Slanking og det sosiale

[AnonymBruker]

Jeg holder på å gå ned i vekt. Har gått ned 12 kg, og har noen kg igjen før jeg er i mål. Det har gått veldig greit gjennom koronatiden, men jeg merker at nå når man begynner å bli sosial igjen så blir det vanskelig. I absolutt alle sosiale settinger så serveres det mat. Selvfølgelig så er det forventet dersom settingen er restaurantbesøk eller middag med venner, men kaffebesøk- "vi må ha kake", tur- "vi må kjøpe med oss sjokolade", hyttebesøk- "vi må handle inn et lass med digg". 

Jeg ble overvektig av denne stadige kosen, og tenkte at det var normalt. Men nå når jeg har levd relativt avskåret fra det sosiale i noen måneder, og klart å gå ned i vekt på et sunt daglig innhold av kcal, så framstår denne stadige kosen som ren fråtsing. 

Og da blir jeg hun sære som takker nei. Og den kampen gidder jeg ikke kjempe hele tiden, så jeg ender opp med et kakestykke jeg ikke har lyst på for å være en del av fellesskapet. Har fått noen kommentarer på at jeg trenger ikke gå ned i vekt, at jeg er så sunn at det blir usunt osv. Jeg har ikke en gang normal BMI ennå, så det er litt frustrerende at familie, venner og kollegaer sier sånne ting.

Så - ja: tips til å takle sosiale forventninger om usunn mat uten å såre eller tiltrekke seg oppmerksomhet?

Anonymkode: 04d08...428

[AnonymBruker]

Om du ikke greier å stå i mot og si at de ikke skal prøve å presse deg til å spise drittmat, så kan du vel bare si at du tror du har fått IBS og at du ikke tåler så godt sjokolade og sånt. 

Anonymkode: 49a48...113

[AnonymBruker]

Haha skjønner problemet. Det skal bli spennende å se reaksjonen når noen oppdager at jeg ikke har tenkt å gå tilbake til denne sosiale søppelmåten igjen. Jeg går på Keto/Carnivore og skal også ha perioder med faste. Bla om jeg skal på besøk, kommer jeg til å faste eller bringe med meg noe ketomat. Noe som betyr at det ikke blir slike snackegreier på meg lenger. Og jeg skal være konsekvent for jeg får så stive ledd av bare små biter av noe med hvete, sukker eller stivelse i.

Du har helt rett i at det er blitt for mye fokus på snack og spising. Ingen gjør andre ting enn å spise lenger.

Anonymkode: 1ddbb...85a

[AnonymBruker]

Forstår godt hva du mener. Jeg er ikke overvektig, men varierer litt i vekt, og når jeg er i en fase der jeg skal ned noen kilo så ser jeg knapt noen andre muligheter enn å holde meg relativt asosial.

Kjæresten er veldig glad i å spise ute, og det gjør at jeg mister kontroll over inntaket iom. at nesten all restaurantmat er utrolig mye mer kaloririk enn maten jeg lager hjemme, selv om man bestiller noe relativt "sunt". Kjæresten er likevel også opptatt av å holde vekten, så jeg får ham med på det om jeg foreslår å lage sunn mat. 

Søsteren min vil ofte ha meg hjem på middag, men nesten alt hun lager er det jeg vil kategorisere som "kosemat" - veldig mye pasta, grillribbe osv. Jeg merker meg at jeg unngår det, vil helst treffe henne for å gå en tur eller bare ta en kaffe, og heller spise hjemme.

Det ER vanskelig å være sosial når man skal ned i vekt, spesielt om ikke vennene er på samme plan. Eneste løsning jeg har funnet så langt er å takke ja iblant, legge inn trening samme dag, spise sunt resten av dagen og forsyne seg moderat. 

Anonymkode: a20a3...723

[AnonymBruker]

Hvis jeg skal ut og spise, så reduserer jeg mengden mat i løpet av dagen etter hva jeg kommer til å velge på restaurant.

Jeg prøver også finne det letteste alternativet.

Ang. søtsaker og bakevarer, da sier jeg bare at jeg ikke vil spise sånt så ofte. Eller at jeg prøver avvenne meg med sukker, å at hvis jeg spiser litt så er veien altfor kort til at jeg vil ha mer. Det forstår folk, hvis ikke så bryr jeg meg svært lite om akkurat det.

Jeg spiser ikke den sjokoladen eller det kakestykke fordi det forventes av meg. Jeg får så dårlig samvittighet etterpå, det er det ikke verdt.

Har selv gått ned nesten 12 kilo siden starten av april, har spist ute hvertfall 1 gang i uka etter at det ble lov igjen, har også kost meg med moderate mengder vin/øl. Men hvis du ikke vil det er det bare å si nei, å stå for det. De slutter mase/bry seg om det tilslutt.

