Gruer meg til jobb

[AnonymBruker]

Usikker på hvordan jeg skal spørre her inne uten å bli gjenkjent. Men noen som gruer seg så mye til å være på jobb at de har fått sykmelding eller annen hjelp? Gruer seg rett og slett fordi man føler man ikke mestrer jobben og ansvaret blir for stort. 

Kan legge til at jeg har forsøkt og bytte jobb lenge. Har også karret meg på jobb hele veien, men kjenner meg både fysisk og psykisk dårlig. 

Anonymkode: 99afc...8f8

[AnonymBruker]

Ehm.... er du meg??? 

Jeg tror jeg kan si at jeg er i samme båt. Har vært sykmeldt i 8 uker, da fikk jeg ikke mer pga Nav nektet meg det. Og skjønner jo det i grunn. Så nå jobber jeg 100%, prøver å finne ny jobb. Gruer meg hver dag. Vil ha helt nytt yrke. 

Anonymkode: 98e25...165

[AnonymBruker]

Uff, kjenner meg igjen. Jeg presset meg såpass mye til hverken hode eller kroppen klarte mer og traff den berømte veggen. Det skal sies at jeg også har slitt lenge psykisk utenom jobben. Utrolig hyggelige arbeidskollegaer, men selve jobben ble for mye for meg. 

Jeg ble sykemeldt pga jeg ble utslitt. 

Kan du ta opp dette med lederen din og kanskje få noe tilpasset? 

Anonymkode: 43c30...052

[AnonymBruker]

Har ingen råd, er i samme båt selv. Evig søken etter ny jobb, som passer både meg som person og mine (få) kvalifikasjoner.

Prøvde meg en periode i butikk. Taklet det IKKE på noen som helst måte. Ble så ille at jeg fikk brystsmerter av stresset, og var helt ødelagt psykisk.

Nå har jeg en annen jobb. Mye mindre kontakt med andre, som hjelper min psykiske helse pittelitt, men svært tungt fysisk, som blir negativt for den fysiske helsa. Jobben er veldig rutinert, uten rom for personlig utfoldelse av noe slag. Det har over tid gjort at jeg har begynt å føle meg verre og verre, fysisk og psykisk, for hver dag som går i denne jobben. Føler at jeg bare lever livet i helgene og ferier. Ukedagene mine er ødelagte pga. jobben.

Tanken på at det er mesteparten av livet mitt gjør det hele enda verre.

Ville bare si at du ikke er alene. ❤️

Anonymkode: e51ce...28a

[AnonymBruker]

Er du lærer? Har vært utrolig mange på jobb nå hos oss etter hjemmeskoleperioden som har gått på en smell. Vi har tre-fire sykemeldte nå. Dårlig stemning, og høyt arbeidspress. 

Jeg var i samme situasjon for noen år siden, men byttet arbeidssted og klasse. Jeg trivdes så dårlig at jeg lå og grudde meg til å sovne, for da måtte jeg våkne og gå på jobb. Er det arbeidsplassen eller yrket du ikke liker? 

Anonymkode: b3f77...036

[AnonymBruker]

Ja. Jeg fikk byttet jobb 🙏🏻 Ellers hadde det blitt sykemelding. 

Anonymkode: 29efb...ccc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du lærer? Har vært utrolig mange på jobb nå hos oss etter hjemmeskoleperioden som har gått på en smell. Vi har tre-fire sykemeldte nå. Dårlig stemning, og høyt arbeidspress. 

Jeg var i samme situasjon for noen år siden, men byttet arbeidssted og klasse. Jeg trivdes så dårlig at jeg lå og grudde meg til å sovne, for da måtte jeg våkne og gå på jobb. Er det arbeidsplassen eller yrket du ikke liker? 

Anonymkode: b3f77...036

bor du alene? ingen som støtter deg generelt?

Anonymkode: fa900...9e0

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg fikk byttet jobb 🙏🏻 Ellers hadde det blitt sykemelding. 

Anonymkode: 29efb...ccc

Byttet du innad i samme yrke? Kjenner meg godt igjen her. Jobber som sykepleier og er på randen av sammenbrudd og å møte veggen, men å bytte til ny jobb som er lignende er ikke noe aktuelt. Har lyst å gjøre noe helt annet. At folk tror sykepleiere får jobb uansett er tull. 

Anonymkode: d60cf...249

[AnonymBruker]

Ja. Har jobbet som lærer i mange år, men hatt mammapermisjoner og en langtidssykemelding. Har jobbet mellom disse, og nå jobbet i noen år etter at jeg kom tilbake. I denne perioden opplever jeg at mye har endret seg både i yrket (mye dokumentasjonskrav, mindre rom for kreativitet fordi alt blir så stramt tidsmessig, vurderingsarbeid som er ganske tungt og til dels rigid) og på min skole (nye digitale løsninger, ny ledelse, nye føringer rundt hvordan vi legger opp spesialundervisning mm). I tillegg opplever jeg at det er ting ift det psykososiale miljøet som jeg ser på som mangler. Jeg har forandret meg mye, og har ofte følt jeg ikke passer helt inn. Synes det har vondt å være «hun som var sykemeldt i lang tid». Folk tror de vet hvorfor, men det er sammensatte årsaker som jeg ikke ønsker å dele med alle.

Har mange koselige kolleger og en sjef med store kvaliteter, men likevel - jeg har hatt det beintøft og opplevd presset i jobben som ekstremt tungt. Legen min mener også at jeg skulle hatt bedre tilrettelegging pga helsehensyn jeg må ta (har krav på dette fordi jeg har gått på delvis AAP). Er stolt av å mestret mye i jobben min og vært tilnærmet normal i noen år (med gradert stilling), men i vinter fikk jeg sterke angstanfall, smerter, uro, søvnproblemer og kognitiv svikt. Så kom corona og lockdown, hjemmekontor og hjemmeskole, hjemmebarnehage og isolert kaos-liv. 

Har kjent lite glede ift jobb i noen år, og i år har jeg kjent frustrasjon, vemmende vegring og en slags «fri meg fra dette fengselet»-følelse. Føler forholdet mitt til jobb er som et komplisert ekteskap. Jeg føler meg fanget. Ser ingen andre muligheter. Vanskelig å bytte jobb når jeg er så sårbar. Samtidig lengter jeg sterkt etter å glede meg til å gå på jobb, ikke føle meg kvalm av av alt før- og etterarbeid, pluss kjenne meg som en ressurs på arbeidsplassen. Ønsker å blomstre, bruke flere sider og ikke konstant ha press i brystet. Holder på å kaste opp av å tenke på å skulle bli pensjonist i yrket. Har jobbet for en bedre jobbsituasjon neste år, der jeg kan bruke mer av kompetansen min. Ønsker å jobbe så mye kroppen min tillater, kjenne mestring og bety noe for dem rundt meg.
 

Håper det blir bedre. Håper også du får det bedre, TS! 

Anonymkode: 2f13f...145

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, kjenner meg igjen. Jeg presset meg såpass mye til hverken hode eller kroppen klarte mer og traff den berømte veggen. Det skal sies at jeg også har slitt lenge psykisk utenom jobben. Utrolig hyggelige arbeidskollegaer, men selve jobben ble for mye for meg. 

Jeg ble sykemeldt pga jeg ble utslitt. 

Kan du ta opp dette med lederen din og kanskje få noe tilpasset? 

Anonymkode: 43c30...052

Hvordan vet du at du har truffet veggen? 

Om man blir sykmeldt er jeg redd det ødelegger for eventuelle andre jobber jeg søker. Men jeg vet på mange måter at jeg ikke burde vært på jobb. Jobben ødelegger hele mitt private liv, på jobb hat jeg en elefant på brystet, er svimmel, føler meg ut av meg selv (at jeg ikke er helt våken, mer som en drøm). Er kvalm, svetter, vondt i hodet, dårligere hukommelse, mister konsentrasjonen osv.. Dette har vart i nærmere to år. 

Har tatt det opp, men det kan ikke tilrettelegges. Arbeidsoppgavene må jeg ta, for et kun jeg som kan ta det ansvaret. Som jeg ikke makter. 

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du lærer? Har vært utrolig mange på jobb nå hos oss etter hjemmeskoleperioden som har gått på en smell. Vi har tre-fire sykemeldte nå. Dårlig stemning, og høyt arbeidspress. 

Jeg var i samme situasjon for noen år siden, men byttet arbeidssted og klasse. Jeg trivdes så dårlig at jeg lå og grudde meg til å sovne, for da måtte jeg våkne og gå på jobb. Er det arbeidsplassen eller yrket du ikke liker? 

Anonymkode: b3f77...036

Ikke lærer. Jeg vil si det er en gir blanding av det. Yrket aller mest. 

Anonymkode: 99afc...8f8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at du har truffet veggen? 

