Ulykkelig gift kollega søker mitt vennskap

[Sectumsempra]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte her, men jeg trenger noen råd fra noen utenforstående. Har prøvd å søke litt rundt i forumet, men fant ikke noe som jeg følte kunne relateres, så jeg prøver å spørre her selv. 

En kollega av meg som jeg de siste 6 månedene har jobbet tett sammen med har begynt å åpne seg opp rundt privatlivet sitt og forteller om et ulykkelig ekteskap der han føler seg fanget. Det er barn involvert, og han opplever det som vanskelig når kona gjerne vil fortsette, men han vil ut.  Han skriver til meg flere ganger om dagen om hvordan ting går der hjemme, om samtalene han har med kona der de har forskjellige mål og ambisjoner om veien fremover, og han ønsker gjerne at jeg kommenterer eller gir en refleksjon fra både hans og hennes side for å vite hvordan han skal føre samtalene med henne videre.

Instinktivt i meg vil jeg gjerne hjelpe og være en lyttende venn. Det ligger til min personlighet, men jeg har brent meg på at folk har utviklet følelser for meg på grunn av det. (Det er ikke meningen å fremstille meg selv som en barmhjertig samaritan her, men jeg føler det hører med til denne historien). Gjør jeg noe feil her? Bør jeg si at dette er noe han bør snakke med noen andre om, eller er jeg bare veldig innbilsk? 

Den siste tiden har han spurt meg om en del ting i mitt liv, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Det blir en del personlige ting (ikke noe ufint eller grovt), og jeg svarer kun på det jeg føler jeg er komfortabel med. Jeg vet ikke om jeg legger for mye i det, men det bekymrer meg at han kan bruke kveldene sine på å skrive med meg istedenfor å fokusere på et ekteskap som bør repareres eller i det minste avklares. 

Grunnen til at jeg skriver her er at jeg gjerne ønsker at noen forteller meg om det er riktig av meg å la disse samtalene fortsette. For å ha det klart: jeg er ikke interessert i ham på noen annen måte enn et vennskap og kollegialt. Jeg ønsker ikke ødelegge noe ekteskap, og jeg ønsker ikke at dette skal bli et trekantdrama. Min intensjon er å være en god venn, men jeg føler at dette kanskje sklir ut fra hans side nå.

Jeg trenger litt hjelp til å tenke klart her.  

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Sectumsempra skrev:

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte her, men jeg trenger noen råd fra noen utenforstående. Har prøvd å søke litt rundt i forumet, men fant ikke noe som jeg følte kunne relateres, så jeg prøver å spørre her selv. 

En kollega av meg som jeg de siste 6 månedene har jobbet tett sammen med har begynt å åpne seg opp rundt privatlivet sitt og forteller om et ulykkelig ekteskap der han føler seg fanget. Det er barn involvert, og han opplever det som vanskelig når kona gjerne vil fortsette, men han vil ut.  Han skriver til meg flere ganger om dagen om hvordan ting går der hjemme, om samtalene han har med kona der de har forskjellige mål og ambisjoner om veien fremover, og han ønsker gjerne at jeg kommenterer eller gir en refleksjon fra både hans og hennes side for å vite hvordan han skal føre samtalene med henne videre.

Instinktivt i meg vil jeg gjerne hjelpe og være en lyttende venn. Det ligger til min personlighet, men jeg har brent meg på at folk har utviklet følelser for meg på grunn av det. (Det er ikke meningen å fremstille meg selv som en barmhjertig samaritan her, men jeg føler det hører med til denne historien). Gjør jeg noe feil her? Bør jeg si at dette er noe han bør snakke med noen andre om, eller er jeg bare veldig innbilsk? 

Den siste tiden har han spurt meg om en del ting i mitt liv, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Det blir en del personlige ting (ikke noe ufint eller grovt), og jeg svarer kun på det jeg føler jeg er komfortabel med. Jeg vet ikke om jeg legger for mye i det, men det bekymrer meg at han kan bruke kveldene sine på å skrive med meg istedenfor å fokusere på et ekteskap som bør repareres eller i det minste avklares. 

Grunnen til at jeg skriver her er at jeg gjerne ønsker at noen forteller meg om det er riktig av meg å la disse samtalene fortsette. For å ha det klart: jeg er ikke interessert i ham på noen annen måte enn et vennskap og kollegialt. Jeg ønsker ikke ødelegge noe ekteskap, og jeg ønsker ikke at dette skal bli et trekantdrama. Min intensjon er å være en god venn, men jeg føler at dette kanskje sklir ut fra hans side nå.

Jeg trenger litt hjelp til å tenke klart her.  

Be han rydde opp i egne ekteskapelige problemer. Det er ikke fint av han å dele slikt med kollegaer. 

