gutt 10 år er så frekk og sur

[AnonymBruker]

Jeg er helt fortvila nå, sønnen vår er så sur og frekk hele tiden og vanskelig å nå inn på. Han har alltid vært en hard nøtt på følelser, og ikke den som klarer så godt å snakke om det. Men i det siste har han blitt så vanskelig. Gidder ikke alltid å svare når han blir snakket til, himler med øyne, svarer frekt om han gidder å svare, blir sint og sur for det meste. Jeg og far er helt fortvila nå, for vi når ikke inn på han. 

I tillegg blir jeg utrolig lei meg for at han oppfører seg slikt mot oss. 

Trenger noen gode råd til hvordan vi skal ta tak i dette? skjønner jo at han trenger masse kjærlighet og bli sett, men vi er så lei av den dårlige attituden han har nå. Hva slags konsekvenser kjører dere andre på barna i denne alderen som ikke klarer å oppføre seg? 

 

trenger råd??

Hilsen sliten og lei seg mamma

Anonymkode: c2301...695

[Kenelz]

Vanskelig å si, men om dere prøver å gi mye oppmerksomhet, forståelse og kjærlighet og han allikevel skal oppføre seg så dårlig så må det kanskje ha skjedd noe?

Om ikke, husarrest. Ingen tv, ingen mobil og ingen venner. 

[Kenelz]

Man belønner ikke dårlig oppførsel. 

[AnonymBruker]

Kanskje det er noe som plager ham? Mistet en venn, vondt i magen, hendelser i livet, frykt for corona? Det kan være så mye, du må nesten spørre ham. 
Hvis du starter å «true» ham til å være snill, vil du bare skape mer avstand mellom dere. Er det venner av ham som oppfører seg slik, og han kopierer dem for å være «kul»? Får han nok oppmerksomhet fra dere? Kanskje en forelder skal ta ham med på noe gøy på hans premisser, og møte ham i det han liker å gjøre? 
 

Det høres ut som at dere har kommet i en negativ spiral, hvor det negative overtar. Stopp opp litt, og prøv å se dere utenfra. Hva gjør dere egentlig? Hvordan er dere mot hverandre og han? Husk også at barn gjør mer av de tingene de får oppmerksomhet for. Så hvis han får masse oppmerksomhet for å være «slem», kunne det kanskje fungert å ignorere det slemme litt, og heller fokusere på det positive gutten gjør? 

Anonymkode: e90ec...c14

[AnonymBruker]

Når min 10-åring har den oppførselen så er det en grunn til det og det er fordi at det er noe som er vanskelig, men han får ikke til å snakke om det. Enten fordi at han syns det er flaut, fordi at han syns det er tøft eller en eller annen grunn. Jeg legger derfor inn at vi skal gjøre noe sammen som å gå en tur og kjøpe en is, ha en spillkveld med Mario-kart, tegne, pusle. Fantasien har ingen grenser. Det gir han ofte muligheten til å roe det ned og få tid til å åpne seg opp. Det er jo ting som vi gjør til vanlig, men det er EKSTRA viktig for han i tøffe perioder. 

Med andre ord så kjører jeg ingen konsekvenser. Jeg har aldri hatt noe behov for det. Jeg har ikke noe intensjon om å straffe han for å ha det vanskelig og ha mye følelser. Det er bedre at vi får tid til å snakke om det og får ordnet opp i det. Etterpå så snakker vi om oppførsel og at man også må snakke hyggelig til mamma, på tross av at man har det tøft. 

Anonymkode: 6ee58...93a

[AnonymBruker]

Har han det fint på skolen ?

Anonymkode: 77c85...783

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er noe som plager ham? Mistet en venn, vondt i magen, hendelser i livet, frykt for corona? Det kan være så mye, du må nesten spørre ham. 
Hvis du starter å «true» ham til å være snill, vil du bare skape mer avstand mellom dere. Er det venner av ham som oppfører seg slik, og han kopierer dem for å være «kul»? Får han nok oppmerksomhet fra dere? Kanskje en forelder skal ta ham med på noe gøy på hans premisser, og møte ham i det han liker å gjøre? 
 

