Har du noen gang startet på nytt?

[Rio]

Jeg mener, har du flyttet fra hjemstedet og aldri flyttet tilbake? Jeg tenker ikke på studenter, som er borte en stund for så å reise hjem.

Alle kjenner noen som kommer fra et sted, men flyttet bort da de var unge og kom aldri tilbake. De fikk seg familie og jobb et annet sted.

Hvorfor gjorde du det, hvem har du beholdt kontakt med fra fortiden, hva med familien, har du vært ofte hjemme selv om du flyttet, hvordan ble livet etter du flyttet?

Jeg bare lurer, for jeg er en slik rastløs sjel som ikke trives på mitt gudsforlatte hjemsted. Men å bryte opp er skummelt.

[Gjest Gjesta]

Jeg reiste fra hjemstedet da jeg var 20, for å studere. Jeg har nå bodd hjemmefra i 13 år, og har aldri en dag tenkt på å flytte tilbake. Jeg har ingenting til felles med folk der lenger, og det finnes ingen tilgjengelige jobber for folk med en utdanning som min.

Jeg trives utmerket i byen, men holder selvsagt kontakt med familien på hjemstedet. Men utover det har jeg ingen kontakter der lenger. I begynnelsen hadde jeg det, men så ble det mer og mer sporadisk etter som årene gikk.

[Gjest Violetta]

Jeg flyttet til en annen by for tre år siden, på grunn av en mann. Forholdet skar seg for et år siden, men her bor jeg nå. Har en datter som har hele nettverket bortsett fra familien her, dessuten har jeg en jobb jeg er fornøyd med. Og jeg har fått nye venner her.

Har tenkt på å flytte hjem igjen til og fra, men det man flytter fra er aldri der når man flytter tilbake, så det er litt skremmende å flytte også. Har ikke lyst til å miste det jeg har her.

[Gjest Spacegirl]

*slettet*

[Gjest Darcy]

Jeg flyttet hjemmefra første gang da jeg var 16, så var det litt fram og tilbake her og der, før jeg flyttet for godt da jeg var 17.

Det har aldri vært aktuelt for meg å flytte tilbake, jeg kunne tenkt meg å bodd i samme landsdel, nærmere enn jeg gjør nå, men aldri å flytte tilbake dit.

Dårlige jobbutsikter, for lite miljø og generelt et sted jeg ikke ønsker å bo.

Jeg har aldri vært mye hjemme hos foreldrene mine på besøk, uavhengig av om avstanden har vært 2 eller 8 timer.

Men så lenge jeg bruker en hel arbeidsdag på å komme meg dit, så sier det seg jo selv at det blir enda sjeldnere nå, og dette har ingenting med mitt forhold til den nærmeste familien å gjøre, men fordi det fungerer ikke å fly, med tog/buss tar det som nevnt en arbeidsdag, og det er såpass langt at det blir for kort tid kun for en helg..

[Arkana]

Jeg har flyttet fra hjemstedet mitt, jeg er riktignok fremdeles student, men jeg kommer til å bli værende her. Jeg er egentlig fra Nord-Norge, men studerte først tre år i England og bor nå i Oslo. Kunne aldri flyttet hjem igjen. Samboeren min er fra Stavanger, og flyttet til Oslo rett før vi traff hverandre.

[Gjest noen ganger]

Da jeg dro for å studere var aldri tanken om å komme tilbake igjen. Og det skjedde ikke. Nå har jeg etterhvert planer om å flytte meg videre. Men føler egentlig ikke at det er å starte på nytt igjen når du flytter rundt i Norge. Så stort er ikke landet, og så ulike er ikke de store byene. Du følger jo jobbene, og de er nogenlunde like og menneskene du treffer på de samme. Tv-kanalene er også ganske like. Bøkene likeså.

[Gjest bankboks]

Jeg flyttet også vekk for å studere da jeg var 19, men så aldri på det som en "bo borte for en stund løsning". Jeg flyttet! Begynte på nytt om du vil.

Nå er jeg ferdig med studiene og har igjen flyttet til en ny by.

Dette er altså andre gang jeg "begynnter på nytt". Klart vanskeligere å etablere seg et sted når man ikke er student, men man er jo også blitt voksen nok til å ikke ha et akutt desperat behov for en venneflokk også. Tar det med ro og tror det ordner seg etter hvert.

Å flytte tilbake til "hjemstedet" har aldri vært en aktuell problemstilling for meg, jeg trenger mer "luft under vingene".

Anbefaler på det sterkeste å "ta steget".. Husk: du lever bare en gang!!

Og du kan jo alltid reise "hjem igjen" om du ikke trives..

