Hvordan finne riktig "modus" i kamp?

[AnonymBruker]

Jeg bedriver ballsport på lavt nivå, og i kampsammenheng er jeg enten veldig på eller veldig av. Sliter veldig med å være humørsyk og det påvirker naturlig nok prestasjonen. I tillegg blir jeg fort nervøs og usikker.

På mitt aller beste er jeg bare i en modus. Alt funker, og jeg føler jeg kunne vært i Norgestoppen. På mitt virkelig beste er jeg nesten umulig å stoppe. Jeg har et enormt toppnivå, men også et veldig lavt bunnivå.

Problemet er at toppnivået tilhører sjeldenhetene, og de fleste treninger og kamper er normale og gjennomsnittlige. Så har jeg også disse dagene hvor alt er dritt og ingenting funker i det hele tatt. Tenk om jeg kunne stabilisert meg på toppnivået jeg innehar. Da ville jeg herjet hver trening og kamp.

Jeg har ikke funnet noen suksessoppskrift på hvordan jeg kommer i "modus". Noen dager er den bare der. Spørsmålet er hvordan hente den frem bevisst? Går det an?

Erfaringen min er at når jeg gjør mye ut av forberedelser og tenker mye på hva jeg skal spise for å yte best mulig, og når og hvor ofte jeg må trene siste uka før kamp osv, det er da det går til helvete. I motsatt fall øker prestasjonen hver gang jeg gir litt faen og ikke tenker for mye. Jeg er en person som blir nervøs av å tenke for mye eller overanalysere ting.

Det virker ikke som om kosthold har noe å si, da dette er ballsport på lavt nivå. Muligens kan kosthold påvirke humør og angsten noe. Det meste virker å handle om det mentale og ikke tenke for mye.

Men hvordan styrer jeg det? Det er ikke alltid jeg klarer, og ofte merker jeg før trening/kamp om jeg er i modusen eller ikke.. Noen tips?

Anonymkode: 9d4fe...0a7

[Pierre Gynt]

Jeg tror først og fremst du må akseptere at formvariasjon er noe alle idrettsuttøvere varierer. Dog er det selvfølgelig slik at det ofte er dette som skiller de beste fra de andre: de er mer stabile.

Jeg har selv drevet med idrett og over snittet interessert i dette. Jeg har lest en del idrettspsykologi, og synes det er mye rart der ute. F.eks. har jeg ikke tro på "positiv indre stemme" osv, som går igjen i mange bøker (f.eks. den store norske hiten "best når det gjelder".). Av bøkene jeg har lest, synes jeg the inner game of tennis var den beste. Der står det at det du ønsker å oppnå, er en slags indre stillhet - dvs. ingen "stemme" i det hele tatt. Som du sier, er det det som kjennetegner idrettsprestasjoner av ypperste klasse - uttøverne har til felles at de "ikke tenker". De er i sonen. Det handler om å tørre å gi slipp, stole på de avanserte motoriske prosessene man behersker, og ikke minst intuisjonen. Du bør egentlig lese den.

Når det gjelder det fysiske er det viktig med godt kosthold, og at du er restituert til kampdag, dvs. ikke hard trening dagen før, og ikke minst en god natts søvn. Karbohydrater i forkant og underveis i kampen hjelper. Koffein og noe musikk som girer deg opp er også fint.

[AnonymBruker]

På 16.6.2020 den 14.53, Pierre Gynt skrev:

Jeg tror først og fremst du må akseptere at formvariasjon er noe alle idrettsuttøvere varierer. Dog er det selvfølgelig slik at det ofte er dette som skiller de beste fra de andre: de er mer stabile.

Jeg har selv drevet med idrett og over snittet interessert i dette. Jeg har lest en del idrettspsykologi, og synes det er mye rart der ute. F.eks. har jeg ikke tro på "positiv indre stemme" osv, som går igjen i mange bøker (f.eks. den store norske hiten "best når det gjelder".). Av bøkene jeg har lest, synes jeg the inner game of tennis var den beste. Der står det at det du ønsker å oppnå, er en slags indre stillhet - dvs. ingen "stemme" i det hele tatt. Som du sier, er det det som kjennetegner idrettsprestasjoner av ypperste klasse - uttøverne har til felles at de "ikke tenker". De er i sonen. Det handler om å tørre å gi slipp, stole på de avanserte motoriske prosessene man behersker, og ikke minst intuisjonen. Du bør egentlig lese den.

Når det gjelder det fysiske er det viktig med godt kosthold, og at du er restituert til kampdag, dvs. ikke hard trening dagen før, og ikke minst en god natts søvn. Karbohydrater i forkant og underveis i kampen hjelper. Koffein og noe musikk som girer deg opp er også fint.

Hvordan spise og drikke riktig dagen før kamp, da?

Og når jeg vet at nervøsitet i forkant ødelegger prestasjonen, hvordan skal jeg klare å unngå den? Kan jeg klare å komme i sonen eller modus ved egen hjelp, eller må jeg bare akseptere at den kommer og går?

