AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #1 Skrevet 17. juni 2020 Jeg er skilt og har to barn i småskolealder. Har normal inntekt, men det holder kun til en treroms-leilighet. Jeg må holde forbruket nede for å kunne få økonomien til å gå rundt. Det betyr færre dyre leker, reiser og aktiviteter til barna. Vi bor på Oslo vest hvor det bor mange familier med god økonomi i store eneboliger. Barna mine begynner å bli bevisste på at vi er annerledes. Vi har ikke enebolig, hage med trampoline, Tesla, hytte på fjellet og ved sjøen. Jeg lurer på hvordan dette blir når ungene blir tenåringer, at de kjenner enda mer på at de er «annerledes». Jeg vurderer å flytte til Oslo sentrum hvor det kanskje er flere som har et tilnærmet mer likt liv som oss. Noen som kjenner seg igjen? Anonymkode: 585b3...6a0
Drizzt Skrevet 17. juni 2020 #2 Skrevet 17. juni 2020 (endret) Jeg kjenner meg ikke igjen siden vi bor i et område hvor det ikke er så store forskjeller mellom folk av typen du skisserer, men hadde jeg vært deg ville jeg vurdert å flytte til et rimeligere sted hvor dyr leie eller stort boliglån ikke går utover barnas trivsel. Det betyr ikke at alle må ha dyre leker, reise på ferie mange ganger i året eller ha hytte og trampoline i hagen for å være glade, men hvis du skal hele tiden kutte ned på forbruket og frata barna gode minner spesielt med tanke på reise bare for å bo et dyrt sted, finner jeg urimelig. Endret 17. juni 2020 av Drizzt 8
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #3 Skrevet 17. juni 2020 Jeg kjenner meg igjen "motsatt vei". Jeg er vokst opp i stor enebolig med stor hage, og foreldre med godt over snittet god økonomi, men i en bydel som ligger helt i bunnen i kommunen når det kommer til snitt-inntekt. På min skole var det VI som ble "mobbet". Vi var snobber og bortskjemte og det var ikke måte på.. Nå er jeg litt i samme situasjon igjen, bor i stor enebolig med stor hage i den bydelen som ligger NEST sist på kommunen sin "status-liste", omgitt av gamle blokker. Og vi har faktisk snakket om at det hadde vært greit å sende ungene på en annen skole enn den vi sogner til. Vi ligger midt mellom to skoler, grensen går bokstavlig talt under hundre meter oppi veien. Og da har vi lurt på om vi skulle søkt om å heller få ungene inn på den andre skolen, da den skolekretsen dekker hovedsaklig eneboliger og rekkehus, mens "vår" skole stort sett bare dekker gamle, nedslitte blokker, med små leiligheter (vi bodde i en av disse selv før vi flyttet). Ikke fordi det er noe galt med de som bor i blokkene, altså, vi har som sagt bodd der selv. Men fordi jeg ikke vil at ungene mine skal bli mobbet og kalt snobber og bortskjemte. Anonymkode: 94d3b...74f 5
Gjest loveli Skrevet 17. juni 2020 #4 Skrevet 17. juni 2020 (endret) Men det må da være andre familier i blokkene rundt som også... bor i blokk?? 😛 Altså, noen bor i blokk selv på vestkanten. Alle blokkene er fulle, leilighetene selges fort og området er populært. Det er altså mange andre i samme situasjon som dere, selv om det kanskje er kjipt å være blant de med minst penger. Men sånn er livet, du kan styrke barna dine sin selvfølelse og gjøre de sterke fra innsiden. Da vil de legge merke til forskjellene, men lære av det heller enn å ta skade av det. Hvis de får kommentarer på skolen må det også takles. Ikke ved å kjøpe dyr jakke og spise nudler i 6måneder etterpå, men å eie situasjonen de er i. Barna kan si "dere har rett, jeg har ikke råd til like dyre klær som dere andre, jeg drar heller ikke til Bali eller Thailand, men jeg har gode nok klær og norgesferie er bra nok for meg." Jeg kjenner flere som har vært blant de fattigste i nabolaget og det har ikke vært et problem for dem fordi de har eid sin situasjon. Hadde sett an hvordan det gikk fremover med barna på skolen. Hvis miljøet er bedritent så hadde jeg flyttet. Men det finnes faktisk flotte folk blant rikingene også, som ikke bryr seg om vennene sine har like rike foreldre. Endret 17. juni 2020 av loveli
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #5 Skrevet 17. juni 2020 Jeg kan fortelle litt om min oppvekst. Vi var fattige "på bygda". Er man fattig, så er man fattig. Vi var de som nesten aldri kjøpte nye klær/leker, dro aldri på ferie, var ute og spiste to ganger sammen i løpet av min oppvekst. Jeg var ikke kjent med take away pizza eller kinesisk mat (kun eksempler) før jeg flyttet for meg selv som 17-åring. Jeg dro på min første sommerferie som 24-åring. Det jeg følte mest på som barn var at jeg aldri fikk leke med andre barn. Fordi vi bodde så langt unna andre, og bilen ble brukt til å reise til og fra jobb. Når jeg selv får egne barn ønsker jeg at barn får venner de kan leke med ofte. Nå som voksen føler jeg at jeg har et annet forhold til penger enn andre jeg kjenner. Jeg er mye mer stolt av det jeg har, for jeg har jobbet meg opp fra ingenting. Foreldrene mine har ikke hjulpet meg med leilighetskjøp eller noe annet. Anonymkode: 4eaa3...8e1 14