Det høres ut som at dere har kommet i en negativ spiral, hvor det negative overtar. Stopp opp litt, og prøv å se dere utenfra. Hva gjør dere egentlig? Hvordan er dere mot hverandre og han? Husk også at barn gjør mer av de tingene de får oppmerksomhet for. Så hvis han får masse oppmerksomhet for å være «slem», kunne det kanskje fungert å ignorere det slemme litt, og heller fokusere på det positive gutten gjør? 

Anonymkode: e90ec...c14

Jeg er for såvidt veldig enig i dette innlegget, og spesielt det jeg har uthevet. 

Anonymkode: 6ee58...93a

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er helt fortvila nå, sønnen vår er så sur og frekk hele tiden og vanskelig å nå inn på. Han har alltid vært en hard nøtt på følelser, og ikke den som klarer så godt å snakke om det. Men i det siste har han blitt så vanskelig. Gidder ikke alltid å svare når han blir snakket til, himler med øyne, svarer frekt om han gidder å svare, blir sint og sur for det meste. Jeg og far er helt fortvila nå, for vi når ikke inn på han. 

I tillegg blir jeg utrolig lei meg for at han oppfører seg slikt mot oss. 

Trenger noen gode råd til hvordan vi skal ta tak i dette? skjønner jo at han trenger masse kjærlighet og bli sett, men vi er så lei av den dårlige attituden han har nå. Hva slags konsekvenser kjører dere andre på barna i denne alderen som ikke klarer å oppføre seg? 

 

trenger råd??

Hilsen sliten og lei seg mamma

Anonymkode: c2301...695

Er det noe amper stemning i familien? Barn får med seg mye mer enn man tror. 

For øvrig bør du begrense spilling, tiktok og youtube-titting om det er noe han driver mye med. Får ikke glade barn av det.

Ellers er det sikker noe pre-pubertet på vei, og derfor alt blir teit.

Anonymkode: db462...577

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde bare adoptert han bort.. Det blir bare verre med årene, tross alt.

 

fra spøk til revolver; prøv å finne på ting, eller noe som får han til å åpne seg. Sikkert noe som skjer som du ikke aner om.

Anonymkode: 77118...c23

[AnonymBruker]

Sønnen min ble også sånn ved 10 års alderen, han var prepubertalt. Alt var galt og han ble frekk og sint for alt. Det varte i ca et halvt år. 

Min sønn er ikke lett å komme innpå. Så jeg sa bare at jeg er her om han ønsket å prate. Og om han ønsket å prate med noen andre enn meg så skulle vi få til det også. Også valgte vi å ikke mase så mye på han. Han måtte selvfølgelig fortsatt oppføre seg, men vi slo ikke hardt ned på alt. Man må velge sine kamper. Som sagt så roet det seg etter et halvt års tid. Han er nå tenåring og mye enklere, selv om han har sine stunder.

 

Anonymkode: 1f886...f26

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen min ble også sånn ved 10 års alderen, han var prepubertalt. Alt var galt og han ble frekk og sint for alt. Det varte i ca et halvt år. 

Min sønn er ikke lett å komme innpå. Så jeg sa bare at jeg er her om han ønsket å prate. Og om han ønsket å prate med noen andre enn meg så skulle vi få til det også. Også valgte vi å ikke mase så mye på han. Han måtte selvfølgelig fortsatt oppføre seg, men vi slo ikke hardt ned på alt. Man må velge sine kamper. Som sagt så roet det seg etter et halvt års tid. Han er nå tenåring og mye enklere, selv om han har sine stunder.

 

Anonymkode: 1f886...f26

Takk for svar Skal prøve denne tilnærmingen, han er ikke spesielt mottakelig for å prate om føleleser. det må komme fordi han er lei seg eller noe og han kommer til oss med det.

hvilke konsekvenser hadde dere på de kampene dere tok?

Anonymkode: c2301...695