Anonymkode: 9d4fe...0a7

[Pierre Gynt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan spise og drikke riktig dagen før kamp, da?

Og når jeg vet at nervøsitet i forkant ødelegger prestasjonen, hvordan skal jeg klare å unngå den? Kan jeg klare å komme i sonen eller modus ved egen hjelp, eller må jeg bare akseptere at den kommer og går?

Anonymkode: 9d4fe...0a7

Du spiser egentlig normalt hele tida. Fokus på karbohydrater før og etter tunge treningsøkter og ikke minst kamper.

Jeg tror det er en del du kan gjøre med nervøsiteten. Sjekk ut en bok som heter "the chimp paradox", som forklarer hvordan hjernen fungerer i irrasjonell og rasjonell tenking. Og videre: Nervøsitet i kampsammenheng handler om at man frykter et negativt utfall. Det kommer av at man er veldig opptatt av resultatet - både kampresultat og egen prestasjon (redd for å feile osv.). En klisjé innen idrettspsykologi, og egentlig generelt på andre ting også, er at man bør vie de mentale kreftene sine til ting man kan gjøre noe med, der og da - altså prosessen. Så lenge du gjør ditt beste, så har du gjort ditt. Du kan ikke gjøre bedre enn ditt beste - ikke sant? Når du kjenner nervøsiteten i forkant av kamp og i løpet av kamp, så fokuser på maksimal innsats der og da. Mer enn det kan du ikke gjøre uansett. Mange opplever at de slapper mer av, og derfor også presterer bedre ved å tenke sånn. Hvis du aksepterer at det å feile er en del av det å bli god, så vil du slappe mer av. Jeg synes denne er god:

https://www.youtube.com/watch?v=q7a5TIzOmeQ

[AnonymBruker]

21 timer siden, Pierre Gynt skrev:

Du spiser egentlig normalt hele tida. Fokus på karbohydrater før og etter tunge treningsøkter og ikke minst kamper.

Jeg tror det er en del du kan gjøre med nervøsiteten. Sjekk ut en bok som heter "the chimp paradox", som forklarer hvordan hjernen fungerer i irrasjonell og rasjonell tenking. Og videre: Nervøsitet i kampsammenheng handler om at man frykter et negativt utfall. Det kommer av at man er veldig opptatt av resultatet - både kampresultat og egen prestasjon (redd for å feile osv.). En klisjé innen idrettspsykologi, og egentlig generelt på andre ting også, er at man bør vie de mentale kreftene sine til ting man kan gjøre noe med, der og da - altså prosessen. Så lenge du gjør ditt beste, så har du gjort ditt. Du kan ikke gjøre bedre enn ditt beste - ikke sant? Når du kjenner nervøsiteten i forkant av kamp og i løpet av kamp, så fokuser på maksimal innsats der og da. Mer enn det kan du ikke gjøre uansett. Mange opplever at de slapper mer av, og derfor også presterer bedre ved å tenke sånn. Hvis du aksepterer at det å feile er en del av det å bli god, så vil du slappe mer av. Jeg synes denne er god:

https://www.youtube.com/watch?v=q7a5TIzOmeQ

Hensikten med å lage tråden var frem i mot det som skulle skje i dag. Det handlet bare om prestisjekamp uten særlig alvor. En uhøytidelig greie.

Prøvde likevel å gjøre alt riktig med kosthold og væskeinntak. Drakk rikelig med vann i går, og på morgenen i dag. Som alltid før kamp, blir jeg nervøs. Uansett alvorlighetsgraden i kampen. Selvtilliten er aldri lik i kamp som ellers på trening. Sliter generelt med angst, og jeg girer meg veldig opp dagene før det skal skje, samt at jeg overanalyserer alt som gikk galt etter kamp. Altså bruker jeg mest energi før kampen og etter kampen.

Væskebalansen skulle absolutt vært god i dag. Likevel blir det som alltid; jeg blir knusktørr i halsen og ganen etter fem minutter. Jeg starter kampen bra med et par raid, og scorer et mål. Jeg var sånn passe i modus i starten, viser hva jeg kan når jeg er "på". Etter dette sliter jeg med å løpe fordi halsen er tørr som sahara. Å drikke vann hjelper bare der og da, før det umiddelbart er tørt igjen. Det varer hele resten av kampen.

Etter kampen er slutt er det som den tørre halsen forsvinner, og alt er som normalt igjen. Da lurer jeg på hva årsaken er? Er det fysisk, eller er det en reaksjon på at jeg stresser og er nervøs under kampen? Hvordan kan dette unngås? 

Selv om det ikke er allverdens viktighet i dette, så er det litt irriterende å vise maks 50% av potensialet. Jeg ser ut som en som er i dårlig form, når formen faktisk er middels pluss.

Anonymkode: 9d4fe...0a7