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #6 Skrevet 17. juni 2020 TS her. Mange fine svar og refleksjoner fra folk her. La meg først understreke at jeg på ingen måter føler et mindreverdighetskompleks pga. situasjonen. Jeg ønsker verken enebolig, hage eller Tesla selv. Elsker livet med enkel bolig og skulle helst ikke hatt bil i det hele tatt. Men jeg merker at temaet «de har stort hus» eller «de er rike» dukker opp oftere og oftere. Dette var ting jeg overhodet ikke var opptatt av som barn selv. Jeg hadde kompiser, de bodde der de bodde og slik var det. Anonymkode: 585b3...6a0 4
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #7 Skrevet 17. juni 2020 Du får flytte til f.eks Kampen i Oslo, venstresidens "småsossete" nabolag som er litt mer nedpå og ikke like dyrt. Kanskje dere ville passet inn der? Anonymkode: d3472...f72
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #8 Skrevet 17. juni 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS her. Mange fine svar og refleksjoner fra folk her. La meg først understreke at jeg på ingen måter føler et mindreverdighetskompleks pga. situasjonen. Jeg ønsker verken enebolig, hage eller Tesla selv. Elsker livet med enkel bolig og skulle helst ikke hatt bil i det hele tatt. Men jeg merker at temaet «de har stort hus» eller «de er rike» dukker opp oftere og oftere. Dette var ting jeg overhodet ikke var opptatt av som barn selv. Jeg hadde kompiser, de bodde der de bodde og slik var det. Anonymkode: 585b3...6a0 TS: Eier du eier du eller leier du? Dersom du eier, ville jeg vurdert å selge og kjøpe noe i en "mellom-rik" bydel. Eier du en leilighet på Oslo Vest er den mer verdt enn tilsvarende leiligheter i andre bydeler. Du vil få mer penger å rutte med. Barna vil få venner som er mer av samme "klasse". Anonymkode: 9c3d1...401 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #9 Skrevet 17. juni 2020 Ville nok kanskje flyttet. Jobber selv på vestkanten og ser hvor opptatt mange av ungene/foreldrene er av merker og status. Du får sikkert solgt for en ganske god sum og får dermed mulighet til å kjøpe en leilighet med ekstra soverom. Det kan være vel så bra for barna å vokse opp med en fin bakgård hvor det er mange å leke med. Anonymkode: 06479...e74 1
itfruen Skrevet 17. juni 2020 #10 Skrevet 17. juni 2020 Vi vurderer å bytte bolig og da tittet vi på Ullern/røa/smedstad. Mange fine boliger der, men vi har «bare» råd til leilighet der. Grunnen til at vi titter der er pga skolene. Men så sajeg til samboer at «vi kommer til å være de «fattigste» her. Ønsker vi det for ungen vår?». Svaret er nei. Grefsen/Østensjø/Nordstrand/Ekeberg er vel sånn midt i mellom.
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #11 Skrevet 17. juni 2020 Vi bor i bydel Østensjø. Rett ved marka og med en super skole. Området som sokner til skolen er blandet med et gammelt villakvarter, rekkehus og lavblokker. I blokkene bor det helt vanlige folk, kvadratmeterprisen er høy og det er det førstegangskjøpere har råd til (ca 3,5-4,5 mill for 70 kvm og 2/3 soverom). Synes det gir en fin dynamikk med så ulike folk, og det virker som at de som, som oss, bor i villaområdet har valgt helt bevisst å bo her nettopp for å unngå snobberi. Boligene koster det samme som i Bærum, men det er ikke like mye prestige, og folk er slike som ikke er opptatt av merker og å flashe alt de eier. Så det kan være verdt å overveie å flytte hit altså, mye fine boliger, veldig barnevennlig og masse hyggelige mennesker 😊 Anonymkode: 8217d...701 4
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #12 Skrevet 17. juni 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er skilt og har to barn i småskolealder. Har normal inntekt, men det holder kun til en treroms-leilighet. Jeg må holde forbruket nede for å kunne få økonomien til å gå rundt. Det betyr færre dyre leker, reiser og aktiviteter til barna. Vi bor på Oslo vest hvor det bor mange familier med god økonomi i store eneboliger. Barna mine begynner å bli bevisste på at vi er annerledes. Vi har ikke enebolig, hage med trampoline, Tesla, hytte på fjellet og ved sjøen. Jeg lurer på hvordan dette blir når ungene blir tenåringer, at de kjenner enda mer på at de er «annerledes». Jeg vurderer å flytte til Oslo sentrum hvor det kanskje er flere som har et tilnærmet mer likt liv som oss. Noen som kjenner seg