Foreldre ser ikke poenget med å tilrettelegge/klargjøre hjemmet for alderdommen

[AnonymBruker]

Jeg vet snart ikke mine arme råd..

Mine foreldre er fortsatt i en alder hvor de klarer å gjøre en del ting selv, men det er ikke mange år igjen. De har bodd i samme bolig i over 30 år, og har totalt sett gjort minimalt med vedlikehold på denne tiden. Spesielt våtrom begynner å bli preget av tidens tann, men også kjøkken, vaskerom mm. Uteområdene er lite tilrettelagt for noen som f.eks er dårlig til beins. Det de har gjort av oppussing har vært utelukkende kosmetisk, og har ikke gjort huset mer funksjonelt. 

Spesielt min far begynner å bli noe ustødig, og jeg har flere ganger sett ham nesten snuble. Enn så lenge klarer han å ta seg for/rette seg inn, men det er nok ikke mange år til før det ender med fall.

Min far kan nok godsnakkes til å gå med på en del tilrettelegging av boligen, men min mor setter seg på bakbeina. Hun sier det er totalt unødvendig, og at jeg bare er ute etter å "kjøpe nytt nytt nytt". 

Begge sier de skal bo i denne boligen til de dør, noe jeg syntes er helt greit. Derimot syntes jeg ikke det er greit at de aktivt utsetter å gjøre visse forbedringer. Noen av disse forbedringene er allerede på høy tid (f.eks våtrom med tydelig tegn til vannskade), og andre forbedringer er en nødvendig faktor for at de skal kunne bo der inn i alderdommen. 

Det som er viktig for meg er at boligen skal være trygg for dem å bo i, og at den skal være til riktig standard (f.eks ingen muggsopp på baderom). Hvis de utsetter å gjøre dette i mange år til, vil det til slutt bli mitt ansvar å organisere dette. Det vil også bli betydelig dyrere, kreve mer omfattende oppgradering, og gjøre det vanskelig for dem å kunne bo i boligen mens dette pågår. 

Jeg har tilbudt meg i flere år å hjelpe dem med vedlikehold av boligen, men de avviser meg gang på gang og sier at det ikke er nødvendig/at de skal gjøre det snart/neste år/etter de har gjort et eller annet.

Hvordan kan jeg prate med dem på en ordentlig måte, og få dem til å forstå at dette er nødvendig for at de skal kunne bo her resten av sitt liv?

 

Anonymkode: ed2fe...952

[AnonymBruker]

Kan du prøve å si at du har kapasitet til å hjelpe dem nå, men ikke neste år eller om 5 år? Si at hvis ikke ender de opp i en leilighet i byen, eller på eldresenter?

Anonymkode: 866ea...246

[Gidavmeg]

Foreldrene dine er ikke barn du skal oppdra. De er i sin fulle rett til å ta valg du ikke ville tatt. Prøv å se det fra deres side. 

[AnonymBruker]

Dessverre er det veldig uvanlig å planlegge alderdommen. Ingen liker å tenke på at mannskap bli gammel og skrøpelig og tilslutt dø. Då man skyver alt foran seg. Og så blir man eldre og eldre mens det man burde ta tak i bare vokser og vokser. Og fornektelsen bare fortsetter.

Tror og at følelsen av å være et selvstendig voksent menneske henger høyt og det er ydmykende når barna påpeker det som ikke fungerer. De vil jo bestemme selv, men vanskelig å se på når boligen begynner å bli  farlig med altfor bratte trapper, manglende rømningsvei etc.

Er i samme situasjon, vært det i årevis, ikke fått til noen ting og alt blir bare verre og verre for hvert år

Anonymkode: 511bc...9e4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Gidavmeg skrev:

Foreldrene dine er ikke barn du skal oppdra. De er i sin fulle rett til å ta valg du ikke ville tatt. Prøv å se det fra deres side. 

Jeg er fullt klar over det.

Likevel er det slik at jeg er deres eneste pårørende, og jeg kommer til å ta vare på dem når de blir gamle. Hvis de fortsatt ønsker å bo i huset når de blir eldre kommer jeg til å tilrettelegge for det, selv om det krever mye mer jobb da, enn det gjør nå.

Likevel syntes jeg det er tullete å unngå å gjøre nødvendige oppgraderinger, når disse tingene uunngåelig kommer til å bli nødvendig på et punkt eller et annet, og det da blir mitt ansvar å ordne det. 

De er voksne mennesker og får lov å bestemme selv. Men etter hvert som de blir eldre kommer det antageligvis til å bli slik at jeg tar ansvar for, ordner og organiserer en del ting for dem. Akkurat som de nå står i den rollen for sine foreldre.

TS. 

Anonymkode: ed2fe...952

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dessverre er det veldig uvanlig å planlegge alderdommen. Ingen liker å tenke på at mannskap bli gammel og skrøpelig og tilslutt dø. Då man skyver alt foran seg. Og så blir man eldre og eldre mens det man burde ta tak i bare vokser og vokser. Og fornektelsen bare fortsetter.

Tror og at følelsen av å være et selvstendig voksent menneske henger høyt og det er ydmykende når barna påpeker det som ikke fungerer. De vil jo bestemme selv, men vanskelig å se på når boligen begynner å bli  farlig med altfor bratte trapper, manglende rømningsvei etc.

Er i samme situasjon, vært det i årevis, ikke fått til noen ting og alt blir bare verre og verre for hvert år

Anonymkode: 511bc...9e4

Jeg blir livredd.

 Blant annet har min far blitt ustødig grunnet et ortopedisk problem med beinet, og han går ofte på tersklene og nesten faller. Her for en stund siden la de nytt gulv i et rom, og jeg foreslo da å legge nytt gulv i nabostuen også (to stuer som henger sammen) og fjerne terskel. Det var helt unødvendig, og det gadd de ikke. Det er relativt høye terskler inn til alle rom i huset.

Ut på verandaen er det en snekret løs tre-trapp som vakler en del, og er uten rekkverk. Jeg ser for meg de kunne brukt verandaen til de var 100 år om denne trappen var utbedret og hadde rekkverk. 

Badet er også dumt tilrettelagt, og viser tydelige tegn til vannskade i dusjsone. Antageligvis er det ikke mange år før det må gjøres noe med uansett.

Også foran på huset er det trapp uten rekkverk..

Jeg ønsker ikke å umyndiggjøre dem på noe vis, og det er derfor jeg ønsker at de skal gjøre disse utbedringene selv. På sine egne premisser, slik de vil. Jeg ønsker ikke at det skal gå til det punktet hvor jeg må være ekkel og trumfe det igjennom, hvis ikke kan de ikke bo her...

Det er virkelig tricky det her altså. 

TS

Anonymkode: ed2fe...952

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir livredd.

 Blant annet har min far blitt ustødig grunnet et ortopedisk problem med beinet, og han går ofte på tersklene og nesten faller. Her for en stund siden la de nytt gulv i et rom, og jeg foreslo da å legge nytt gulv i nabostuen også (to stuer som henger sammen) og fjerne terskel. Det var helt unødvendig, og det gadd de ikke. Det er relativt høye terskler inn til alle rom i huset.

Ut på verandaen er det en snekret løs tre-trapp som vakler en del, og er uten rekkverk. Jeg ser for meg de kunne brukt verandaen til de var 100 år om denne trappen var utbedret og hadde rekkverk. 

Badet er også dumt tilrettelagt, og viser tydelige tegn til vannskade i dusjsone. Antageligvis er det ikke mange år før det må gjøres noe med uansett.

Også foran på huset er det trapp uten rekkverk..

Jeg ønsker ikke å umyndiggjøre dem på noe vis, og det er derfor jeg ønsker at de skal gjøre disse utbedringene selv. På sine egne premisser, slik de vil. Jeg ønsker ikke at det skal gå til det punktet hvor jeg må være ekkel og trumfe det igjennom, hvis ikke kan de ikke bo her...

Det er virkelig tricky det her altså. 

TS

Anonymkode: ed2fe...952

Åhhh det er så typisk dette med gulv og dørkarmer. Beina skal ikke bruke penger på å fjerne de nei... Og det er jo ikke sånn at de har super god helse i dag, du skriver at faren din er ustødige. Men de vil hverken ta inn over seg helsesituasjon som er per dags dato et problem, og som vil bli et mye større problem om veldig få år.

Sukk, jeg kjenner til dette så altfor godt. Jeg er livredd et familiemedlem skal falle i trappa å brekke lårhalsen. Her sett henne snuble så mange ganger. Har noen glatte sko med dårlig støtte. Men ikke engang nye sko går det ann å få inn her. Tull å bruke penger på når man allerede har sko. Så da har man ganske langt for å være villig til å gjøre noe med huset.

Nei, beklager har ikke noe konstruktivt eller oppløftende å komme med, jeg er ganske fortvila etter mange år. 

 

Anonymkode: 511bc...9e4

[Bjæk]

Huff, fortvilende. Spørs om du får endret dem når de er såpass sta, og det begge to. Hva tror du er den egentlige årsaken til motviljen? Økonomi? Latskap? Velger de strutsemetoden for å slippe å innse at de begynner å skrante? Prøver de (om enn misforstått) å spare deg for å måtte hjelpe dem? 

