Truer med å flytte til faren sin

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 15, som har begynt å true med å flytte til faren sin når han ikke får det som han vil/er fornøyd. Aldri de stor tingene, men småting som is etter middag, rydde eget rom, for lite lommepenger, for lang tid før yndlingsbuksa blir vasket, når han er morgengretten og jeg minner han om tiden og sikkert 100 andre ting. 
Jeg har alltid fulgt han opp tett med fritidsinteresser, skole, venner, samtaler og mye alenetid med meg. Han har mange søsken, men prøver å følge ungene opp individuelt så godt som mulig.

Ungene har ikke det beste forholdet til faren, da han sliter med alkohol, ikke jobber og egentlig er kun interessert i seg og sitt. De ser han kanskje en gang i måneden, overnatter aldri.

I kveld hadde han snakket med far, og far hadde sagt ja til at han kunne flytte...

Blir så lei meg og redd, for dette er en gutt som trenger »det lille ekstra» fra voksenpersoner, og faren vil ikke kunne gi det oppfølgingen han trenger. Hva gjør jeg nå? Hva er veien videre? Vet at han er så gammel at han kan bestemme dette selv, men tror han vil få det vanskeligere med seg selv om han flytter...

Anonymkode: 9bf72...abc

[Nymerïa]

Dette høres helt forferdelig ut. Som du sier selv så er han gammel nok til å bestemme selv.

Om han flytter så ville jeg vært påpasselig med å ikke være sint eller såret, men heller si at du håper at han får det fint og at han er velkommen tilbake når som helst.

Har du snakket med han om at far har et alkoholproblem og at det er gode grunner til at han har vært der så lite?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, NymeriaRhoynar skrev:

Dette høres helt forferdelig ut. Som du sier selv så er han gammel nok til å bestemme selv.

Om han flytter så ville jeg vært påpasselig med å ikke være sint eller såret, men heller si at du håper at han får det fint og at han er velkommen tilbake når som helst.

Har du snakket med han om at far har et alkoholproblem og at det er gode grunner til at han har vært der så lite?

Ja, ungene kjenner godt til alkoholproblemene, siden far ofte kontakter dem når han er full.  Far kan også be om å få låne penger av dem til mat, og ofte blir jeg den slemme som ikke gir ungene penger de kan «låne bort». 
Vet han ikke har råd til å forsørge gutten, så dette er bare skummelt.

Anonymkode: 9bf72...abc

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon. Jeg ville latt han flytte om han vil det, og fortelle han at han kan få flytte tilbake når som helst og vil alltid være hjertelig velkommen. Du må passe på at du ikke dytter han unna.

Det er mulig han føler seg litt klaustrofobisk. Du sier du er veldig involvert. Nå er han tenåring, og det er naturlig for tenåringer å ønske mer privatliv og å ha muligheten til å styre mer av sitt eget liv. Du kan jo si til han at om han vil flytte, så er det greit og du skal støtte ham i det. Men, foreslå et alternativ: om han blir hos deg, så skal du gi han mer friheter, og rett og slett trekke deg litt tilbake. For tenåringer kan spørsmål som "hva skal du i dag?' og' hva har du gjort i dag?' føles invaderende og masete. 

Anonymkode: fd88c...feb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vanskelig situasjon. Jeg ville latt han flytte om han vil det, og fortelle han at han kan få flytte tilbake når som helst og vil alltid være hjertelig velkommen. Du må passe på at du ikke dytter han unna.

Det er mulig han føler seg litt klaustrofobisk. Du sier du er veldig involvert. Nå er han tenåring, og det er naturlig for tenåringer å ønske mer privatliv og å ha muligheten til å styre mer av sitt eget liv. Du kan jo si til han at om han vil flytte, så er det greit og du skal støtte ham i det. Men, foreslå et alternativ: om han blir hos deg, så skal du gi han mer friheter, og rett og slett trekke deg litt tilbake. For tenåringer kan spørsmål som "hva skal du i dag?' og' hva har du gjort i dag?' føles invaderende og masete. 

Anonymkode: fd88c...feb

Takk for tips 😊, men tror ikke det er der det ligger. Han har alltid hatt så mye privatliv han ønsker. Han har 4søsken, og er nummer 2 i flokken. Disse truslene har kommet når ting ikke er bra nok, og han har høye krav. Han spurte faren om å få flytte da jeg sa nei til å lage pizza til kveldsmat (noe jeg sjelden gjør).

Anonymkode: 9bf72...abc

[Nymerïa]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips 😊, men tror ikke det er der det ligger. Han har alltid hatt så mye privatliv han ønsker. Han har 4søsken, og er nummer 2 i flokken. Disse truslene har kommet når ting ikke er bra nok, og han har høye krav. Han spurte faren om å få flytte da jeg sa nei til å lage pizza til kveldsmat (noe jeg sjelden gjør).

Anonymkode: 9bf72...abc

Vel, det høres ikke ut som om det er så særlig sannsynlig at far kommer til å opptre som hans personlige kokk heller. Hvis sønnen din er av den kresne typen som skal oppvartes så kommer han neppe til å trives hos far i lengden. Såfremt det ikke er gått prestisje i å vise deg at han har det så fint så, så tenker jeg at sannsynligheten er stor for at han kommer tilbake.

Jeg krysser fingrene for at dette går helt fint for sønnen din, TS, og at han lærer noe av det.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, NymeriaRhoynar skrev:

Vel, det høres ikke ut som om det er så særlig sannsynlig at far kommer til å opptre som hans personlige kokk heller. Hvis sønnen din er av den kresne typen som skal oppvartes så kommer han neppe til å trives hos far i lengden. Såfremt det ikke er gått prestisje i å vise deg at han har det så fint så, så tenker jeg at sannsynligheten er stor for at han kommer tilbake.

Jeg krysser fingrene for at dette går helt fint for sønnen din, TS, og at han lærer noe av det.

Det er nok det med prestisje jeg er bekymret for, men takk for oppmuntrende ord 😊

Anonymkode: 9bf72...abc

[AnonymBruker]

Det kan jo også være at dette bare er tomme trusler for å få viljen sin. Men tenker at dersom han velger å flytte så er det best at du sier til han at han kan komme tilbake når han ønsker det. Det tar nok ikke så lang tid før han er tilbake igjen dersom han velger å flytte.

Anonymkode: 430ed...3b9

[AnonymBruker]

Har du spurt han om hva som egentlig ligger til grunn for ønsket om å flytte til far? Du sier han bare kommer med trusselen på småting, og det er jo et godt tegn. Da er han fornøyd med de store linjene hjemme. Så, er det mer et ønske om kontroll over egen hverdag?

Har du forespeilet konsekvensene av å flytte til far? Konkret? Sånn: "du vil flytte fordi du ikke får pizza til kvelds. Tror du at du får det der?" (I en større samtale, ikke konfronterende).

Anonymkode: 86b20...1b0

[Gjest WhisperingWind]

Han er tenåring og han er sint på verden og det er du som mor og tillitsperson som får føle på det.

Om truslene kommer hver gang han er misfornøyd så ville jeg sagt at han selv bestemmer hvor han vil bo. At du elsker han og vil han skal bo med deg, men at han selv er gammel nok til å bestemme hvor han vil bo. Men også at truslene med å flytte til pappa hver gang han ikke får viljen sin ikke vil føre noen vei. 
 

Han ser at det sårer deg når han sier det og han øyner en sjanse for at du gir etter pga det. Vis han hvem som er sjefen og at du ikke tolerer eller gir etter for trusler.

Endret 12. juni 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en gutt på 15, som har begynt å true med å flytte til faren sin når han ikke får det som han vil/er fornøyd. Aldri de stor tingene, men småting som is etter middag, rydde eget rom, for lite lommepenger, for lang tid før yndlingsbuksa blir vasket, når han er morgengretten og jeg minner han om tiden og sikkert 100 andre ting. 
Jeg har alltid fulgt han opp tett med fritidsinteresser, skole, venner, samtaler og mye alenetid med meg. Han har mange søsken, men prøver å følge ungene opp individuelt så godt som mulig.

Ungene har ikke det beste forholdet til faren, da han sliter med alkohol, ikke jobber og egentlig er kun interessert i seg og sitt. De ser han kanskje en gang i måneden, overnatter aldri.

I kveld hadde han snakket med far, og far hadde sagt ja til at han kunne flytte...

Blir så lei meg og redd, for dette er en gutt som trenger »det lille ekstra» fra voksenpersoner, og faren vil ikke kunne gi det oppfølgingen han trenger. Hva gjør jeg nå? Hva er veien videre? Vet at han er så gammel at han kan bestemme dette selv, men tror han vil få det vanskeligere med seg selv om han flytter...

Anonymkode: 9bf72...abc

Dette ville jeg sagt:

» jeg forstår at du av og til ønsker å flytte til pappa. Det er forståelig, fordi du trenger pappa også. Men fram til du er 18, må du bo her hos meg. Du vet at pappa drikker, og det kan jeg ikke utsette deg for i hverdagen. Det er ikke lov for foreldre å la barn flytte dit hvor noen drikker. Derfor må du vente. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at du skal føle deg hørt og sett hos meg, for du må holde ut med meg en stund til». 

Anonymkode: 8d1a2...599

[AnonymBruker]

Ps. Om den andre foreldrepart ikke er egnet, fks pga alkoholbruk, trumfer barnets beste regelen om å være gammel nok til å bestemme selv. Dvs: du må skjerme sønnen din fra å bli utsatt for skadelig ruspåvirkning fra far, ved å motsette deg flytting. Hvis ikke setter du ham i risiko, og da kan bv komme inn. Dersom far og sønn insisterer, må du gå til familiekontor og kreve mekling. Deretter må du fremme sak for tingretten om hovedomsorg- om du ikke alt har det. Du har plikt til å skjerme sønnen din; ergo: du kan ikke la ham flytte når du vet hva far gjør. Du har også plikt til å skjerme ham fra fars fyllesamtaler. Det er skadelig for en ung gutt. Si til far at dersom han ikke slutter å ringe i fylla, må du skifte guttens nr eller gå til bv. Gjør det du kan for å hindre svikt fra far. Husk at sønnen din selv skal bli mann, og det han lærer av far nå, vil han ta med seg inn i egen mannsrolle .

Anonymkode: 8d1a2...599

[Lykkeligliten]

Jeg ville nekta sønnen. Helt greit at han vil flytte, men hadde ikke godtatt at barnet mitt hadde bestemt hvor det skulle bo pga en krangel, skal barnet flytte får det vente til ting er greit. 

Men i tilfellet ditt er det anerledes da far er alkoholiker, låner penger til mat etc. Dersom du lar sønnen din flytte til faren sin kan det slå tilbake på deg som omsorgsperson. Om sønnen reelt ønsket å flytte til far ville jeg rådført meg med familievernkontoret og muligens barnevernet 

[Sirah]

Har du snakket med far selv? Har far noen planer for alkoholforbruket om gutten flytter til han? Det kan jo være at far også skjønner at dette er fullstendig dødfødt og at gutten egentlig ikke mener det. At han sa ja fordi han ville være grei med gutten, men at det egentlig ikke er aktuelt når det kommer til stykket?

[AnonymBruker]

1. Lær ham å lage iskrem eller saftis selv, da kan han spise så mye han vil

2. Skaff ham en "kiste" som han kan putte alt rotet i veldig kjapt, bare for en overgangsperiode (stor firkantet kurv med lokk?) Og kanskje han trenger å få ommøblere? Få satt sitt eget nye ungdomspreg? Da blir han nok ryddigere en stund bare fordi det føles nytt. 

3. Skaff ham skittentøyskurv med et rom for hvit og ett rom for mørk, tar bort rot og det står klart for deg til vask. Om yndlingsbuksa er viktig så be han vaske den selv

4. Se etter en kul sommerjobb eller deltidsjobb for når skolen begynner igjen. I skoleåret kan en dag i uka være nok. Greit med både lommepenger og det å lære ansvar i den alderen.

5. -og/eller: vet ikke om det er mulig for dere men det går an å sende ungdommen på en aktivitet f.eks igjennom https://www.dnt.no/ung/ Da blir det opplevelse og kanskje en sommerforelskelse osv.  Han vil oppleve ting som endrer ham, kanskje han har blitt mer voksen når han kommer tilbake. 

 

Du må bare forsøke å snu det negative til noe positivt. Og en pappa som drikker (og kanskje gir bort alkohol, vil være kompis osv. ) og er litt "rå" og tøff kan virke kult i hans alder, så da blir oppgaven din å bytte det spennende med ham med noe annet som gutten synes er kult og fett. 

Anonymkode: e929b...db1

[AnonymBruker]

Jeg leste en studie for litt siden som tok for seg at valper, som mennesker, har en 'rebell fase'. Det vil si, på et punkt er de mer villig til å høre på andre, enn de er å høre på eieren. De 'glemmer' kommandoer som sitt, ligg osv når det kommer fra eieren, men husker det når andre kjente sier samme kommando. Dette er heldigvis bare en fase, og noe som går seg til. Det er naturens måte å skape selvstendighet på. Om du passer på at du ikke dytter sønnen din vekk fordi du føler deg såret, så vil det nok ordne seg. Det er absolutt ikke greit å true på den måten, men det er viktig at du forstår at han er en tenåringsgutt med rasende hormoner og en biolog som oppfordrer han til å gjøre motstand mot nærmeste omsorgsperson. Du kan jo, i en rolig samtale, spørre han hva det er han ikke liker med å bo hos deg. Fortell han at du vil jo så gjerne at han skal trives, men da må du vite hvorfor han vil flytte. Ikke fortell ham at det er dumt å flytte til faren, eller at han ikke forstår. Ha en rolig, konstruktiv samtale. Han må selv komme til konklusjonen at det er bedre å bo hos deg. Det nytter ikke at du forteller ham at han har det bedre hos deg.

Ønsker deg lykke til, og håper alt ordner seg. 

Anonymkode: fd88c...feb

[Gjest WhisperingWind]

22 timer siden, Lykkeligliten skrev:

Jeg ville nekta sønnen. Helt greit at han vil flytte, men hadde ikke godtatt at barnet mitt hadde bestemt hvor det skulle bo pga en krangel, skal barnet flytte får det vente til ting er greit. 

Men i tilfellet ditt er det anerledes da far er alkoholiker, låner penger til mat etc. Dersom du lar sønnen din flytte til faren sin kan det slå tilbake på deg som omsorgsperson. Om sønnen reelt ønsket å flytte til far ville jeg rådført meg med familievernkontoret og muligens barnevernet 

Ærlig talt ville jeg luftet det for sønnen ved neste trussel. 

Ønsker du virkelig å flytte til Pappa? Du vet at han er alkoholiker og om du reelt ønsker dette så må vi se om det er mulig med å starte samtaler med familiekontoret og barnevernet fordi han er alkoholiker. Mulig det også vil gå videre til retten om pappa ønsker full omsorg fordi han mest sannsynlig ikke er istand til å ivareta deg. Det er en stor ball som vil begynne å rulle om du seriøst ønsker å flytte til han. Er det virkelig det du ønsker? 

La han tygge litt på det. 

[AnonymBruker]

På 12.6.2020 den 22.06, AnonymBruker skrev:

Takk for tips 😊, men tror ikke det er der det ligger. Han har alltid hatt så mye privatliv han ønsker. Han har 4søsken, og er nummer 2 i flokken. Disse truslene har kommet når ting ikke er bra nok, og han har høye krav. Han spurte faren om å få flytte da jeg sa nei til å lage pizza til kveldsmat (noe jeg sjelden gjør).

Anonymkode: 9bf72...abc

Du kontakter barnevernet og melder inn bekymring på faren. Du sender barnet rett i omsorgssvikt og er delaktig hvis du gjør det.  

Anonymkode: 5ddbf...1a8

[Nooni]

På 12.6.2020 den 23.03, WhisperingWind skrev:

Han er tenåring og han er sint på verden og det er du som mor og tillitsperson som får føle på det.

Om truslene kommer hver gang han er misfornøyd så ville jeg sagt at han selv bestemmer hvor han vil bo. At du elsker han og vil han skal bo med deg, men at han selv er gammel nok til å bestemme hvor han vil bo. Men også at truslene med å flytte til pappa hver gang han ikke får viljen sin ikke vil føre noen vei. 
 

Han ser at det sårer deg når han sier det og han øyner en sjanse for at du gir etter pga det. Vis han hvem som er sjefen og at du ikke tolerer eller gir etter for trusler.

Det er en grunn til at folk bruker trusler (også barn og ungdom) - det fungerer. Vis han at det ikke fungerer på deg TS, men at du tar han på alvor. Måten du stiller spm her inne viser at du har gode instinkter. 
Syns forøvrig WW (sitert) sitt innspill er fint.