- Flinke elever favoriseres i gym. (Grunnen til at jeg hatet faget).

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke så plaget av dette med favorisering og trynefaktor, og jeg gjorde det greit i gymmen sånn karaktermessig. Det som plaget meg var den evinnelige fotballen vi alltid holdte på med. Jeg er glad i aktivitet og sport, alltid vært det, men etter 13 år skolegang hvor vi holdte på med fotball 90% av tiden så var det tett før det klikket for meg! Skulle tro det ikke eksisterte andre typer aktivitet og sport. I dag blir jeg spyferdig bare jeg ser en fotball! Vi var såvidt innom dans og løping, ellers var det fotball, fotball, fotball. Kjenner på raseri hver gang jeg hører fotballskrål fra stadion her i byen, og jeg kan ikke være sammen med noen som liker fotball for jeg blir så irrasjonelt forbanna. I dag driver jeg med løping, sykling, svømming, kajakk, kampsport, styrke og HIIT. Hadde jeg vært yngre skylle jeg forsøkt turn og dans.

Føkk fotball.

Anonymkode: 4f474...650

[AnonymBruker]

Mye av problemet med gym er manglende vilje eller evne for tilrettelegging. 

Jeg har en datter med en fysisk funksjonsnedsettelse.  Hun har ikke mulighet til å være med på alt, og kunne aldri få mer enn ståkarakter for oppmøte og teoretisk forståelse, uansett hvor hardt hun prøver. 

Vi foreslo tilrettelagt undervisning, men det hadde de ikke mulighet til. 

Vi foreslo egentrening med videodokumentasjon, men det var urettferdig overfor de andre i klassen. 

Vi foreslo fritak for karakter i gym, med deltatt/ikke deltatt, men det var heller ikke bra nok. 

Fritak fra gymfaget i sin helhet ble derimot innvilget! Forstå det den som kan. 

Anonymkode: 51b94...565

[AnonymBruker]

Gymtimene mine var stort sett fotball og håndball. Fotballgutta og håndballjentene som har spilt dette flere ganger i uka i sånn 5+ år kjefter på oss andre fordi vi er så dårlige og ikke klarer å score mål. De får god karakter, vi andre får dårlig fordi vi ikke er på samme nivå. Kanskje ikke så rart vi ikke er på samme nivå når vi blir satt til å spille uten å undervises først. I mattetimen får de som sliter masse ekstra hjelp. I gymtimen får man dessverre ikke det hvis man sliter.

Anonymkode: f9a52...bd6

[Illuminatum]

På ‎15‎.‎06‎.‎2020 den 12.49, AnonymBruker skrev:

I ettertid har jeg alltid lurt på: Hva er det egentlig som man får karakter på i gym? Får man karakter for å klare et krav? I så fall, hvordan kan man sitte samme krav til mennesker med veldig ulike fysiske utgangspunkt? I teoretiske fag så har alle verktøyet de trenger foran seg for å kunne få en grei karakter, selv om ikke den beste. 

Anonymkode: 04de8...3a5

Det er vel ikke slik at alle har de samme forutsetningene i teoretiske fag heller og det er vel greit at de som er flinke fysisk også kan ha noen fag de kan gjøre det godt i?

Om en ikke har funksjonshemminger er det for de fleste faktisk mulig å gjøre forutsetningene for gym litt bedre. Mye allsidig aktivitet utenfor skolen vil gjøre deg bedre i gym.

[Illuminatum]

På ‎15‎.‎06‎.‎2020 den 21.45, tussi84 skrev:

Jeg fant ut i  sent i voksen alder at mye av motorikk problemene skyldes en hjerneskade som jeg er født med. Sliter med tid, sted og orientere meg, og forstå samspill. Spesielt gjelder dette i feks ball spill og sosialt samspill Det er ingen behandling mot det dessverre, men utfordringene må tilpasses etter meg.

Jeg har aldri hatt interesse for sportslige aktiviteter heller. Likte kun vanlig svømming av det som kan kalles aktivitet, ellers hadde jeg interesser som å synge i kor, speideren og tegning. Gikk på tur orientering med pappa da, men ellers var ingenting av interesse. Er ikke noe glad i noe annet enn å gå turer eller dra i svømmehallen nå i voksen alder heller.

 

Utelukker du at det ville kunne blitt bedre om du f eks hadde drevet med taekwondo, turn, håndball etc?

[AnonymBruker]

Da jeg vokste opp, favoriserte gymlæreren jentene som hadde fått bryster. Du så han ble blank i øya da han ba dem ta splitthopp eller springe frem og tilbake i gymsalen.

Anonymkode: 7df81...059

[tussi84]

1 time siden, Illuminatum skrev:

Utelukker du at det ville kunne blitt bedre om du f eks hadde drevet med taekwondo, turn, håndball etc?