Anonymkode: ac22c...a03

[AnonymBruker]

Når jeg veide litt mindre var jeg den som alltid sa nei takk, eller bare tok litt. Fikk alltid kommentarer på det, og mistenker det er fordi de som alltid spiste masse følte seg dårlig fordi jrg klarte å motstå. Men skal ikke si det sikkert.

Veier 5-6 kg mer nå, sier litt mindre nei, men det er jo bare å være bestemt. Hva så om du er hun som er litt sunnere og heller lar vær? Tåler ikke vennskapet dine det? Hvis noen blir såret av at du sier nei, så tenker jeg de har et større problem med seg selv

Når noen har kommentert at jeg ikke ville ha kake og prøvde å gjøre en greie ut av det, svarte jeg bare at jeg velger å leve så sunt jeg kan i hverdagen. Sier de "men ett stykke skader jo ikke" så bare smilte jeg og begynte å snakke om noe annet, på en hyggelig måte.

Syns generelt det er en uting å kommentere på hva andre mennesker spiser eller ikke spiser jeg maser aldri på at folk må spise mer, men andre gjør det ofte til meg. Har lært å ignorere det.

Anonymkode: 48458...c4c

[AnonymBruker]

Takk for svar. Tror jeg blir litt såret også fordi folk rundt meg ikke skjønner helt at jeg har slanket meg på en sunn måte, og har avvent meg selv fra sukker sånn at jeg rett og slett ikke har lyst på det lenger. Mektige kaker smaker bare kvalmende for meg nå. Virker som om mange tror at siden jeg var glad i det før, så må jeg kjempe mot lysten nå, men sånn er det ikke. 

Skal bli flinkere å takke nei. 

Anonymkode: 04d08...428

[Ellam]

Jeg har også greid å gå ned over 10 kg i koronatiden. Er i faresonen for koronasmitte pga sykdom så har ikke truffet noen andre enn de jeg bor sammen med siden februar.

Jeg er litt «heldig» siden jeg kan dra noen hvite løgner om at jeg ikke kan spise sånn og slik da jeg har funnet ut at sykdommen min blir bedre av å unngå visse matvarer. Spørsmålet er om jeg ikke heller skal være ærlig å si det akkurat som det er, og høflig takke nei til alt det jeg ikke ønsker å spise.

Jeg er sterkt plaget av fatigue og før fortalte jeg hvite løgner om at jeg var opptatt etc når jeg ikke maktet å være sosial. Men fant ut at det på sikt bare skapte trøbbel for meg. Så der har jeg lært meg at det er best å være helt ærlig. Tror nok det beste på sikt er at jeg er det om maten også.

Jeg spiser strikt lavkarbo/keto nå, og «faster» 16-18 timer i døgnet. Blir spennende den første bursdagen jeg skal på, når jeg bare skal sitte der med kaffekoppen😆 Mulig jeg tilbyr meg å ta med en kake (som jeg kan/ønsker å spise). Rart i grunn at vi spiser for å være høflige, når det for meg har blitt vane å «bare» kose meg med en kaffekopp uten noe attåt nå.

Men hadde kanskje blitt fornærmet selv også, før, hvis jeg hadde stått å bakt hele dagen til et selskap, og noen ikke forsynte seg med noe som helst🤷‍♀️ Jaja, man får bare være sen litt sære som kan komme til å tråkke på noen tær.

Lykke til😊

Endret 15. juni 2020 av Ellam

[AnonymBruker]

Er venninne dine tjukke?

Anonymkode: cb57c...21a

[Gjest supernova_87]

Jeg tenker litt sånn at det å spise for mye er et annet tegn på at man ikke har grenser. Er man dårlig på grensesetting overfor andre blir man dårlig på grensesetting overfor seg selv. Så det å mestre det å si nei når du mener nei og ja når du mener ja vil på sikt hjelpe deg til et sunt og naturlig kosthold/spisemønster. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er venninne dine tjukke?

Anonymkode: cb57c...21a

De fleste venninnene mine er overvektige, ja. Jeg har ingen maratonløpere i omgangskretsen, for å si det sånn. 

Anonymkode: 04d08...428

[addict]

Bare takk nei og gå videre med livet. Så lenge du ikke gir dem mulighet til å påvirke valgene og grensene du setter for deg selv så er det heller ikke rom for det. 

[AnonymBruker]

Vær åpen på hva du spiser. Ikke gjør noe styr utav det, bare vær åpen og ærlig på at «dette er mitt kosthold». Siden det er ugreit å si «jeg slanker meg» i sosiale settinger (du vet aldri hvem sine spiseforstyrrelser du trigger) så snakk aldri om kosthold og vekt. Snakk om kosthold og trivsel, følelse av velvære eller energi i hverdagen. Ved å spise din egne sunne mat føler du deg vel. Punktum. Null diskusjon. Og hva noen du gjør: ikke gå i forsvar. 