Om man blir sykmeldt er jeg redd det ødelegger for eventuelle andre jobber jeg søker. Men jeg vet på mange måter at jeg ikke burde vært på jobb. Jobben ødelegger hele mitt private liv, på jobb hat jeg en elefant på brystet, er svimmel, føler meg ut av meg selv (at jeg ikke er helt våken, mer som en drøm). Er kvalm, svetter, vondt i hodet, dårligere hukommelse, mister konsentrasjonen osv.. Dette har vart i nærmere to år. 

Har tatt det opp, men det kan ikke tilrettelegges. Arbeidsoppgavene må jeg ta, for et kun jeg som kan ta det ansvaret. Som jeg ikke makter. 

Ikke lærer. Jeg vil si det er en gir blanding av det. Yrket aller mest. 

Anonymkode: 99afc...8f8

Vurdert omskolering? 

Anonymkode: d60cf...249

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at du har truffet veggen? 

Om man blir sykmeldt er jeg redd det ødelegger for eventuelle andre jobber jeg søker. Men jeg vet på mange måter at jeg ikke burde vært på jobb. Jobben ødelegger hele mitt private liv, på jobb hat jeg en elefant på brystet, er svimmel, føler meg ut av meg selv (at jeg ikke er helt våken, mer som en drøm). Er kvalm, svetter, vondt i hodet, dårligere hukommelse, mister konsentrasjonen osv.. Dette har vart i nærmere to år. 

Har tatt det opp, men det kan ikke tilrettelegges. Arbeidsoppgavene må jeg ta, for et kun jeg som kan ta det ansvaret. Som jeg ikke makter. 

 

Anonymkode: 99afc...8f8

Hverken kroppen eller hode klarte mer. Var totalt utslitt, nedfor, våknet flere ganger på natten i panikk, klarte ikke å gjøre daglige gjøremål, gråt mye, fikk panikkanfall flere ganger om dagen etc etc. Fikk tilslutt ikke lov å jobbe av legen og begynte på dps. Men jeg har i tillegg psykisk sykdom som har gjort det mye mer utfordrende og jeg har aldri tatt hensyn til det og bare pushet på. 

Anonymkode: 43c30...052

[AnonymBruker]

Jeg har vært der og det er grusomt. Sto opp grytidlig for å forberede meg til jobb selv om jeg ikke begynte på jobb før kl 18 på kvelden. Mageknip og kvalme hele dagen, pulsen steg og svetten rant jo lenger ut på dagen jeg kom og det nærmet seg jobb. 

Jeg var fanget i en butikkjobb og fikk meg ikke jobb andre plasser, så måtte bare stå i det. Jeg gruet meg hver gang det kom kunder inn, gjorde jeg noe feil på kassa eller kunder klaget eller var misfornøyde begynte jeg å skjelve så mye at jeg ikke klarte å trykke riktig på kassa engang og ting ble bare verre. En kunde sa til meg en gang "du har det virkelig ikke godt tror jeg", på en veldig omsorgsfull måte. Jeg holdt på å bryte sammen når hun sa det men jeg holdt gråten inne. Etter jobb hadde jeg dundrende hodepine og jeg gikk og la meg med en gang jeg låste meg inn hjemme. Det var 8 mnd av livet mitt hvor jeg hadde det helt forferdelig med meg selv. 

Anonymkode: a436e...921

[Gjest AnnaW]

Jobba 100% i 10år, de første åra var greit, men så endret det seg til det verre....mer underbemanning, trakasserende sjefer, mere krav o.l. 

Jeg brukte mye sykemeldinger, og havnet i konflikt m sjefen...under nav ble jeg utredet for noen diagnoser og enden på visa var at jeg fikk 60% trygd og 40% tilrettelagt i en annen jobb.

Har aldri hatt det bedre, tross noe helseplager har jeg nå bedre livskvalitet, gruer meg ikke til jeg skal på jobb og har ikke fravær de dagene jeg skal på jobb🤗

Pluss mer tid på å bruke på meg selv og mine interesser.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn. Jeg ble syk av alt stresset jobben medførte. Jeg ble 100% sykemeldt, med friskmelding til arbeidsformidling.

Det betyr at jeg kunne søke jobber mens jeg var sykemeldt, uten å måtte opplyse om sykemelding. Og med friskmelding til arbeidsformidling slipper man i utgangspunktet å jobbe ut oppsigelsestiden også. Arbeidsgiver kan kreve at man jobber oppsigelsestiden, men da risikerer de full gransking fra arbeidstilsynet også, så det er sjelden de krever det. 
 

Så du kan alltids høre med legen din om sykemelding med friskmelding til arbeidsformidling kan være en løsning for deg. 

Anonymkode: 2abf9...15a