[AnonymBruker]

Har du forklart dem tydelig hvorfor du kommer med tilbakemeldingene og forslagene dine? Hvorfor du ikke er opptatt av å kjøpe "nytt, nytt nytt" men vil at de skal være litt i forkant med utbedringene mens de klarer dem selv, med bare litt hjelp fra deg?
Jeg forstår jo at det ikke er så enkelt å tenke at man begynner å bli gammel og at fremtiden blir kortere og kortere, og de færreste liker å tenke på (eller planlegge) alderdommen sin. Nå er jeg "bare" i 40-årene selv, men jeg synes tanken på å kanskje ha gjort unna halve livet og vel så det er mindre hyggelig å tenke på. Dette er et sårt tema.

Jeg foreslår at du setter deg ned med dem og ber dem om å lytte til deg. Forklar at du tenker som du gjør både for deres skyld, men også for din skyld. Dersom de blir veldig gamle og skal bo i et hus som verken er tilrettelagt for aldrende mennesker eller er godt vedlikeholdt, er det jo både tungvint og direkte farlig for dem å bo der. Nevn følgende punkter:

- Du blir ikke yngre med årene du heller, så jo eldre de blir, jo eldre blir du når du skal hjelpe dem og legge tilrette for at de skal bo hjemme. Jo mer de samler opp og utsetter prosjekter som må gjøres, jo høyere belastning blir det både på dem og deg. Worst case scenario er jo at du blir syk og/eller faller fra og faktisk ikke kan hjelpe dem om flere år.

- Jo større utbedringer, jo dyrere blir det. Og jo lengre de venter, jo mer arbeide og høyere kostnad blir det. Ønsker de å bruke pensjonen på regninger som kunne vært mye mindre dersom utbedringene skjer nå?

- Jo eldre de blir, jo tyngre og vanskeligere blir det for dem å pusse opp og renovere. Mener de at det er du som skal ta denne belastningen? Eller ønsker de å bruke hele pensjonen på å betale profesjonelle for oppussing og renovering?

- Har de tenkt på alternativer om de faktisk ikke kan bo hjemme til siste slutt? Hva om de blir demente eller veldig syke og skrøpelige? Jo mer arbeide de legger i huset nå, jo lengre kan de bo hjemme. Og skulle det komme dit at de faktisk ikke kan bo hjemme, selv med hjelp fra deg og helsevesenet, så vil et godt oppgradert hus være lettere å selge til en høyere pris, og gi dem flere valgmuligheter når det kommer til kjøp av leilighet/omsorgsbolig.

- Et siste poeng er jo hvor mye de tenker på deg oppi dette. Hvor mye ønsker de å belaste deg? Vær gjerne litt rett på sak og si at selv om du ønsker å hjelpe dem og skal gjøre så godt du kan, er det faktisk sånn at du også vil ha et greit liv fremover. Dette innebærer ikke bare fysisk belastning ved å måtte hjelpe dem med oppussing og renovering, eller andre nødvendige ting som må gjøres, men det innebærer faktisk også en stor psykisk belastning ved at du hele tiden bekymrer deg for dem som bor i et hus som i beste fall er lite egnet for eldre mennesker, men i verste fall er direkte farlig. Jo eldre de blir, og jo dårligere tilrettelagt huset er, jo mer bekymringer blir det for deg. Har de tenkt hvordan de blir om/når den ene faller fra og en blir igjen alene? Da får du enda mer bekymringer dersom en sitter alene i et stort hus med vannskader, snublefeller og tusen ugjorte prosjekter.

Min bestemor var ganske frisk og rask til langt opp i alderen, og bodde alene de siste 14 årene, men hun ble jo stadig mer skrøpelig og dårlig til beins og klarte naturlig nok heller ikke å gjøre noen form for vedlikehold innvendig og utvendig. Hun ville absolutt ikke flytte da hun var svært knyttet til huset, og hun klarte seg jo høvelig godt med litt hjelp fra familien. Problemet for oss var at vi bekymret oss mye for at noe skulle skje når hun bodde alene i et stort hus. Hun endte opp med å falle stygt og brekke både lårhalsen og en arm. Hun ble raskt bedre og klarte i stor grad å trene seg opp, men ble likevel redusert og en del dårligere til beins. Da klarte vi endelig etter litt overtalelse å få henne til å flytte i leilighet. Det tok lang tid før hun ble vant med det, men hun innrømte etterhvert at det føltes trygt og egentlig helt greit med mindre hus å ta vare på. Nå fikk hun også både vaktmester, folk til å klippe gress og måke snø, og bodde litt mer sentralt. Det var mye lettere for oss da vi bekymret oss mindre og visste at hverdagen hennes var mye lettere. Leiligheten var dessuten mye bedre tilrettelagt for eldre mennesker, med flate dørstokker, brede dører, håndtak i dusjen, dostol og alt på ett plan.

Anonymkode: e960e...293