Blir aldri bedt med på noe..

[AnonymBruker]

Jeg har noen veninner som har sine vennegjenger, som de velger over meg selv om vi har planer fra før. Og jeg blir aldri bedt med dem på noe, som egentlig er forståelig, men litt sårt. De veninnene jeg har er ikke interessert i å være venner med hverandre, har prøvd å samle dem og lage en egen gjeng. Men det var ikke vellykket. Jeg sitter mye alene, og vet andre er ute og fester og koser seg. Og de sender festsnap til meg, sikkert felles til alle, men jeg får jo disse og ser at de koser seg. Og svarer jeg med bilde så ser de at jeg er hjemme. Jeg synes jo dette er sårt. Nå på sommeren hvor folk har fest ute, er på grilling, sitter på uteservering med venner.  Vet ikke om jeg vil noe spes med dette, men kanskje flere har det som meg?? Og vil dele sin historie?

Anonymkode: 10a8c...971

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har det på akkurat sammen måte, og igår måtte jeg faktisk gråte litt. Dagene det er fint vær og sol er nesten de verste, for da sender alle snapper av hvor mye de koser seg sammen. Og jeg sitter hjemme... Har lyst å grille, men det er jo veldig stusslig alene. Så ender med at jeg spiser middag inne, selv om det er kjempevarmt ute på verandaen. Har nylig blitt singel også, og det er en stor overgang å ikke ha noen som man naturlig gjør ting sammen med. Det virker som at alle andre har noen, og alle er opptatt med sitt og sine. Det er ingen som lurer på hva jeg skal gjøre i helgene, jeg må ta initiativ til å spørre folk selv. Men som regel har alle planer med familie, kjæreste eller andre venner. Føler meg veldig alene for tiden.... Har ikke engang familie i samme by. Bedre å grille med mamma og pappa i finværet, enn å sitte alene. Føler meg stusslig. 

Anonymkode: 0f907...103

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har det på akkurat sammen måte, og igår måtte jeg faktisk gråte litt. Dagene det er fint vær og sol er nesten de verste, for da sender alle snapper av hvor mye de koser seg sammen. Og jeg sitter hjemme... Har lyst å grille, men det er jo veldig stusslig alene. Så ender med at jeg spiser middag inne, selv om det er kjempevarmt ute på verandaen. Har nylig blitt singel også, og det er en stor overgang å ikke ha noen som man naturlig gjør ting sammen med. Det virker som at alle andre har noen, og alle er opptatt med sitt og sine. Det er ingen som lurer på hva jeg skal gjøre i helgene, jeg må ta initiativ til å spørre folk selv. Men som regel har alle planer med familie, kjæreste eller andre venner. Føler meg veldig alene for tiden.... Har ikke engang familie i samme by. Bedre å grille med mamma og pappa i finværet, enn å sitte alene. Føler meg stusslig. 

Anonymkode: 0f907...103

Det gjør så vondt å vite at andre og har det på samme måte! Blir og så jeg sitter inne.. har konstant TV på, podcast eller lydbok så jeg har noe å holde tankene på. I dag tenkte jeg at kanskje jeg skulle være litt ærlig, sendte snap til veninne som var med venner, svarte at hun måtte kose seg, og at jeg som vanlig var hjemme som Viggo-venneløs. Fikk da masse Snap av at de koste seg.. kanskje de mente jeg survet. 

Enig med deg. Bedre å grille med mor og far enn alene. Blir for mye styr alene.. Jeg har lyst til å bade, men vil ikke gå alene så alle ser jeg er alene. Nå ble jeg veldig trist kjenner jeg. Hvorfor er vi ufrivillig ensomme?? 

Anonymkode: 10a8c...971

[Banankaka04]

Hei! Du sier at venninnene dine avlyser planene deres... Hvor ofte skjer det? Det er leit å høre at du ikke blir bedt med på noe... Jeg vet hvordan det føles... Det er skikkelig kjipt! Hva tenker du om å prøve å finne noen nye venninner, som oppfører seg litt bedre? Du er et flott menneske som fortjener bedre enn dette, og det håper jeg at du vet!

Endret 13. juni 2020 av Banankaka04

[Sailor]

Vet ikke om dette er etter regler på forumet, men hvis noen bor i Oslo send PM❤️

[AnonymBruker]

Har det også sånn.

Har to venninner som er ganske nære, den ene har to barn så jeg skjønner at mye av tida går til det. Den andre har ikke barn, men jeg klarer ikke å bruke mye tid sammen med henne, noe med energien der.

Ellers har jeg truffet mange gjennom like interesser og sånn, og opplever at mange liker meg og er veldig begeistret for meg (huff, nå høres det vel ut som mye skryt...  men sier bare det jeg har hørt  via andre), men allikevel er det ingen som ber meg med på ting og sender melding når det skjer noe. Jeg har vært med en liten gjeng innimellom før og blitt bedt med på middag og sånn, men lenge siden nå. Tidligere denne uka så jeg på fb at de hadde vært ute på en helaften. Ingen spørsmål til meg om jeg kunne være med.. Når jeg spør andre om de vil være med meg og det ikke passer for dem, så  takker de for at jeg spør og setter pris på det -men de selv er ikke så flinke til det..  Men altså, noen må jo prøve!   Jeg er ikke alltid så flink jeg heller til sånn, men man må jo prøve.  Men skjønner ikke hvorfor ingen tar insj til meg.  det er rart. Og litt sårt...

Anonymkode: d44bf...0dd

[AnonymBruker]

Jeg har det nesten helt likt som deg, og det er så vondt <\3

jeg inviterer venninner hjem til meg på middager, ut på ulike ting osv, og det er ofte noen blir med - men jeg blir aldri spurt med på ting/invitert med på ting. Alltid om jeg vil finne på noe er det jeg som må insje. I går sendte jeg en snap til en gruppe venninner jeg har, om at jeg ikke hadde noen planer hele dagen, og om noen ville finne på noe. Fikk ingen svar. Så i dag tidlig at det var flere av dem som hadde møttes, spist middag sammen osv. Er det noe galt med meg? Noe ved meg selv som jeg ikke ser, som gjør at andre ikke vil være med meg med mindre de «må»...  

jeg føler hvertfall veldig med deg, og synes egentlig det er veldig trist å innse at det er flere som har det sånn her, for det fremkaller følelser jeg ikke unner noen.

Anonymkode: a2cfd...513

[AnonymBruker]

Jeg blir aldri invitert med på noe. Er alene med barn og dagene blir ofte lange og ensomme. Lite givende og kun være sammen med barn i barnehagealder uten en annen voksen å snakke med. 
 

 

Anonymkode: b42b9...ddb

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir aldri invitert med på noe. Er alene med barn og dagene blir ofte lange og ensomme. Lite givende og kun være sammen med barn i barnehagealder uten en annen voksen å snakke med. 
 

 

Anonymkode: b42b9...ddb

Ja? Men du har jo eget ansvar for deg selv, ikke sitt på rumpa å forvent at noen skal invitere deg.

Typisk norsk, andre må gjøre ting for de. Eller arrangere noe, klarer aldri noe selv.

Anonymkode: 922c7...8a8

[AnonymBruker]

Så leit å høre at mange sliter med ensomhet. Det gjør vondt å være den som ikke blir invitert eller den som ikke har venner 💔

Jeg har samboer og barn, og er sånn sett ikke «ordentlig» ensom, men jeg kjenner veldig på at jeg skulle hatt noen nære venner. De jeg var mye med før var kollegaene mine, og de har jeg gradvis mistet kontakten med etter at jeg sluttet i jobben for å studere for seks år siden. Venninnegjengen fra ungdomsskolen bor såpass spredt og alle har små barn, så det er sjelden vi møtes (og jeg er alltid den som må ta initiativ noe som er slitsomt i lengden). I den nye jobben min kom jeg godt inn i miljøet først og ble bedt med på fester - men plutselig stoppet det. Nå har det vært flere fester hvor jeg ikke har vært invitert og hvor folk unnlater å snakke om festen når jeg er i nærheten.  Det gjør overraskende vondt! Jeg er jo voksen og trodde at jeg ikke brydde meg så mye, men nå har jeg plutselig begynt å tvile på meg selv. Liker de meg ikke? Er jeg sosialt tilbakestående? Lukter jeg vondt? Synes de jeg dansa teit på det julebordet? Snakker de om meg? 

Anonymkode: f7f77...403

[Cinnamondiva]

Vel, skjønner at det er sårt, men prøv å ha det hyggelig alene likevel eller invitert noen andre f.eks en god nabo på grilling. Er egentlig deilig å å være alene for da kan du gjøre akkurat som du vil. 😇be også til Gud. Sender deg en stor og varm trøsteklem. Kanskje du egentlig også skal se deg om etter andre venninner. 

[Aureka]

På 14.6.2020 den 17.11, AnonymBruker skrev:

Ja? Men du har jo eget ansvar for deg selv, ikke sitt på rumpa å forvent at noen skal invitere deg.

Typisk norsk, andre må gjøre ting for de. Eller arrangere noe, klarer aldri noe selv.

Anonymkode: 922c7...8a8

i all verden, hvorfor så lite empatisk?

[AnonymBruker]

På 14.6.2020 den 10.33, AnonymBruker skrev:

Jeg har det nesten helt likt som deg, og det er så vondt <\3

jeg inviterer venninner hjem til meg på middager, ut på ulike ting osv, og det er ofte noen blir med - men jeg blir aldri spurt med på ting/invitert med på ting. Alltid om jeg vil finne på noe er det jeg som må insje. I går sendte jeg en snap til en gruppe venninner jeg har, om at jeg ikke hadde noen planer hele dagen, og om noen ville finne på noe. Fikk ingen svar. Så i dag tidlig at det var flere av dem som hadde møttes, spist middag sammen osv. Er det noe galt med meg? Noe ved meg selv som jeg ikke ser, som gjør at andre ikke vil være med meg med mindre de «må»...  

jeg føler hvertfall veldig med deg, og synes egentlig det er veldig trist å innse at det er flere som har det sånn her, for det fremkaller følelser jeg ikke unner noen.

Anonymkode: a2cfd...513

Skulle tro det var meg som skrev dette. Jeg og tar initiativ og inviterer folk på vinkvelder og middager. Folk skal ikke betale for noe. De sier alltid at vi må møtes oftere. Men blir aldri invitert tilbake. Det er veldig sårt.

Anonymkode: 9d6e0...61f