Besteforeldre og barnebarn

[AnonymBruker]

Jeg synes så synd på besteforeldrene til barna våre. De var så nært knyttet til dem, men de er gamle og i risikogruppen. Det var alltid masse klemmer og få, og barnebarna elsker å sitte på fanget eller inntil dem og lese bøker. Nå har de ikke sett hverandre på mange måneder pga koronaen. De gamle sier de ikke orker å være sammen med barnebarna om det ikke kan være som før. Som ansvarlige voksne sier vi at vi gjerne kan komme på besøk, men vi må følge reglene som gjelder for avstand. Men dette sier de at de ikke orker. Det blir for tøft for dem. De vil gjerne ta sjansen på å bli smittet. De har uansett ikke så mange år igjen. Er det vi som ansvarlige voksne som er for tøffe med dem? Burde vi åpne for at forholdet kan bli som før? Har så dårlig samvittighet men vi har besluttet å følge de offisielle rådene og da blir det slik. De ser jo mange andre som klemmer sine barnebarn. Dette er tøft for dem og for oss. Hva tenker dere om denne situasjonen? 

Anonymkode: 40f90...e73

[Nymerïa]

Vi har også eldre og svakelige foreldre som absolutt ikke bør få korona. Vi har begynt å besøke dem igjen men uten klemming og med hyppig og grundig håndvask mens vi er der også. Det har vært uproblematisk for foreldrene våre.

Har du spurt dem om hva de mener med at de ikke orker å ha besøk? Jeg synes det er merkelig å ikke orke å ha besøk hvis man ikke får klem. Det er da ikke noe ork å ikke få klem og det må da være bedre å få møte barnebarna uten klem enn å ikke møte dem i det hele tatt. Her lurer jeg på om du kan ha misforstått og at de ikke ønsker besøk fordi de er livredde for smitte. Og det må dere i så fall akseptere.

[AnonymBruker]

Vi har sagt til barnas besteforeldre at vi ikke er redde for at de skal smitte oss, men vi er redde for å smitte dem. Dersom de ønsker å være sammen med oss, er det de som må avklare reglene for hvor nær vi kan være. Jeg vil ikke sitte med dårlig samvittighet dersom de blir smittet. De har dermed valgt å leve som før sammen med barnebarna, så lenge alle er friske. Vi er litt ekstra påpasselige med å vaske hender, ikke drikke av samme flaske, bruke eget bestikk osv, og vi voksne holder mer avstand enn før. Men barna (som er 1-4 år og forstår sånn passe av disse virusgreiene) får nå kos og klem som før. 

Hadde jeg vært gammel og valget var å leve «ensom», uten nærhet fra dem jeg er glad i, eller å risikere å bli syk, men få masse klemmer og kjærlighet den stunden jeg har igjen, hadde jeg lett valgt det siste. Men der er folk forskjellige, og det skal vi selvfølgelig respektere. 

Anonymkode: a4d21...700

[AnonymBruker]

Bare for å klargjøre, så vil de gamle gjerne ha besøk, men de orker ikke å være sammen med barnebarna hvis de ikke kan klemme og kose som før. Vi er jo redde for at vi kan smitte dem og så kan de smitte andre gamle igjen.. De tre barna våre er mellom 6 og 10 og omgir seg jo med mange forskjellige på skolen etc. Vi vet jo ikke om de kan være smittebærere... 

Anonymkode: 40f90...e73

[AnonymBruker]

Hvis man bor et sted der det er mange mil til nærmeste sted med smitte er det kanskje greit, men generelt synes jeg man bør være streng. Tenk hvilken belastning det vil være for et barn hvis det viser seg at det har smittet bestemor eller bestefar og de har dødd av det. Det kan være vanskelig å skjule det, og følger personen resten av livet.

Anonymkode: 5de31...8f6

[AnonymBruker]

På 13.6.2020 den 10.21, AnonymBruker skrev:

Jeg synes så synd på besteforeldrene til barna våre. De var så nært knyttet til dem, men de er gamle og i risikogruppen. Det var alltid masse klemmer og få, og barnebarna elsker å sitte på fanget eller inntil dem og lese bøker. Nå har de ikke sett hverandre på mange måneder pga koronaen. De gamle sier de ikke orker å være sammen med barnebarna om det ikke kan være som før. Som ansvarlige voksne sier vi at vi gjerne kan komme på besøk, men vi må følge reglene som gjelder for avstand. Men dette sier de at de ikke orker. Det blir for tøft for dem. De vil gjerne ta sjansen på å bli smittet. De har uansett ikke så mange år igjen. Er det vi som ansvarlige voksne som er for tøffe med dem? Burde vi åpne for at forholdet kan bli som før? Har så dårlig samvittighet men vi har besluttet å følge de offisielle rådene og da blir det slik. De ser jo mange andre som klemmer sine barnebarn. Dette er tøft for dem og for oss. Hva tenker dere om denne situasjonen? 

Anonymkode: 40f90...e73

Men nå kan man velge og definere "sine nærmeste" selv. Dvs. at dere kan kose og klemme som før om dere ønsker dette som om dere bodde i samme husstand. Men det gjelder fortsatt å begrense totalt antall nærkontakter.

 

Hos oss sa svigers at livet ikke var verdt det om de ikke fikk barnebarn på fanget. De velger å ta risikoen, og vi omgås som før. (Det gjør vi kun med dem.)

Anonymkode: de95a...cf7

[tussi84]

La besteforeldrene få bedømme dette selv. For mange vil nærhet den siste tiden av livet, selv om tidsperspektivet er uvisst være mest viktig for dem. Ja de kan bli smittet, men de synes at livskvaliteten mens de lever er mer viktig. Vil de klemme barnebarna og omgås dem på normal måte, så er det deres livskvalitet og deres valg det handler om. Vi pårørende skal ikke bestemme valgene for dem, så lenge de eldre er oppegående og forstår konsekvensene.