Og ikke takk nei. Inviterer noen på piknik? Ok. Si tusen takk og selvsagt kommer du, og du har egne matbehov, så du tar med en matrett dere kan dele (alternativt mat til deg selv). Inviteres du på restaurant - bestill noe i den sunne enden av skalaen. Det finnes. Spør noen om hvorfor? Si «fikk så lyst på denne retten. Ser kjempegodt ut!» Lær deg omgås å lage en 3-4 sunne retter ordentlig godt. God, sunn mat er alltid en hit. 
 

Inviteres du på godteri du ikke vil spise? Si «jeg liker ikke kake, jeg». Alle kan opponere mot slanking og «vil ikke». «Liker ikke» er vesentlig mindre angripelig. Har dere faste møter på jobb der det serveres kake? Sørg for at det kjøpes inn frukt. Hver gang.  

Jeg har og har hatt ibs i 20 år. Og jeg blir skikkelig syk av «kosemat». Så fra jeg var tenåring og opp har jeg måttet være hun som bestiller grønnsaker og fisk og tar med egen mat. Og i starten er det tøft. Både fordi du rett og slett må gjennom en runde med spørsmål og kommentarer og undring fordi du er «annerledes» men også fordi du faktisk har lyst til å spise det alle andre spiser. Og må forsvare et valg du egentlig synes er ganske kipt. Men når du har vært «rar» i noen måneder eller år så er det ditt normale. Så etter en stund vil ingen lure på hvorfor du tar med grønnsaker på grilltur, bestiller fisk en lørdagskveld, tar en liten sjokoladebit og så gir deg eller drikker vann når alle andre bælmer vin. Det er jo sånn du normalt er. Da ville de kommentert med undring om du ikke var «rar».

Anonymkode: ecb2f...96f

[AnonymBruker]

Hvis jeg er på besøk hos f eks bestemor og hun har vært ute i ens ærend og kjøpt noe godt, har jeg ikke sjans til å takke nei.

Men er jeg på jobb og det er felles kaffe og kaker osv, sier jeg bare nei takk. Så det avhenger veldig av situasjonen synes jeg. 

Anonymkode: e0829...6ba

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så veldig sosial i hverdagen, så jeg synes ikke det er noe stress.  De fleste "utskeielsene" er planlagte, og da blir resten av måltidene den dagen litt ekstra lette    Spiser ikke dessert hvis jeg er ute og spiser med andre, sier bare at jeg er stappmett og bare orker en kaffe (sier aldri at jeg skal litt ned i vekt, da er jeg redd de andre skal føle at de også burde droppe desserten).  Er jeg på besøk der det serveres kake eller lignende sier jeg ofte at jeg kommer rett fra middagsbordet, men at jeg må smake litt siden det ser så godt ut. -og forsyner meg med en liten bit.  Er det et større selskap forsyner jeg meg en gang, tar mange pauser i spisingen og har mat, kake el.l like lenge som de som har forsynt seg flere ganger (ingen som legger merke til hvor lite jeg faktisk spiser.  Når det er buffèt går jeg ofte flere ganger og forsyner meg med litt hver gang (og ofte er det nesten bare grønnsaker og littegrann rent kjøtt, fisk eller skalldyr).  Å "lure" andre er ikke vanskelig, mange har nok større problemer med å ikke lure seg selv...  

Anonymkode: 3b437...6a9

[AnonymBruker]

Har familie som er overvektige, ja det er fråtsing. De spiser mer av alt hver gang jeg er på besøk. 

Si at du er mett, det burde være grunn nok.

Anonymkode: 9a6c9...369

[Thea82]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg er på besøk hos f eks bestemor og hun har vært ute i ens ærend og kjøpt noe godt, har jeg ikke sjans til å takke nei.

Men er jeg på jobb og det er felles kaffe og kaker osv, sier jeg bare nei takk. Så det avhenger veldig av situasjonen synes jeg. 

Anonymkode: e0829...6ba

Støtter denne. Men stort sett er det bare å takke nei, og stå for det. Før jeg ble gravid levde jeg lavkarbo, og pleide bare si det som fakta. Hvis noen ønsket å diskutere, «spiser du ikke potet?», så sa jeg bare nei og så fikk de diskutere med seg selv. De fleste blir lei til slutt.

Om jeg får besøk har jeg null problemer med at de ikke ønsker annen servering enn drikke, men blir glad for beskjed på forhånd så jeg evt kan tilpasse. Hvis jeg vet at venninnen min er på tradisjonell lavkalori diett ville jeg servert grønnsaker med dip og frukt som snacks om hun kom på besøk F.eks.