Lykke til..

[koldbruna]

Jeg trives her jeg bor.Mannen min er herfra.Her har vi vennene våre,hans familie og barnas nettverk.Men selvsagt kunne jeg tenkt meg å flytte hjem til mitt hjemsted.Men det vil aldri mannen min så vi blir boende her.

Jeg har mange hjemsted,siden jeg har flyttet mye i barndommen,men det er ett sted jeg ser på som mitt hjemsted.Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 20 forresten.

[Gjest Starya]

Flyttet fra hjemstedet for å studere, men hadde (har) ingen planer om å returnere. Reiser på besøk til nærmeste familie i ferier, og har kun kontakt med familie.

[Felixa]

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 19, flyttet da sammen med min kjære. Kunne aldri tenke meg å flytte tilbake. Liker meg veldig godt her jeg bor nå, er et akkurat passe stort sted.

[Laina]

Ja, mange ganger! Fra sted til sted. Nå flytter jeg dit datteren min bor med sin far, og regner med å slå meg ned der, da det ser ut som de blir boende der i evigheter, og da er nok det stedet for meg også.

[Pimbila]

Etter videregående flyttet jeg til en by 12 mil lenger sør og bodde der i fem år. Der møtte jeg min samboer og flyttet hit til Drammen med han for to år siden. Jeg har vært hjemmeværende disse to årene og har ikke blitt kjent med så mange nye folk. Skal ut i jobb nå og det gleder jeg meg til. Trives godt her og lengter ikke tilbake til trøndelag.

[_Anki_]

Jeg flytta fra hjemplassen min og til Trondheim da jeg var 13 år, bodde der i 6 år før jeg flytta tilbake til hjemplassen min. Trodde jeg hadde funnet den store kjærligheten <_<

Nå har det gått 5 år og jeg kasta han nettopp ut.

Kjøpte meg leilighet her for et par år siden, men nå er jeg klar for å flytte på meg igjen. Regner med jeg blir her ett år til så drar jeg tilbake til Trondheim, og da veit jeg at jeg ikke flytter tilbake til hjemplassen igjen.

Føler liksom at jeg kommer hjem når jeg drar til Trondheim

[Gjest Guest]

Jeg tenker ikke på studenter, som er borte en stund for så å reise hjem.

Er det det studenter gjør??

Jeg har studert i mange år og kjenner mange studenter.. Og ikke en eneste av dem ser på det å flytte vekk etter vgs som en "midlertidig sak". De flytter!

Noen få av dem har i ettertid flyttet til et sted i "hjemstedsområdet", men det er noe de har "kommet på" senere, ikke bestemt før de flyttet hjemmefra i utgangspunktet.

Å flytte vekk for å studere er den største "begynne på nytt" overgangen for alle jeg kjenner.. Etter det er man litt mer vant til å flytte og etablere nye bekjentskaper osv

[Pimbila]

Er det det studenter gjør??

Jeg har studert i mange år og kjenner mange studenter.. Og ikke en eneste  av dem ser på det å flytte vekk etter vgs som en "midlertidig sak". De flytter!

Noen få av dem har i ettertid flyttet til et sted i "hjemstedsområdet", men det er noe de har "kommet på" senere, ikke bestemt før de flyttet hjemmefra i utgangspunktet.

Å flytte vekk for å studere er den største "begynne på nytt" overgangen for alle jeg kjenner.. Etter det er man litt mer vant til å flytte og etablere nye bekjentskaper osv

←

Er enig i dette.

[Rio]

Er det det studenter gjør??

Jeg har studert i mange år og kjenner mange studenter.. Og ikke en eneste  av dem ser på det å flytte vekk etter vgs som en "midlertidig sak". De flytter!

Noen få av dem har i ettertid flyttet til et sted i "hjemstedsområdet", men det er noe de har "kommet på" senere, ikke bestemt før de flyttet hjemmefra i utgangspunktet.

Å flytte vekk for å studere er den største "begynne på nytt" overgangen for alle jeg kjenner.. Etter det er man litt mer vant til å flytte og etablere nye bekjentskaper osv

←

Tja, skal ikke generalisere på noen måte da. Men de fleste studenter reiser hjem i ferier, og hjemme er alltid hjemme. "ÅÅÅ gleder meg til å reise hjem", hører jeg stadig. Det er der man hører til og det er der vennene og familien er osv. De som trives godt hjemme vil fortsette livet sitt der også. Det er vel det som er mest vanlig?