Jeg klarte aldri turn heller. Klarte så vidt å stupe kråke framover i noen år på barneskole.  Håndball hadde blitt et problem, da jeg igjen har problemer med å forstå samspill og orientering. Alt i gymmen slet jeg med. 

Når jeg tenker tilbake på gym timene idag var de for meg preget av følelsene av ustrekkelighet og ydmykelse, og at fag jeg gruet meg til hver eneste uke. Det var kun to ting jeg mestret og det var svømming hvis det var individuelle aktiviteter som svømme så og så langt på rygg/,bryst. Den andre tingen var når vi gikk gå tur i gym timen. 

Siden jeg vet det ikke er noen behandling mot min hjerneskade enda,.så tviler jeg på de kunne gjort noe mens jeg vokste opp også. Har noe som kan ligne litt på aspergeres, men det finnes ulikheter.

 

[AnonymBruker]

På 15.6.2020 den 12.49, AnonymBruker skrev:

Jeg hatet gym. Ikke på barneskolen, men litt på ungdomsskolen og alltid på videregående. Jeg var alltid et aktivt barn, men jeg begynte å slite med vekten i ungdomsårene. På videregående hadde vi et gymlærer som ble "kompis" med de atletiske guttene i klassen og som flørtet med de atletiske jentene i klassen. Selv opplevde jeg en nedlatende holdning mot meg. Gymtimene var alltid lagt opp slik at de som var flinke i gym fikk ting de mestret, mens de av oss som ikke var flinke opplevde lite mestring. Jeg fikk aldri noe oppmuntring eller råd, og når jeg fikk 6 på den teoretiske prøven vi måtte ta, så fikk jeg i etter tid vite at den ikke ville ha noe å si for karakteren min. 

I ettertid har jeg alltid lurt på: Hva er det egentlig som man får karakter på i gym? Får man karakter for å klare et krav? I så fall, hvordan kan man sitte samme krav til mennesker med veldig ulike fysiske utgangspunkt? I teoretiske fag så har alle verktøyet de trenger foran seg for å kunne få en grei karakter, selv om ikke den beste. Fysisk styrke er ikke det samme.
Eller skal man få karakter basert på innsats og forbedring? Og hvorfor skal ikke ungdommenes  teoretiske kunnskap kunne hjelpe dem der de svikter fysisk? Hvis de har kunnskap nok til å planlegge og gjennomføre et program selv?

Jeg er ikke imot faget, jeg kjenner meg veldig godt igjen i artikkelen under. De som var flink kunne møte opp og få oppgaver de alle rede mestret godt. Jeg møtte opp og ble stort sett ignorert av lærer med mindre han snakket nedlatende til meg. 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jdRp1A/flinke-elever-favoriseres-i-gym

Anonymkode: 04de8...3a5

Den teori prøven skal telle, litt. Når jeg hadde gym var dem 20% av teorien som talt på karakteren i faget. Og største parten av karakteren kom fra innsats. Jeg var elending i gym, jeg hatet faget. Jeg strøk på den «cooper-testen». Strøk i samtlige styrkeøvelser. Virkelig gym er ikke min greie. MEN jeg hadde alltid en god holdning. Jeg ga alt, selv om jeg hadde lyst til å gå å surmule om det. Og jeg fikk 4 av den grunn, god holdning og teoretisk kunnskap. Ferdigheter er det du må ha for å få 5 eller 6. Men en 4 kan alle klare å få om de bare gidder å gjøre en innsats. Du må ha en positiv innstilling og utad vise at du har det. Om det som vises av deg i timen er en gretten elev som ikke gidder, ja da får du karakter derretter. Selv uten ferdigheter, så kan du klare å få en 4. 

Anonymkode: e8e53...3c8

[Diamant20]

På 17.6.2020 den 10.49, AnonymBruker skrev:

Det er fullt mulig å bli langt flinkere til å lese! 

Problemet er at en del mennesker har absolutt null og niks interesse av å lese. Det var i alle fall sånn da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskole: En del barn / ungdommer leste knapt gjennom ting de egentlig skulle lese gjennom i forbindelse med skole-arbeidet deres. 

Men i motsatt ende av denne skalaen var blant annet MEG som 100 % frivillig kunne finne på å lese en rekke bøker hver eneste måned, og i enkelte perioder faktisk stakk innom nærmeste bibliotek en eller to ganger hver eneste måned - hele tiden på jakt etter nye, spennende ting å lese. Men lesingen handler også om mengde-trening. At det liksom er "lettere" å drive med fysisk trening, enn "teorisk trening" tror jeg ikke noe på. 

Anonymkode: eb047...2d1

Enig! Jeg leste masse selv, og det gjorde jo at jeg hadde en god leseforståelse og leste raskere enn mange andre. Og at jeg ikke var negativ når vi hadde bøker vi måtte lese. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Selv uten ferdigheter, så kan du klare å få en 4. 

Anonymkode: e8e53...3c8

Det stemmer ikke! 