Anonymkode: a9d30...e26

[AnonymBruker]

For en god venn og kollega du er! 
Synes du kan si litt av det du skriver her til han. Dette med at han tekster en del med deg på kveldene, og at den tiden kan brukes på å få det bedre med kona. Det vil jo gjøre vondt verre hvis kona hans feks mistenker utroskap, mtp mobilbruk. 
 

Ikke vær redd for å sette litt hardt mot hardt. Man er sin egen lykkes smed, og det er mulig han har glemt det.

Anonymkode: 272cd...5f9

[Gjest ti10]

8 minutter siden, Sectumsempra skrev:

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte her, men jeg trenger noen råd fra noen utenforstående. Har prøvd å søke litt rundt i forumet, men fant ikke noe som jeg følte kunne relateres, så jeg prøver å spørre her selv. 

En kollega av meg som jeg de siste 6 månedene har jobbet tett sammen med har begynt å åpne seg opp rundt privatlivet sitt og forteller om et ulykkelig ekteskap der han føler seg fanget. Det er barn involvert, og han opplever det som vanskelig når kona gjerne vil fortsette, men han vil ut.  Han skriver til meg flere ganger om dagen om hvordan ting går der hjemme, om samtalene han har med kona der de har forskjellige mål og ambisjoner om veien fremover, og han ønsker gjerne at jeg kommenterer eller gir en refleksjon fra både hans og hennes side for å vite hvordan han skal føre samtalene med henne videre.

Instinktivt i meg vil jeg gjerne hjelpe og være en lyttende venn. Det ligger til min personlighet, men jeg har brent meg på at folk har utviklet følelser for meg på grunn av det. (Det er ikke meningen å fremstille meg selv som en barmhjertig samaritan her, men jeg føler det hører med til denne historien). Gjør jeg noe feil her? Bør jeg si at dette er noe han bør snakke med noen andre om, eller er jeg bare veldig innbilsk? 

Den siste tiden har han spurt meg om en del ting i mitt liv, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Det blir en del personlige ting (ikke noe ufint eller grovt), og jeg svarer kun på det jeg føler jeg er komfortabel med. Jeg vet ikke om jeg legger for mye i det, men det bekymrer meg at han kan bruke kveldene sine på å skrive med meg istedenfor å fokusere på et ekteskap som bør repareres eller i det minste avklares. 

Grunnen til at jeg skriver her er at jeg gjerne ønsker at noen forteller meg om det er riktig av meg å la disse samtalene fortsette. For å ha det klart: jeg er ikke interessert i ham på noen annen måte enn et vennskap og kollegialt. Jeg ønsker ikke ødelegge noe ekteskap, og jeg ønsker ikke at dette skal bli et trekantdrama. Min intensjon er å være en god venn, men jeg føler at dette kanskje sklir ut fra hans side nå.

Jeg trenger litt hjelp til å tenke klart her.  

Kan du ikke anbefale terapi? Enten parterapi eller at han får en profesjonell å snakke med? Du kan jo bare si det som det er, og som du sier det her, at du ikke helt vet hvordan du skal håndtere deg, og at du tror han hadde hatt mer igjen for å snakke med en som er profesjonell og har erfaring med sånt. Uansett om han tar rådet eller ikke, vil han sannsynligvis skjønne at han bør velge en annen kanal for å få utløp for følelsene sine.

Det er én ting å opptre støttende for en venn/kollega/slektning, men det kan lett bli for mye, slik at man bli ukomfortabel, dessuten er du sannsynligvis ikke interessert i å bruke fritiden og kveldene dine som "klagemur", for å si det litt brutalt. Av og til må man sette grenser for å ta vare på seg selv og sitt eget beste.

[AnonymBruker]

Tror ikke det er riktig å fortsette disse samtalene. Han bruker tiden på å sende deg mld isteden for å rydde opp og løse problemet hjemme. 

Anonymkode: 574e4...02e

[Sectumsempra]

Takk for så tydelige og oppklarende svar fra dere 😊

Det er godt å få en liten speiling for å se om man har rett inntrykk eller ikke. Jeg har vært litt redd for at jeg har bevegd meg ut i et ulendt terreng som kan skape feil signaler overfor både han og kona, og da er det nok best at jeg trekker meg ut av det. Det blir nok litt tøft å sette hardt mot hardt, men det er jo det riktige. Og som det blir skrevet over: dette er jo egentlig ikke noe man skal snakke med en kollega om, det er jo mer parterapi-mat. 

Jeg synes det er så vanskelig å vite hvor grensen mellom god venn krysser over i noe annet, en rolle man ikke ønsker å ta på en måte. Min intensjon er jo å være en god venn som hjelper og gir råd, men kanskje jeg bare må begrense meg litt på det området selv også. 😊

TS

 

[Hudpleier]

5 timer siden, Sectumsempra skrev:

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte her, men jeg trenger noen råd fra noen utenforstående. Har prøvd å søke litt rundt i forumet, men fant ikke noe som jeg følte kunne relateres, så jeg prøver å spørre her selv. 

En kollega av meg som jeg de siste 6 månedene har jobbet tett sammen med har begynt å åpne seg opp rundt privatlivet sitt og forteller om et ulykkelig ekteskap der han føler seg fanget. Det er barn involvert, og han opplever det som vanskelig når kona gjerne vil fortsette, men han vil ut.  Han skriver til meg flere ganger om dagen om hvordan ting går der hjemme, om samtalene han har med kona der de har forskjellige mål og ambisjoner om veien fremover, og han ønsker gjerne at jeg kommenterer eller gir en refleksjon fra både hans og hennes side for å vite hvordan han skal føre samtalene med henne videre.

Instinktivt i meg vil jeg gjerne hjelpe og være en lyttende venn. Det ligger til min personlighet, men jeg har brent meg på at folk har utviklet følelser for meg på grunn av det. (Det er ikke meningen å fremstille meg selv som en barmhjertig samaritan her, men jeg føler det hører med til denne historien). Gjør jeg noe feil her? Bør jeg si at dette er noe han bør snakke med noen andre om, eller er jeg bare veldig innbilsk? 

Den siste tiden har han spurt meg om en del ting i mitt liv, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Det blir en del personlige ting (ikke noe ufint eller grovt), og jeg svarer kun på det jeg føler jeg er komfortabel med. Jeg vet ikke om jeg legger for mye i det, men det bekymrer meg at han kan bruke kveldene sine på å skrive med meg istedenfor å fokusere på et ekteskap som bør repareres eller i det minste avklares. 

Grunnen til at jeg skriver her er at jeg gjerne ønsker at noen forteller meg om det er riktig av meg å la disse samtalene fortsette. For å ha det klart: jeg er ikke interessert i ham på noen annen måte enn et vennskap og kollegialt. Jeg ønsker ikke ødelegge noe ekteskap, og jeg ønsker ikke at dette skal bli et trekantdrama. Min intensjon er å være en god venn, men jeg føler at dette kanskje sklir ut fra hans side nå.

Jeg trenger litt hjelp til å tenke klart her.  

Det derre der er en felle. 
Han sliter i forholdet og søker spenning et annet sted, og utnytter din hjelpsomme personlighet.

Han er dessuten uprofesjonell som søker slik intimitet med en kollega.

Be han løse problemene sine med familierådgivning, og ikke svar mer på hans tilnærminger. 

Klassisk tilfelle dette her. Avslutt med en gang!

[AnonymBruker]

Det er illojalt av ham mot konen å "søke råd" hos en kvinnelig kollega. Han bør lufte det med kamerater eller noen i familien, eventuelt en gammel venninne hvis han har det, men å fortelle om ekteskapelige problemer til en ny venninne/kollega er ikke ok.

Anonymkode: c2661...0c3

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært kona hans så hadde dette vært utroskap for meg. 
 

Hvorfor snakker han ikke med kona om problemene? 

Anonymkode: 47ed9...cfa

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke det er riktig å fortsette disse samtalene. Han bruker tiden på å sende deg mld isteden for å rydde opp og løse problemet hjemme. 

Anonymkode: 574e4...02e

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er illojalt av ham mot konen å "søke råd" hos en kvinnelig kollega. Han bør lufte det med kamerater eller noen i familien, eventuelt en gammel venninne hvis han har det, men å fortelle om ekteskapelige problemer til en ny venninne/kollega er ikke ok.

Anonymkode: c2661...0c3

Helt enig, uprofft av han å bruke tid på dette med kollegaer.

Privatlivet hører ikke hjemme i arbeidslivet.

Anonymkode: cea15...4aa

[AnonymBruker]

En gang jeg var «ung og uerfaren» opplevde jeg lignende situasjon med en studievenn. Det ødela stort for oss begge to. Hans mål var å få meg, uansett om det kostet familien. Jeg hadde ingen planer og ble desverre blind på det ene og andre og ødela veldig for min egen del og min samboer. Er selvfølgelig enklere å se ting klart nå i ettertid og slik på avstand. Du skjønner nok hva jeg mener.

Anonymkode: b7130...352

[Sectumsempra]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært kona hans så hadde dette vært utroskap for meg. 
 

Hvorfor snakker han ikke med kona om problemene? 

Anonymkode: 47ed9...cfa

Jeg tolker det som at de snakker sammen om problemene sine, og når han snakker om de forskjellige perspektivene (både hans og hennes) virker det som om det er for å få en validering på om det han tenker er fornuftig og riktig. 

Når det er sagt kan jeg helt klart forstå at man ville ansett det som utroskap. Det er jo deling av mange personlige perspektiver fra hennes ståsted, samt at han søker tilflukt hos noen andre. 

Takk for godt svar. Jeg skal avslutte dette asap. 

TS

[AnonymBruker]

På 14.6.2020 den 12.11, Sectumsempra skrev:

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte her, men jeg trenger noen råd fra noen utenforstående. Har prøvd å søke litt rundt i forumet, men fant ikke noe som jeg følte kunne relateres, så jeg prøver å spørre her selv. 

En kollega av meg som jeg de siste 6 månedene har jobbet tett sammen med har begynt å åpne seg opp rundt privatlivet sitt og forteller om et ulykkelig ekteskap der han føler seg fanget. Det er barn involvert, og han opplever det som vanskelig når kona gjerne vil fortsette, men han vil ut.  Han skriver til meg flere ganger om dagen om hvordan ting går der hjemme, om samtalene han har med kona der de har forskjellige mål og ambisjoner om veien fremover, og han ønsker gjerne at jeg kommenterer eller gir en refleksjon fra både hans og hennes side for å vite hvordan han skal føre samtalene med henne videre.

Instinktivt i meg vil jeg gjerne hjelpe og være en lyttende venn. Det ligger til min personlighet, men jeg har brent meg på at folk har utviklet følelser for meg på grunn av det. (Det er ikke meningen å fremstille meg selv som en barmhjertig samaritan her, men jeg føler det hører med til denne historien). Gjør jeg noe feil her? Bør jeg si at dette er noe han bør snakke med noen andre om, eller er jeg bare veldig innbilsk? 

Den siste tiden har han spurt meg om en del ting i mitt liv, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Det blir en del personlige ting (ikke noe ufint eller grovt), og jeg svarer kun på det jeg føler jeg er komfortabel med. Jeg vet ikke om jeg legger for mye i det, men det bekymrer meg at han kan bruke kveldene sine på å skrive med meg istedenfor å fokusere på et ekteskap som bør repareres eller i det minste avklares. 

Grunnen til at jeg skriver her er at jeg gjerne ønsker at noen forteller meg om det er riktig av meg å la disse samtalene fortsette. For å ha det klart: jeg er ikke interessert i ham på noen annen måte enn et vennskap og kollegialt. Jeg ønsker ikke ødelegge noe ekteskap, og jeg ønsker ikke at dette skal bli et trekantdrama. Min intensjon er å være en god venn, men jeg føler at dette kanskje sklir ut fra hans side nå.

Jeg trenger litt hjelp til å tenke klart her.  

Det kan være at dersom kona får vite hvor mye han har utlevert henne og deres privatliv, at hun vil anse det som et "trekantdrama" selv om det ikke har hendt noe mellom dere. Det er han som gjør det, men plutselig har en kollega av ham fått masse infornasjon om henne og hennes liv 

Anonymkode: 73508...f35

[Gjest O.G.]

Du må begynne å trekke deg unna ham.

[Sectumsempra]

Hei igjen, 

Idag snakket jeg med ham og fortalte at jeg ikke var komfortabel med rollen jeg har fått. Han forstod det veldig godt, og beklaget at han hadde lesset all denne informasjonen på meg. Det var ikke hans intensjon å dra meg inn i noe jeg ikke følte meg komfortabel med. 

Jeg forklarte også at det ikke er greit overfor kona dersom hun ikke vet om samtalene våre, og at det ikke er noe jeg ønsker å blande meg inn i. Hans respons til dette var at kona visste at han hadde en dialog med meg, og at hun var glad han hadde noen å dele tankene sine med, men at hun også opplevde sjalusi rundt at han delte det med meg. Jeg vet ikke hvor stor forståelse han hadde rundt akkurat det, men jeg sa at jeg ser hennes side av saken veldig godt, og hadde selv blitt sjalu om jeg var i hennes sted. 

Vi fortsetter tråden som kolleger, og frem til han skulle finne ut av hvordan han løser sine ekteskaplige problemer vil det være to adskilte verdener mellom oss 😊

Tusen takk for så mange gode svar fra dere. Det trengte jeg for å komme frem til en god konklusjon. 

TS

[President Chimp]

Min første tanke er at han søker etter noen som kan dra han ut av forholdet han er i. Ofte er det enklere å frivillig bli betatt av noen for å enklere bli dratt ut av forholdet man er i, istedet for å kikke seg grundig i speilet og innse hva som må skje.