[Gjest Guest]

Tja, skal ikke generalisere på noen måte da. Men de fleste studenter reiser hjem i ferier, og hjemme er alltid hjemme. "ÅÅÅ gleder meg til å reise hjem", hører jeg stadig. Det er der man hører til og det er der vennene og familien er osv. De som trives godt hjemme vil fortsette livet sitt der også. Det er vel det som er mest vanlig?

←

Selv om jeg har begynt å jobbe i en annen by drar jeg selvsagt hjem til mor til jul! Og de fleste studenter drar nok hjem om sommeren fordi alle andre gjør det, og for å få seg en sommerjobb mens de bor billig hjemme hos foreldrene. Men etter endte studier så fulgte de fleste jeg kjenner etter jobbene, og ikke etter skjørtekanten til mor. Selv om de nok fortsatt drar hjem til jul.

Men så klart: trives du veldig veldig godt hjemme så drar du nok tilbake til slutt, men vi som ikke gjør det overlever fint og trives nok godt med å bo et annet sted, så er du redd for at det er noe farlig og skummelt så kan jeg betrygge deg med at det ikke er det Så sant du flytter til et sted du vil trives, da (selv kunne jeg ikke flyttet til en mindre by enn Stavanger)

[Gjest bankboks]

Men de fleste studenter reiser hjem i ferier, og hjemme er alltid hjemme.

Dette gjelder vel alle som bor på et annet sted enn foreldrene, enten de jobber eller studerer.

De som trives godt hjemme vil fortsette livet sitt der også. Det er vel det som er mest vanlig?

Det er selvfølgelig noen som flytter tilbake til "hjemstedet" etter endte studier, men etter det jeg kjenner til er det IKKE det som er "mest vanlig". Og de som gjør det ser det som å "flytte tilbake" ikke som å "fortsett livet der"

Å bo et sted er å bo et sted.. Om man jobber eller studerer gjør ikke den helt store forskjellen...

Jeg har studert i 5 år og nå jobbet 1 år etterpå.. Og mitt forhold til oppvekststedet har ikke endret seg noe i denne overgangen.

En slik missoppfattning som Rio her har ligner i grunnen litt på den en del i besteforeldre generasjonen har om studenter.. De tror at studenter bor på små kott, drar "hjem til mor" for å vaske klær og få orntlig mat osv osv..

Studenter lever faktisk som "alle andre". De bor i vanlige boliger (bofelleskap, leiligheter osv) der de lager seg vanlig mat. De vasker sine egne klær osv..

Mens jeg var student møtte jeg min mann. Han var ferdig studert før meg og jobbet de siste 3 årene av min studietid. Vi giftet oss. Vi begynte å vurdere å få barn. Da jeg var ferdig med studiene jobbet jeg på sykehjemmet der jeg hadde jobbet deltid mens jeg studerte (han hadde jo alt jobbet i området i tre år). Etter en tid fant vi ut at vi ville flytte vekk fra "studiestedet". Min mann fant en jobb i en by vi kunne tenke oss å bo i (verken mitt eller hans hjemsted) og vi flyttet. Etter litt søking fant jeg meg en jobb ikke så langt unna.

Dette er en ganske typisk "historie" tror jeg.. Jeg har i alle fall mange studievenner som har gjort noe lignende.

Svært mange studenter (mer enn 50%!!) finner seg jo en samboer/ektefelle i løpet av studietiden også.. Og de klarer jo uansett ikke å flytte til begges hjemsteder..

Og hvor mange er det vel som ser på en liten fiskebygd som det naturlige stedet å flytte til etter flere år i f.eks Oslo? Samme hvor "hjemme" det føles når du drar på besøk i jula og andre høytider...

Mine foreldre ser også på sine hjemsteder som "hjemme" og har alltid tatt med familien dit annenhver jul.. Men de har aldri vurdert å flytte til noen av de stedene. De har jo bygget sitt liv sammen.. Et liv de startet sammen på sitt studiested og fortsatte på i den bygda der de fikk seg jobber...

[Gjest gurimalla]

Jeg flyttet fra en liten by i Trøndelag til Oslo for å studere. Jeg tenkte å dra tilbake (i alle fall til Trondheim) da jeg var ferdig. Slik ble det ikke, men jeg har god kontakt med venner og familie "hjemme" og reiser "hjem" i alle fall to ganger i året, har besøk og reiser på tur med venner og familie. De vennene jeg er sammen med i Trøndelag har bodd og studert i Oslo i flere år og vi har vel derfor litt mer felles referanser enn de som ble boende.

For øyeblikket bor jeg på den andre siden av jorden, men har tenkt meg “hjem” til Oslo med tid og stunder, og jeg reiser fremdeles “hjem” til Trøndelag.

Hvis man ikke trives et sted kan man alltids flytte…