Lærerne har en læreplan de skal følge, og de skal gi karakterer ut i fra kompetansemålene.  Teori og en positiv holdning er ikke nok til å få en 4-er.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har en datter med en fysisk funksjonsnedsettelse.  Hun har ikke mulighet til å være med på alt, og kunne aldri få mer enn ståkarakter for oppmøte og teoretisk forståelse, uansett hvor hardt hun prøver. 

 

Anonymkode: 51b94...565

 

Anonymkode: 51b94...565

[AnonymBruker]

Jeg synes det burde vært fokus på læring som i andre fag. Jeg trente svømming og var i god form på skolen, men ikke flink i gym. Fikk aldri tips til hvordan man kunne forbedre seg, alt jeg har lært har jeg lårt senere i treningsstudio etc. I andre fag får svake elever hjelp, i gym kan man det eller ikke. 

Anonymkode: 99550...d79

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer ikke! 

Lærerne har en læreplan de skal følge, og de skal gi karakterer ut i fra kompetansemålene.  Teori og en positiv holdning er ikke nok til å få en 4-er.

 

Anonymkode: 51b94...565

Si det til de totalt 4 gym lærerene, 1 på ungdommskolen og 3 stk på videregående som ga meg 4 i gym karakter. Jeg hadde så å si ingen ferdigheter. Men jeg gjorde det bra teoretisk og jeg ga alt, hver time. Så jeg fikk 4 i karakter. Jeg sloss for den ja, men det eneste jeg hadde å spille på var innsats og teori.

Anonymkode: e8e53...3c8

[AnonymBruker]

Jeg er snart 40, og vet ikke hvordan ting er i dagens skole, men jeg har bare vonde minner fra gymtimene. Enten kunne du slå hjul, spille fotball eller hoppe bukk, eller så kunne du det ikke. Kunne du det ikke, så synd for deg. Det var aldri snakk om å få det vist mer enn maks en gang, langt mindre forklart. Husker godt en jente i klassen min som fikk beskjed om å gjennomføre en turnøvelse foran hele klassen, hun nektet og prøvde å si at hun visste jo ikke hvordan hun skulle gjøre det. Læreren ville ikke hjelpe henne, jenta endte opp i tårer og fikk beskjed om å slutte å sutre. Jeg selv gikk gjennom ni års grunnskole uten å lære å svømme, for de første årene på barneskolen var jeg veldig redd vann og ingen hadde tid til å ta det sakte og rolig. Til slutt ble jeg gitt opp.  Så fulgte noen år med stengt skolebasseng, til jeg kom til ungdomsskolen og fortsatt ikke kunne svømme. Redselen hadde gitt seg til da og jeg nærmest tryglet om å få lære å svømme, men fortsatt hadde ingen tid til å vise meg, jeg husker jeg fikk slengt til meg en svømmeplate og beskjed om å ligge og flyte med den mens læreren underviste de andre. Ting som det jeg har beskrevet ovenfor, er etter min mening det store problemet med gymfaget; enten kan du, eller du kan ikke, og du skal ikke få noen tilpasning eller cred for at du gjør ditt beste, lista legges ut fra hva fotballgutta klarer og hvor høyt friidrettsjenta i klassen (som tilfeldigvis er i slekt med gymlæreren)  hopper FØR de i det hele tatt har fått undervisning i det. Pføy!  

Anonymkode: c2044...3cf

[Bingeline]

På 19.6.2020 den 11.19, AnonymBruker skrev:

Jeg ble ikke så plaget av dette med favorisering og trynefaktor, og jeg gjorde det greit i gymmen sånn karaktermessig. Det som plaget meg var den evinnelige fotballen vi alltid holdte på med. Jeg er glad i aktivitet og sport, alltid vært det, men etter 13 år skolegang hvor vi holdte på med fotball 90% av tiden så var det tett før det klikket for meg! Skulle tro det ikke eksisterte andre typer aktivitet og sport. I dag blir jeg spyferdig bare jeg ser en fotball! Vi var såvidt innom dans og løping, ellers var det fotball, fotball, fotball. Kjenner på raseri hver gang jeg hører fotballskrål fra stadion her i byen, og jeg kan ikke være sammen med noen som liker fotball for jeg blir så irrasjonelt forbanna. I dag driver jeg med løping, sykling, svømming, kajakk, kampsport, styrke og HIIT. Hadde jeg vært yngre skylle jeg forsøkt turn og dans.

Føkk fotball.

Anonymkode: 4f474...650

Åh, dette kunne ha vore skrive av meg! Eg har også fullstendig aversjon mot foppal, i den grad at då eg blei beordra å stille opp på lærarfotballaget ti år etter artium, tok eg meg faktisk råd til å koste på meg ei sinnakule. Eg har artium, eg treng ikkje å spele foppal meir! Eg er også generelt sett glad i fysisk aktivitet, men akkurat foppal får eg heilt mark av.