Hva tenker dere om denne «venninnen»?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som bor langt unna. Hun har en ganske høytstående jobb, og det meste dreier seg om karriere og prestisje for henne, hun har jobbet hardt for å komme dit hun er nå. Har ikke bodd i hjembygda/byen siden hun var ganske ung. 
 

Vi er nå voksne og begge har mann og barn.

Da vi var barn/unge så var vi bestevenner, hadde virkelig et veldig godt vennskap og mye gøy sammen. Hun var nok på en måte «lederen» som fant på mye gøy, og jeg den forståelsesfulle som ble med på alt. Når vi begynte på gymnas gled vi litt mer fra hverandre, fikk nye venner på hver vår side osv, og hun var veldig opptatt av skole og gode karakterer. Likevel beholdt vi vennskapet, selv om hun etterhvert flyttet langt unna. Jeg besøkte henne flere ganger gjennom studietiden, sendte brev og gaver til oppmuntring, og vi holdt god kontakt, følte i hvert fall jeg.

Så begynte ting å gå litt nedover. Hun kom hjem i perioder og jeg følte hun begynte å vende seg litt mot meg. Kunne plutselig avlyse avtaler hvis noe bedre dukket opp, var plutselig opptatt av mine venninner og forsøkte å «kapre» dem. Kunne komme med negative kommentarer på fester, og overse meg i samtaler. Snakket mye om seg selv, karriere og prestisje. Veldig opptatt av hvilken utdannelse folk hadde og hva de tjente. Følte jeg plutselig ikke var god nok for henne.
Det skal sies at jeg har en mindre prestisjefull utdannelse enn henne, og har levd et annet liv; reist mye, studert forskjellige ting, hatt ulike jobber, kjærester osv. Har på mange måte levd mer sorgløst henne henne, som hele tiden jobbet og studerte hardt.

Jeg fikk mann og barn noe tidligere enn henne, som flere i vår tidligere venninneflokk. Hun har opplevd noen personlige tragedier de senere år, noe som jeg ikke har opplevd. Jeg har alltid vært der for henne på tlf, mail osv, kommet på besøk, selv om jeg ikke har opplevd det samme tilbake. Mine problemer er aldri store nok for henne lenger, selv om jeg bla har hatt helseutfordringer og vært innlagt i den anledning, og det er sårt.
Så for min del har jeg vært veldig lei meg og trist i mange år, fordi jeg føler jeg har mistet en veldig god venninne. Føler hun nesten er sint og avvisende til tider.  Og jeg vet ikke hvorfor. 

Men så har tiden gått og jeg har lagt henne litt på hyllen. Hatt litt sporadisk kontakt her og der (er hun som tar kontakt, da jeg ikke orker mer pga hun ikke alltid svarer, eller avlyser planer). 

Hun sender gjerne bilder av sine barn, seg selv, og jeg svarer. Hun spør sjelden hvordan det går med meg og mine. Så nylig hadde det skjedd noe stort i hennes liv, og hun tok kontakt. Jeg svarte og vi hadde en veldig hjertelig tone som varte lenger enn før. Jeg ble veldig glad og følte at endelig hadde noen ting endret seg. Helt til jeg en dag tok mot til meg og sendte henne bilde av mine barn, ang noe stort som hadde skjedd her. Og jeg fikk ingen svar. Har enda ikke fått svar, selv om hun er innlogget og aktiv på sosiale medier. Jeg vet hun er travel, men koster det så mye å svare på noe som betyr noe for en venn?

Er vi egentlig venner lenger, eller hva er dette her for noe? Jeg vet at vi lever ulike liv og har forandret oss, men jeg har alltid tenkt at det er en verdi i vennskapet fra barndommen. Men jeg merker nå at begeret nok en gang er fullt og jeg føler meg såret. Jeg skjønner meg ikke på henne, og jeg kjenner henne ikke igjen fra barndommen.
 

Hva tenker dere om dette?

Anonymkode: 360af...539

[Gjest AthenaRavenLuna]

Dere har vokst fra hverandre, ikke alle vennskap holder hele livet og dette er ett godt eksempel på det. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Catalina Culès skrev:

Dere har vokst fra hverandre, ikke alle vennskap holder hele livet og dette er ett godt eksempel på det. 

Ja er enig i det. Men hvorfor driver hun og kontakter meg i tide og utide? Jeg følte hun nå fikk en ny sjanse, men når mønsteret fortsetter så føler jeg meg ganske ferdig.

Anonymkode: 360af...539

[draug 75]

Siden dere holdt sammen som dere gjorde i barndommen/ ungdommen, så gir det trygghet.

Men så kommer livet, dere lever på forskjellige vis og får forskjellige erfaringer, interesser og ting å snakke om. Du er en slags trygghet for henne, en link til et enklere liv, kanskje. Men noe vennskap i ordets rette forstand er det vel ikke. Til det er det for envegs.

Det har kanskje vært slik hele tida, hun var den kule, du sidekicken, hun trengte deg som støtte for å tørre ting.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja er enig i det. Men hvorfor driver hun og kontakter meg i tide og utide? Jeg følte hun nå fikk en ny sjanse, men når mønsteret fortsetter så føler jeg meg ganske ferdig.

Anonymkode: 360af...539

For meg virker det til at dere kanskje har litt for forskjellige liv. 

Du mener du lever sorgløst ift henne, og syns i grunn litt synd på henne (?) Fordi hun har valgt karriere og utdannelse.

Du gav henne en ny sjanse, du føler deg såra, du lever mer sorgløs, du følte deg ikke god nok for henne... kanskje det rett og slett handler om at dere har blitt for ulike, og ikke handler om deg i det hele tatt? 

At hun er opptatt av karriere, karakterer og utdannelse, trenger ikke å bety at hun syns du ikke er god nok. Jeg er selv veldig opptatt av studier fordi jeg studerer selv, men jeg syns fremdeles ikke noe vondt om mine venner som ikke har utdannelse. 

Når det er sagt, så syns jeg det er frekt av henne å ikke svare deg, når du sender melding. Jeg syns heller ikke det er ok å snakke nedlatende til deg på fest. Og slik hun holder på med deg, så kan det kanskje tenkes at det er best å la denne ballen ligge. Du fortjener at vennene dine er genuint opptatt av deg også, og hun her virker alt for opptatt meg seg og sitt. 

Men sånn er det bare, gode vennskap slik også devsrtte frahverandre..

Anonymkode: 3a3f4...e70

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg virker det til at dere kanskje har litt for forskjellige liv. 

Du mener du lever sorgløst ift henne, og syns i grunn litt synd på henne (?) Fordi hun har valgt karriere og utdannelse.

Du gav henne en ny sjanse, du føler deg såra, du lever mer sorgløs, du følte deg ikke god nok for henne... kanskje det rett og slett handler om at dere har blitt for ulike, og ikke handler om deg i det hele tatt? 

At hun er opptatt av karriere, karakterer og utdannelse, trenger ikke å bety at hun syns du ikke er god nok. Jeg er selv veldig opptatt av studier fordi jeg studerer selv, men jeg syns fremdeles ikke noe vondt om mine venner som ikke har utdannelse. 

Når det er sagt, så syns jeg det er frekt av henne å ikke svare deg, når du sender melding. Jeg syns heller ikke det er ok å snakke nedlatende til deg på fest. Og slik hun holder på med deg, så kan det kanskje tenkes at det er best å la denne ballen ligge. Du fortjener at vennene dine er genuint opptatt av deg også, og hun her virker alt for opptatt meg seg og sitt. 

Men sånn er det bare, gode vennskap slik også devsrtte frahverandre..

Anonymkode: 3a3f4...e70

Jeg så heller mer opp til henne for å ha valgt en god karriere, så har egentlig ikke syntes synd på henne.  Men ser at valgene hennes har kommet med en pris, men det er og noe hun selv gang på gang vektlegger, hun har slitt og jobbet stakkars, mens jeg bare har levd i sus og dus. Har nesten følt en irritasjon mot meg fra henne, fordi jeg var positiv ovenfor henne ang hennes valg, det var spennende osv. Jeg kunne da få slengt tilbake at jeg trodde alt var enkelt og gøy osv. Noe jeg selvsagt forstår at det ikke var. Men hun valgte det tross alt selv.

Har ellers flere venninner med høy utdannelse, så  ser selvsagt ikke noe problematisk rundt det i seg selv.

Ellers takk for svar, du har nok mye rett i det du skriver.

Det kunne aldri falt meg inn før å ikke svare på en melding fra en som jeg anser som noe nær, spesielt med bilde osv. Så jeg synes hun er kald som ikke har svart, og slike folk forstår jeg meg bare ikke på. Så er nok best at jeg legger ballen død, som du sier.

Anonymkode: 360af...539

[AnonymBruker]

41 minutter siden, draug 75 skrev:

Siden dere holdt sammen som dere gjorde i barndommen/ ungdommen, så gir det trygghet.

Men så kommer livet, dere lever på forskjellige vis og får forskjellige erfaringer, interesser og ting å snakke om. Du er en slags trygghet for henne, en link til et enklere liv, kanskje. Men noe vennskap i ordets rette forstand er det vel ikke. Til det er det for envegs.

Det har kanskje vært slik hele tida, hun var den kule, du sidekicken, hun trengte deg som støtte for å tørre ting.

Du har sikkert rett, men er det virkelig greit å behandle noen slik? Jeg forstår at vennskapet  er utgått på dato, og det er ok, men skulle ønske hun bare ikke tok kontakt mer. Jeg hadde følt meg utrolig slem om jeg ikke hadde svart på en melding med bilde, men hun tenker tydeligvis helt annerledes. Forstår hun ikke at jeg har følelser, eller bryr hun seg ikke?! Hun burde kjent meg bedre enn som så.

 

Anonymkode: 360af...539

[Gjest O.G.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja er enig i det. Men hvorfor driver hun og kontakter meg i tide og utide? Jeg følte hun nå fikk en ny sjanse, men når mønsteret fortsetter så føler jeg meg ganske ferdig.

Anonymkode: 360af...539

Fordi du er en del av støtteapparatet hennes. 

Hun er villig til å være vennelig mot deg, men du er ikke en hun vil investere tid og penger i. Hun ser på deg som en del av de som alltid kommer til å være der for henne, som en trofast hund hun kan bruke når det passer seg.

Endret 17. juni 2020 av O.G.

[gakk]

8 minutter siden, O.G. said:

Fordi du er en del av støtteapparatet hennes. 

Hun er villig til å være vennelig mot deg, men du er ikke en hun vil investere tid og penger i. Hun ser på deg som en del av de som alltid kommer til å være der for henne, som en trofast hund hun kan bruke når det passer seg.

DETTE. Og det har ingenting med å vokse fra hverandre å gjøre. Hun bruker folk, sikkert flere enn bare deg. Litt narsissistiske trekk her med så mye fokus på oppmerksomhet, kontroll i vennskap og prestisje. Folk blir ofte sånn pga en sår barndom hvor de ble avvist og behandlet som null og niks, og nå overkompanserer de med å bli noe 'stort' og føler det har krav på mer av alt. Andre typer personligheter blir depressive og oppnår lite i livet pga samme type oppvekst. Dette er bare min erfaring, og det ser for meg ut som dette vennskapet har vært skjevt hele tiden i mer eller mindre grad. Det eneste man kan gjøre er å sette grenser og kreve noe tilbake, men ikke forvent noen forståelese for det... 

[Gjest O.G.]

9 minutter siden, gakk skrev:

DETTE. Og det har ingenting med å vokse fra hverandre å gjøre. Hun bruker folk, sikkert flere enn bare deg. Litt narsissistiske trekk her med så mye fokus på oppmerksomhet, kontroll i vennskap og prestisje. Folk blir ofte sånn pga en sår barndom hvor de ble avvist og behandlet som null og niks, og nå overkompanserer de med å bli noe 'stort' og føler det har krav på mer av alt. Andre typer personligheter blir depressive og oppnår lite i livet pga samme type oppvekst. Dette er bare min erfaring, og det ser for meg ut som dette vennskapet har vært skjevt hele tiden i mer eller mindre grad. Det eneste man kan gjøre er å sette grenser og kreve noe tilbake, men ikke forvent noen forståelese for det... 

Ja, jeg blir irritert av dette "vokste fra hverandre" greiene, for det er ikke hva slike scenarioer handler om. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, gakk skrev:

DETTE. Og det har ingenting med å vokse fra hverandre å gjøre. Hun bruker folk, sikkert flere enn bare deg. Litt narsissistiske trekk her med så mye fokus på oppmerksomhet, kontroll i vennskap og prestisje. Folk blir ofte sånn pga en sår barndom hvor de ble avvist og behandlet som null og niks, og nå overkompanserer de med å bli noe 'stort' og føler det har krav på mer av alt. Andre typer personligheter blir depressive og oppnår lite i livet pga samme type oppvekst. Dette er bare min erfaring, og det ser for meg ut som dette vennskapet har vært skjevt hele tiden i mer eller mindre grad. Det eneste man kan gjøre er å sette grenser og kreve noe tilbake, men ikke forvent noen forståelese for det... 

Interessant analyse. Hun ble pushet veldig av sine foreldre til å gjøre det bra på skolen og alltid være best. Var mye sure miner hjemme der. Husker hun fortalte meg om at det var så ubehagelig der hjemme og hun aldri fikk fri. Men så plutselig de senere år når hun har gjort det «bra», så var det ikke måte på hvor fantastiske foreldre hun har og verdens beste ditt og datt, ut på SoMe, såklart.

34 minutter siden, O.G. skrev:

Ja, jeg blir irritert av dette "vokste fra hverandre" greiene, for det er ikke hva slike scenarioer handler om. 

Tusen takk dere to! Følte og en irritasjon over det at folk så lett sier: dere har vokst fra hverandre! Akkurat som det er greit å behandle noen som dritt pga det. Og det er ikke bare det som dette dreier seg om.

Ja jeg vet at det er flere enn meg som reagerer på henne og er enig med meg, i hvert fall delvis. Men det føles ekstra sårt og ydmykende for meg, siden vi var så nære, og jeg investerte mye i det vennskapet. 
Men denne gangen lærte jeg virkelig. Har egentlig lagt henne på hyllen og har hatt det bra med det. Så kom hun nå igjen. Men fra nå av blir det taushet fra meg og inn i evigheten.

Anonymkode: 360af...539

[Gjest O.G.]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant analyse. Hun ble pushet veldig av sine foreldre til å gjøre det bra på skolen og alltid være best. Var mye sure miner hjemme der. Husker hun fortalte meg om at det var så ubehagelig der hjemme og hun aldri fikk fri. Men så plutselig de senere år når hun har gjort det «bra», så var det ikke måte på hvor fantastiske foreldre hun har og verdens beste ditt og datt, ut på SoMe, såklart.

Anonymkode: 360af...539

Denne venninnen har nok blitt en streber og det er like greit å holde seg unna henne bare pga den egenskapen. Hun har nok brukt denne utdannelsen og jobben for å skaffe seg ny identitet og ikke gadd å trekke med seg de venninnene hun anså som under seg i utgangspunktet.

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Tusen takk dere to! Følte og en irritasjon over det at folk så lett sier: dere har vokst fra hverandre! Akkurat som det er greit å behandle noen som dritt pga det. Og det er ikke bare det som dette dreier seg om.

Anonymkode: 360af...539

Det der "dere har vokst fra hverandre" begrepet er utdatert, fordi har man vokst fra noen (hallo, for et uttrykk egentlig, folk går jo bare forskjellige veier og det trenger ikke alltid å være galt i det), så går man ikke tilbake til dem når ma har det tøft med en sånn manipulerende greie for å få komme inn i varmen og få hjelp igjen, man holder seg unna rett og slett pga man ikke en gang skjenker dem en tanke. 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja jeg vet at det er flere enn meg som reagerer på henne og er enig med meg, i hvert fall delvis. Men det føles ekstra sårt og ydmykende for meg, siden vi var så nære, og jeg investerte mye i det vennskapet. 
Men denne gangen lærte jeg virkelig. Har egentlig lagt henne på hyllen og har hatt det bra med det. Så kom hun nå igjen. Men fra nå av blir det taushet fra meg og inn i evigheten.

Anonymkode: 360af...539

Jeg synes du skal være stolt av deg selv over å være en sånn god og givende venn. Dog er jeg enig med deg i at det å blokkere denne kjerringa (hvertfall mentalt) er veien å gå.

[gakk]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hun ble pushet veldig av sine foreldre til å gjøre det bra på skolen og alltid være best. Var mye sure miner hjemme der. Husker hun fortalte meg om at det var så ubehagelig der hjemme og hun aldri fikk fri. Men så plutselig de senere år når hun har gjort det «bra», så var det ikke måte på hvor fantastiske foreldre hun har og verdens beste ditt og datt, ut på SoMe, såklart.

