De tar det for langt

[AnonymBruker]

Leier leilighet i sokkelen til en familie. De har barnebarn som tilbringer mesteparten av tiden tiden hos de. 

Har et barn selv på ni år. Ungen deres ringer på til alle slags tidspunkt, selv på ukedager. Halv ni, ni og opptil klokka ti, og spør om h*n kan få komme ut og leke. Sier jeg nei, bruker de resten av kvelden på å snakke dritt om oss. (Selvfølgelig sier jeg nei, hvem lar en tiåring leke utendørs klokka ti på en hverdag, eller i det hele tatt... 

De har ikke respekt for oss og vår tid og holder det bråkete og sitter rett utenfor stuevinduet og snakker nedsettende og rett og slett dritt om oss. 

Dette går utover søvnen og døgnrytmen til oss begge to, da det er såpass lydt og de ikke evner å vise respekt og å ta hensyn. 

Mor til jenta driver også og håner barnet mitt og er frekk og ufin og gjør narr og snakker dårlig om meg og «lærer» ungen min å ikke respektere meg, ved å vise elendige holdninger ovenfor meg og skjeller ut sin egen mor. Barnet mitt har begynt å si stygge ord og jeg jobber for tiden veldig hardt for å avvenne den stygge språkbruken som har oppstått, noe som ikke var et tema før for et par mnd siden. Alt dette gir meg dobbelt arbeid som mor. 

Samtidig står de rett utenfor vinduene mine, de voksne, og snakker stygt. Stadig spydige kommentarer om at jeg ikke vasker bilen ofte nok, (den blir støvet ned der den står parkert iløpet av et par timer)  og de håner det, snakker stygt om plantene mine «ser ut som et ribba blomsterbed» aper etter meg med tilgjort stemme, ting jeg har sagt osv. Dette høyt, sånn at jeg hører det. 

Forleden kveld satt de hele kvelden og snakka nedsettende om meg og barnet mitt, rett utenfor vinduet i stua mi, og vinduene mine var åpne. 

Eksempel: de bader sammen i stampen på besøk hos de, barnet mitt fikk tillatelse av meg så lenge de voksne fulgte med. De fulgte ikke med, og jentungen der fant på en «lek» om å holde seg lengst med å holde pusten under vann... Dette kunne jo ha gått galt. Jeg fikk ikke vite noe før ungen min etterpå selv fortalte hva jenta hadde bedt henne om å gjøre. 

Før de dro ut for å leke ute, tok jeg frem et nytt badmintonsett og Oppfordra de til å være ute og leke da jeg hørte hun sa til ungen min at de skulle gå inn og leke med iPad.... 🙄 første jentungen gjør, er å presse badmintonracketen  hardt mot kneet for å ødelegge nettet på racketen. Jeg sa fra at man ikke gjør sånn med nye ting. Tilbake er en stk bøyd og ødelagt racket og ødelagt badmintonball... 🙄

Når jeg kjører inn på eiendommen, står de ofte i vinduene og glaner og jenta filmer med mobilen. Hun har også vært på besøk her og filma og sendt til resten av familien og hatt videosamtaler med andre venner på FaceTime mens hun har vært her på besøk. Med meg uvitende i bakgrunnen... 

Men det verste er at døgnrytmen vår er helt ødelagt fordi de bråker sånn. Ofte er barnet der på besøk til klokka tolv om kveldene selv på skoledager. Og ofte er det ikke stille før etter klokka to til fire om natta. De tramper ekstra hardt om kveldene og smeller gjerne ytterdører til sent, spesielt når de selv går og legger seg i to/fire tida slik at vi våkner.

Jeg finner ikke annet sted enda, og dette er uutholdelig. De har også et annet barn i perifer familie som sa til barnet mitt at «ingen vil at dere skal bo der, så bare flytt!» og « «nn»  sier at de egentlig ikke skulle leie ut til noen med dyr og barn». Dette oppleves såpass belastende fordi vi har null privatliv samtidig som de overtramper grensene våre og har null respekt, samtidig som at de kan sitte hele kvelder og bare snakke dritt om oss sånn at vi må sette på musikk for å ikke få alt oppgulpet deres servert rett inn i stua vår. Så må vi late som ingenting når vi møter e mens vi vet hvordan de egentlig mener om oss... 

Samtidig har jenta dårlige manerer og barnet har begynt å ta etter i form av ordbruk og manerer. Er som om alt arbeidet jeg har lagt i å lære barnet mitt oppførsel og manerer, er bortkastet på bare få måneder. 

Trivselen er vekke. Barnet mitt sa til ungen at vi reiser vekk i helgen. «Hvor skal dere?» barnet mitt fortalte hvor. «Ja, dit skal vi også, sant ja mamma?» og ja, det kunne hu «bekrefte» at de også skulle. (De skal garantert ikke det) De sier det kun for å plage og lage kvalm. På bursdagen min dro de ut både Internett og TV-signalet. Litt «sammentreff» at vi mista TV- og internettsignal på den samme dagen. 

Hva gjør vi til vi får flytte? Dette er helt uholdbart. Vi har sovet vekke men må jo kunne være i vårt «eget» «hjem» på skoledager for det er viktig for oss å ha rutiner og å være friske og opplagte. 

Det går så enormt utover søvnen til barnet mitt. Rutiner og trivsel likeså. Før kunne barnet mitt legges åtte, halv ni og sovne da. Nå er det aldri stille og rolig nok til at dette er mulig før sent og det blir bare verre og verre. Jeg har derfor heller ikke hatt en eneste kveld der jeg selv kunne sette meg ned i sofaen med en kopp te og en halvtime i ro alene, fordi hele kvelden går med på å forsøke   på å sove. Vi får ikke sove før det er stille i huset. (Det er såpass lydt at jeg hører alt de gjør og snakker) Ser ikke frem til sommerferien, og syns det er grusomt. Flere som har det likedan som leier? Hva gjør man?

Anonymkode: 63a48...b96

[Cinnamondiva]

Det der høres helt urimelig ut. Nekt barnet deres og være sammen med den andre jenten og sett grenser for dere selv og ta en prat med de. Eventuelt klage til huseieren eller anmelde de