igjen? Anonymkode: 585b3...6a0 Kjenner til det. Holder ikke med Fiat i et Mercedes nabolag kaller jeg det. Har en kompis som bor sånn og det påvirker. På den måten at klærne til barna aldri er HM. Feriene aldri er charter, bilen er sosialt akseptabelt og møblene ikke er IKEA. Tror ikke han merker det selv engang. Han og hans kone har 2 barn og vanlige inntekter. Men nabolaget er stort sett advokater, regnskapsfører, selvstendig næringsdrivende osv. Man blir påvirket av det i alt fra interiør til hvordan man fremstår. Og det er dyrt og holde følge sosialt. Tror han klarer seg en stund pga arv og heldig boligsalg. Men lurer på hvor lenge det holder. Bare i verditap på biler nærmer seg en million siste 5årene osv. Anonymkode: d7965...449
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #13 Skrevet 17. juni 2020 Boken «Følelsen av forskjell» tar opp denne tematikken. Man kan ha objektiv bra lønn/økonomi men likevel ha følelsen av å være fattig fordi man sammenlikner seg. Boken tar også opp en del ulemper dette fører med seg av blant annet helse utfordringer og viljen til rusikoinvestering. Spennende tematikk synes jeg Anonymkode: b2b72...7e1 2
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #14 Skrevet 17. juni 2020 Det verste du kan gjøre er å flytte fordi dere er "fatiige". Da gir du nærmest barna dårlig selvfølese og bekrefter at de/dere er annerledes. Det beste du kan gjøre er å vise at du er fornøyd med livet. At dere er gode nok og at penger ikke betyr så mye. En trygg og harmonisk tilværelse med sunne grenser er det beste du kan gjøre for barna dine. Det vil bidra til at de får et positivt bilde av seg selv og sin egen situasjon. Med en sunn psyke blir det ikke så viktig hva andre mener eller sier om en. Anonymkode: 8d328...e9e 6
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #15 Skrevet 17. juni 2020 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er skilt og har to barn i småskolealder. Har normal inntekt, men det holder kun til en treroms-leilighet. Jeg må holde forbruket nede for å kunne få økonomien til å gå rundt. Det betyr færre dyre leker, reiser og aktiviteter til barna. Vi bor på Oslo vest hvor det bor mange familier med god økonomi i store eneboliger. Barna mine begynner å bli bevisste på at vi er annerledes. Vi har ikke enebolig, hage med trampoline, Tesla, hytte på fjellet og ved sjøen. Jeg lurer på hvordan dette blir når ungene blir tenåringer, at de kjenner enda mer på at de er «annerledes». Jeg vurderer å flytte til Oslo sentrum hvor det kanskje er flere som har et tilnærmet mer likt liv som oss. Noen som kjenner seg igjen? Anonymkode: 585b3...6a0 Hva er vitsen med å ha en enebilig når man er en voksen? Det blir mye jobb og for mye plass. Anonymkode: 105b2...497 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #16 Skrevet 17. juni 2020 3 timer siden, itfruen skrev: Vi vurderer å bytte bolig og da tittet vi på Ullern/røa/smedstad. Mange fine boliger der, men vi har «bare» råd til leilighet der. Grunnen til at vi titter der er pga skolene. Men så sajeg til samboer at «vi kommer til å være de «fattigste» her. Ønsker vi det for ungen vår?». Svaret er nei. Grefsen/Østensjø/Nordstrand/Ekeberg er vel sånn midt i mellom. Østensjø er midt på treet, de andre områdene du nevner er minst like dyre som «Oslo vest». Anonymkode: 9bcf9...10a 8
Gjest Dorey Skrevet 17. juni 2020 #17 Skrevet 17. juni 2020 3 timer siden, itfruen skrev: Grefsen/Østensjø/Nordstrand/Ekeberg er vel sånn midt i mellom. Østensjø er dyrt og et øvre middelklassestrøk. De tre andre de utpreget sosseområder.
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #18 Skrevet 17. juni 2020 3 minutter siden, Dorey skrev: Østensjø er dyrt og et øvre middelklassestrøk. De tre andre de utpreget sosseområder. Er jo nettopp det jeg sier, de andre områdene er dyrere, Østensjø er billigere. Anonymkode: 9bcf9...10a 5
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #19 Skrevet 17. juni 2020 22 minutter siden, Dorey skrev: Østensjø er dyrt og et øvre middelklassestrøk. De tre andre de utpreget sosseområder. Frogner og StHanshaugen er dyrest i Oslo. Østensjø ligger vel på Oslo Øst, og er endel billigere per kvm? Anonymkode: 594cb...83e 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2020 #20 Skrevet 17. juni 2020 Hadde jeg vært deg så ville jeg ha flyttet til Holmlia med en gang. Da lærer de seg også at de er som alle andre normale mennesker. Jeg gjorde det med mine barna når jeg skilte meg med mannen min, finansmegler. Barna mine er godt kjent med innvandrere og trives godt med de! Anbefales på det sterkeste! Anonymkode: 121d5...45d 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå