Når bør man snakke med barn om rasisme?

[ss82]

Vi et etnisk norske og bor i et nabolag hvor flertallet er hvite, men ikke alle. Har barn på 4 og 6 år. De har flere ganger nevnt at «navn» i barnehagen/på skolen f.eks. har brun hud, kommer fra et annet land eller liknende. De mener ikke noe negativt med det, bare påpeker fakta. Type «i dag begynte en ny gutt i klassen, han har krøllete hår og brun hud. Det er fordi moren hans kommer fra Afrika.» Jeg har aldri gjort noe nummer ut av det, bare forholdt meg nøytral.

Leser så mye i media nå om rasisme og at mange får kommentarer som går på hudfarge. Tenker dere at man bør snakke med barn om dette og at de ikke bør kommentere hudfargen til andre? Føler at man gjør det til en større greie enn det er for dem. Hvor tidlig bør man gjøre dem bevisste på dette?

[Madame Butterfly]

 Dette vokste vi opp med... 

Ville ha snakket om rasisme om det var rasisme, ikke bare fordi noen har annen hudfarge

[Example]

Med mindre det dukker opp som en problemstilling ville jeg ventet. Vokste selv opp med en bestevenn (fortsatt min beste venn) med en annen hudfarge. Det var aldri noe tema. Det var ikke før man ble litt eldre at rasisme var noe man visste om, og at jeg i det hele tatt tenkte over at vi ikke så like ut. Det var aldri i min tankegang eller noe tema overhodet i vår vennegjeng. 

Barn har den uskylden at de ikke bryr seg, med mindre noen poengterer det hjemme, eller at man velger å gjøre det til en sak for å heve seg selv. 

Underviser selv på ungdomsskolen, og vi har det som regel oppe som tema en gang i året. Det er mange elever hos oss som er langt ifra modne nok til å reflektere over disse problemstillingene. Mot slutten av ungdomsskolen ser vi at modenheten til elevene begynner å komme for de fleste elevene. 

Det betyr ikke at man skal la det ligge helt til da om det oppstår problemer, men vi voksne trenger ikke å frata barn den uskyldigheten de har før nødvendig. Forhåpentligvis har de skaffet seg nok egne erfaringer før de utsettes for de voksne problemene vi har.