Det blir bedre når dere blir eldre. Hver mnd er litt mye for deg nå, men det er lurt p holde kontakt.

Anonymkode: 417c9...62a

Jeg er med på «fellesmiddagene» når jeg har mulighet, men blir ikke inkludert noe særlig ellers. Spurte faktisk hun ene om det var en grunn til det, og hun sa at det ikke var det. Likevel blir jeg ikke inkludert. Det er alltid hyggelig på middagene, men mange av de møtes Mye mer jevnlig så de har mye internt. Må understreke at det ikke er alle, det er ikke alltid bare jeg som blir ekskludert. Syns det er vanskelig å forklare, prøver å ta kortversjonen.

Anonymkode: 639d0...922