Anonymkode: 360af...539

Der har du det. Hun måtte prestere hele tiden for å få kjærlighet hjemme. Stakkars jente egentlig, og foreldrene trodde sikkert at de var flinke som pushet sånn. Dermed ble hun en person som bare får selvfølelse utenifra, fra andre, og det blir aldri nok. Det er som å prøve å fylle en sil, for den eneste gode selvfølelsen er den man har inni seg selv når ingen ser, og andres ros og beundring kan ikke fylle det tomrommet.

Det er en trist historie dette her, og det er mange slike som henne rundt omkring. De mangler helt selvinnsikt, fordi å se inni seg selv er for skummelt. Alt vris og begrunnes og bortforklares til egen fordel, fordi å innrømme feil gjør at hele egoet raser sammen. De vet ikke at det er OK å godta egne feil, svakheter, sårbarhet, og at nettopp det er veien til den gode selvfølelsen. Å prøve å forklare dette til dem tas som et angrep. Så ja... 

[AnonymBruker]

3 timer siden, O.G. skrev:

Denne venninnen har nok blitt en streber og det er like greit å holde seg unna henne bare pga den egenskapen. Hun har nok brukt denne utdannelsen og jobben for å skaffe seg ny identitet og ikke gadd å trekke med seg de venninnene hun anså som under seg i utgangspunktet.

Det der "dere har vokst fra hverandre" begrepet er utdatert, fordi har man vokst fra noen (hallo, for et uttrykk egentlig, folk går jo bare forskjellige veier og det trenger ikke alltid å være galt i det), så går man ikke tilbake til dem når ma har det tøft med en sånn manipulerende greie for å få komme inn i varmen og få hjelp igjen, man holder seg unna rett og slett pga man ikke en gang skjenker dem en tanke. 

Jeg synes du skal være stolt av deg selv over å være en sånn god og givende venn. Dog er jeg enig med deg i at det å blokkere denne kjerringa (hvertfall mentalt) er veien å gå.

Takk for fint svar, føler du forstår hva dette dreier seg om. ❤️

Anonymkode: 360af...539

[AnonymBruker]

31 minutter siden, gakk skrev:

Der har du det. Hun måtte prestere hele tiden for å få kjærlighet hjemme. Stakkars jente egentlig, og foreldrene trodde sikkert at de var flinke som pushet sånn. Dermed ble hun en person som bare får selvfølelse utenifra, fra andre, og det blir aldri nok. Det er som å prøve å fylle en sil, for den eneste gode selvfølelsen er den man har inni seg selv når ingen ser, og andres ros og beundring kan ikke fylle det tomrommet.

Det er en trist historie dette her, og det er mange slike som henne rundt omkring. De mangler helt selvinnsikt, fordi å se inni seg selv er for skummelt. Alt vris og begrunnes og bortforklares til egen fordel, fordi å innrømme feil gjør at hele egoet raser sammen. De vet ikke at det er OK å godta egne feil, svakheter, sårbarhet, og at nettopp det er veien til den gode selvfølelsen. Å prøve å forklare dette til dem tas som et angrep. Så ja... 

Ja det er ganske trist. Jeg har grått mye pga dette her. Og jeg tror du har rett i din analyse av henne, jeg har tenkt mye det samme. Jeg bare forstår ikke hvorfor og når det snudde. Vi delte så mye, hun fortalte meg ting hun ikke sa til noen andre. Men sånn er det, ville nok aldri fått et skikkelig svar fra henne uansett. Er bare å gå videre og aldri gi henne noe oppmerksomhet igjen.

Anonymkode: 360af...539

[Gjest O.G.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fint svar, føler du forstår hva dette dreier seg om. ❤️

Anonymkode: 360af...539

Jeg har vært der du er og er fremdeles fly forbannet på meg selv som lot det gå så langt, men det er jo det der med at skal liksom ikke tenke det verste om venninner, men jeg trodde det verste, og betrodde meg til en venninne som sa mye godt det jasset som jeg leste her om "vokste ifra hverandre", "hun har sikkert bare dårlig tid", "du tendenserer til å være så kritisk til folk". Så viste det seg at jeg hadde rett, for det kom en annen venninne av oss på besøk en dag og klaget på akkurat det samme som jeg gikk og tenkte på. At hun bare såg noe til denne dama når hun skulle ha noe av henne, men aldi ble invitert bortover på fester og middager, bryllupet og etter det satte jeg foten ned og det angrer jeg ikke på.  Jeg traff henne tilfeldigvis en halvannen måned etter moren min døde og hun kondolerte ikke, hun var bare merkelig og snakket om seg selv og jeg jattet med og så unnskyldte meg etter fem minutters tid. 

Hun prøvde å bli venninne med meg igjen etter denne AAP greiene som kom som et sjokk på NAV mottakere høsten 2018, kom med en sånn "synd på oss historie, vi måtte ta av kontoen vi hadde satt av penger til jentungens konfirmasjon på", men jeg svarte bare: "Tenk på de som er i samme uføre som det dere er og ikke har noe slags sparekonti dere kan ta av nå da etter og ikke fått utbetalinger siden oktober i fjor" (sagt slutten av februar i 2019). 

Jeg er iskald om nødvendig.

 

 

Endret 17. juni 2020 av O.G.

[AnonymBruker]

5 hours ago, O.G. said:

Fordi du er en del av støtteapparatet hennes. 

Hun er villig til å være vennelig mot deg, men du er ikke en hun vil investere tid og penger i. Hun ser på deg som en del av de som alltid kommer til å være der for henne, som en trofast hund hun kan bruke når det passer seg.

denne

Anonymkode: f5c84...018

[Gjest O.G.]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er ganske trist. Jeg har grått mye pga dette her. Og jeg tror du har rett i din analyse av henne, jeg har tenkt mye det samme. Jeg bare forstår ikke hvorfor og når det snudde. Vi delte så mye, hun fortalte meg ting hun ikke sa til noen andre. Men sånn er det, ville nok aldri fått et skikkelig svar fra henne uansett. Er bare å gå videre og aldri gi henne noe oppmerksomhet igjen.

Anonymkode: 360af...539

Det som skjedde var at du fylte et tomrom og du hadde en instrumental funksjon, nemlig å støtte henne. Som jeg skrev innledningsvis: Du var hennes støtteapparat og det er hva hun ser deg som. Noen som skal hjelpe henne, støtte henne. Hvem du er, hvilke behov du har i livet er ikke interessant for henne siden hun ikke vil investere i deg og ditt liv.

[AnonymBruker]

4 hours ago, gakk said:

DETTE. Og det har ingenting med å vokse fra hverandre å gjøre. Hun bruker folk, sikkert flere enn bare deg. Litt narsissistiske trekk her med så mye fokus på oppmerksomhet, kontroll i vennskap og prestisje. Folk blir ofte sånn pga en sår barndom hvor de ble avvist og behandlet som null og niks, og nå overkompanserer de med å bli noe 'stort' og føler det har krav på mer av alt. Andre typer personligheter blir depressive og oppnår lite i livet pga samme type oppvekst. Dette er bare min erfaring, og det ser for meg ut som dette vennskapet har vært skjevt hele tiden i mer eller mindre grad. Det eneste man kan gjøre er å sette grenser og kreve noe tilbake, men ikke forvent noen forståelese for det... 

denne jeg hadde kuttet henne ut

Anonymkode: f5c84...018

[Gjest O.G.]

1 time siden, gakk skrev:

 

Det er en trist historie dette her, og det er mange slike som henne rundt omkring. De mangler helt selvinnsikt, fordi å se inni seg selv er for skummelt. Alt vris og begrunnes og bortforklares til egen fordel, fordi å innrømme feil gjør at hele egoet raser sammen. De vet ikke at det er OK å godta egne feil, svakheter, sårbarhet, og at nettopp det er veien til den gode selvfølelsen. Å prøve å forklare dette til dem tas som et angrep. Så ja... 

Saken er den at jeg faktisk ikke tror på sånt psykobabbel forklaringer lengre. Jeg tror faktisk det er så enkelt som at vi har folk i blandt oss som tillater seg selv å leike vennskap så fremt det hjelper dem selv på et eller annet vis. Når de har fått det de vil ha fra folk går de videre, men vil fortsette å gå tilbake for å få hjelp og støtte så lenge den andre ikke ser hva som skjer og setter foten ned. Det er derfor at det er så viktig at vi kaller en spade for en spade i slike tråder istedenfor lettvinte forklaringer som "vokste fra hverandre".