Hvor mye skal man involvere seg i barns diskusjoner?

[Gjest Violetta]

Det gjelder kanskje spesielt jenter, i hvert fall er det det jeg har best kjennskap til.

Min datter er ni år. Hun har en venninne som kan være veldig dominerende, og kommanderer mye. Min datter finner seg i domineringen, helt til hun kommer hjem, for så å la det gå ut over meg.

Når jeg har hørt dem være sammen har det hendt jeg har prøvd å styre det litt, slik at ikke kommanderingen tar helt overhånd. Det hender også at jeg irettesetter denne venninnen litt.

Er det riktig av meg? Jeg ønsker jo primært at de skal løse sine egne problemer, men noen ganger kan jeg bare ikke la være...

Nå skal det være sagt at i andre settinger, med andre venninner, så kan min datter være litt kommanderende overfor andre. Da også griper jeg inn om jeg synes det går for langt, eller prøver å prate med henne på tomannshånd etterpå om situasjoner jeg har observert.

[Ann Forup]

jeg synes det der ok, men det er jo sole klart at den ene veninde er psykisk stærker end din datter og hun følger trop, og omvendet med ander, man vil jo altid finde en som kan få hunse rundt med en, og så længe hun finder sig i det, men man kan jo lære sine børn ikke at finde sig i hvad som helst. Men på mig virker det som helt normale jenter ting, gutter er helt anderledes.

[Gjest Leola]

Tante Violett skrev:

Når jeg har hørt dem være sammen har det hendt jeg har prøvd å styre det litt, slik at ikke kommanderingen tar helt overhånd. Det hender også at jeg irettesetter denne venninnen litt.

Synes ikke du skal blande deg inn - ei heller irettesette venninnen. Du kan forklare til datteren din på tomannshånd når hun kommer hjem - ellers synes jeg foreldre skal skygge banen. Selv har jeg ikke døtre, tror faktisk som Ann Forup sier at jenter er verre på den måten enn hva gutter er - har aldri opplevd noe sånn med mine sønner - men jeg har overhørt litt av hvert fra niesen min og hennes venninner. Uansett så er jeg av den oppfatningen at ungene skal ordne opp selv - det skulle vært veldig graverende før jeg hadde blandet meg inn i barnas liv med vennene sine.

[Gjest Violetta]

Tante Violett skrev:

Synes ikke du skal blande deg inn - ei heller irettesette venninnen. Du kan forklare til datteren din på tomannshånd når hun kommer hjem - ellers synes jeg foreldre skal skygge banen. Selv har jeg ikke døtre, tror faktisk som Ann Forup sier at jenter er verre på den måten enn hva gutter er - har aldri opplevd noe sånn med mine sønner - men jeg har overhørt litt av hvert fra niesen min og hennes venninner. Uansett så er jeg av den oppfatningen at ungene skal ordne opp selv - det skulle vært veldig graverende før jeg hadde blandet meg inn i barnas liv med vennene sine.

Jeg har prøvd å snakke med min datter på to mannsh ånd, men hun blir bare overkjørt av denne venninnen. Jeg hører dem godt når de er inne på min datters rom, hun prøver å stå på sitt men blir bare overhørt.

Er helt enig i at de bør ordne opp selv, men det er ikke alltid lett å bare sitte og høre på.

[Gjest Leola]

Helt enig med deg - det er ikke lett å ha barn i det hele tatt. Det er ihvertfall ikke lett å vite hvordan vi skal reagere i alle situasjoner.

[Gjest LoisLane]

Jeg er ikke enig i at de skal ordne opp selv. Å sette grenser for seg selv er ikke lett, go noe man trenger å oppøve evnen til. En niåring har ikke nødvendigvis den kompetansen.

Synes det er et dårlig signal fra meg som forelder hvis jeg lar min datters venninne overkjøre henne over en viss tid. Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å si fra, og tror ikke at unger - min egen eller andres - hadde hatt vondt av det. Barn takler ofte sånt bedre enn man tror.

[Gjest Violetta]

Jeg er ikke enig i at de skal ordne opp selv. Å sette grenser for seg selv er ikke lett, go noe man trenger å oppøve evnen til. En niåring har ikke nødvendigvis den kompetansen.  

Synes det er et dårlig signal fra meg som forelder hvis jeg lar min datters venninne overkjøre henne over en viss tid. Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å si fra, og tror ikke at unger - min egen eller andres - hadde hatt vondt av det. Barn takler ofte sånt bedre enn man tror.

Jeg er til dels enig med deg, men mener at de i utgangspunktet må lære å takle alle slags mennesketyper selv. Men når jeg hører det går over alle støvleskaft så griper jeg inn.

Og jeg er ikke redd for å snakke til venninnen hennes, men jeg er redd for at det skal slå tilbake på min datter.