AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #1 Skrevet 17. juni 2020 Jeg gikk i første klasse på barneskolen. Foreldrene mine hadde blitt skilt. Pappa flyttet til byen. Barndomshjemmet ble solgt og vi flyttet leilighet der vi bodde et år. Ble boende hos mamma. Så pappa annenhver helg. Pappa skaffet oss en hund. Som vi ikke kunne beholde. 😢 Ellers så var livet ganske trygt, men vi levde enkelt. Hadde ikke god råd. Anonymkode: a3036...a6b 2
Gjest nocco Skrevet 17. juni 2020 #2 Skrevet 17. juni 2020 Var 5 måneder. Levde livet som baby, med to gode storebrødre og katt, hund og fjøs
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #3 Skrevet 17. juni 2020 Eksisterte ikke før 4 år etter. Anonymkode: 624c2...6fc 1
Gjest AthenaRavenLuna Skrevet 17. juni 2020 #4 Skrevet 17. juni 2020 Da var jeg ferdig med første året på vidergående.
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #5 Skrevet 17. juni 2020 Jeg ble 19 år det året, bodde hos foreldrene mine i barndomshjemmet, ferdig med 2 året på vdg. Hadde kjæreste, festet mye den sommeren. Levde livets glade dager med venninner og kjæresten og hans venner. Lite visste jeg da at det var siste sommeren min uten barn. Anonymkode: c4211...918
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #6 Skrevet 17. juni 2020 Jeg var nykonfirmert, (15) ble aldri bedt med på noenting av venner og var hjemme alene den sommeren mens foreldrene dro på ferie til Spania. Jeg fikk ikke bli med for det passet ikke for de. Tror jeg brukte sommeren på å se Pacific Blue på TV og å drømme meg vekk. Anonymkode: 4948a...1d9 3
Daria Skrevet 17. juni 2020 #7 Skrevet 17. juni 2020 Da var jeg akkurat ferdig med ungdomsskolen, full av forventninger for min nye tilværelse på videregående og startet sommerferien med TT i Bergen - det var en fin sommer 2
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #8 Skrevet 17. juni 2020 Jeg var akkurat ferdig med ungdomsskolen i juni 1996. Bestevenninnen min utviklet tung psykisk sykdom den sommeren, og sommeren min var ganske preget av sjokket over det- og ikke minst det vonde i å overhode ikke kunne hjelpe henne. Ellers gikk vel livet sin vante gang, jeg husker grudde meg til videregående, etter å ha gjennomlevd 9 års skolegang med kraftig mobbing. Regnet ikke med at videregående skulle bli noe bedre- og det ble det dessverre heller ikke. Nesten bare enda verre. Anonymkode: 13514...421 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #9 Skrevet 17. juni 2020 Da var jeg 3 år og bodde sammen med mamma, pappa, storesøster og lillebror. Husker ingenting fra den tiden, men jeg tror jeg hadde det fint. Anonymkode: c2e65...1a6 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #10 Skrevet 17. juni 2020 Det var året eg kom til Noreg. Eg gjekk tredje klasse ein gong til. Anonymkode: 3a0d7...efa 2
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #11 Skrevet 17. juni 2020 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg gikk i første klasse på barneskolen. Foreldrene mine hadde blitt skilt. Pappa flyttet til byen. Barndomshjemmet ble solgt og vi flyttet leilighet der vi bodde et år. Ble boende hos mamma. Så pappa annenhver helg. Pappa skaffet oss en hund. Som vi ikke kunne beholde. 😢 Ellers så var livet ganske trygt, men vi levde enkelt. Hadde ikke god råd. Anonymkode: a3036...a6b Hadde fått en sønn året før så hadde nok med det og å fullføre videregående Anonymkode: 14bf3...64f
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #12 Skrevet 17. juni 2020 1 minutt siden, Daria skrev: Da var jeg akkurat ferdig med ungdomsskolen, full av forventninger for min nye tilværelse på videregående og startet sommerferien med TT i Bergen - det var en fin sommer TT? Anonymkode: 14bf3...64f
løkkisalad Skrevet 17. juni 2020 #13 Skrevet 17. juni 2020 Da var jeg drøye to mnd gammel 🙈😂 Første barnet til mine foreldre. 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #14 Skrevet 17. juni 2020 Da var jeg akkurat ferdig på barneskolen, og gledet meg til ungdomsskolen (ikke visste jeg hvilket helvete DET skulle bli!), dro til England på en fantastisk korpstur og ellers lå jeg vel for det meste på stranda Anonymkode: 22a4f...ebb
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #15 Skrevet 17. juni 2020 Jeg hadde akkurat hatt en fantastisk russetid og gledet meg til å flytte ut i verden på egenhånd. Livet føltes som et eventyr. Anonymkode: 9d01d...520
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #16 Skrevet 17. juni 2020 Da sluttet jeg i barnehagen og var spent på å begynne på skolen (selv om jeg er siste kullet som ikke startet i 1.klasse, det het noe annet.) Anonymkode: 8b451...677
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #17 Skrevet 17. juni 2020 Da var jeg høygravid med mitt første barn. Anonymkode: 90f2e...fff
Rogadame Skrevet 17. juni 2020 #18 Skrevet 17. juni 2020 Var ferdig på ungdomsskolen og skulle begynne på videregående. Hørte på the prodigy , 2 unlimited og annet tekno drit . 2
cleangal Skrevet 17. juni 2020 #19 Skrevet 17. juni 2020 Juni 1996... jeg var 25 år, singel, nettopp ferdig med utdannelsen og på jakt etter jobb. 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #20 Skrevet 17. juni 2020 Var 4. Moren og faren min skilte seg. Mamma prøvde å drepe pappa da han skulle sette meg i bilen. Ble også tvunget av mamma til å si jeg ville bo hos henne, selv om pappa var den eneste jeg følte meg trygg med. Anonymkode: 78840...0b2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå