Hva er grunnen til at noen foreldre ikke mestrer grensesetting mens andre tar det på strak arm?

[AnonymBruker]

Er det utelukkende personlighetstrekk som avgjør hvordan man mestrer grensesetting og oppdragelse for barna? 

Anonymkode: 6ec14...916

[Mrs Robinson]

Kunnskap og persoblighetstrekk.

[AnonymBruker]

Så om man er beskjeden og konfliktsky så fikser man ikke alltid grensesetting så godt vil jeg tro. 

Anonymkode: 6ec14...916

[GrønnNellik68]

Jeg var ikke flink på det. Jeg klarte det ikke å stå i mot over lang tid med egenrådig sønn. Var alenemor da.

[AnonymBruker]

Alenefar her, og jeg vet ikke helt, men jeg tror mange føler det er slemt å si nei. Slemt å ikke respektere barnets valg, og mener at barn bør få velge selv kanskje litt oftere enn hva som er sunt.

Jeg føler at barnet er langt tryggere med klare grenser, som ikke rikker på seg verken ene eller andre veien. Da vet barnet hva det har å forholde seg til, hva som er greit og ikke, og når.

Jeg tror mangelen på å være konsekvent også er en stor årsak. Noe kan i utgangspunktet ikke være lov (det er sagt høyt), men barnet gjør det likevel. Pusher grenser, det blir oversett/"tillatt" frem til det plutselig smeller med kjeft. Det tror jeg er en stor uting, og noe jeg dessverre har sett i flere hjem.

Anonymkode: 9d3b6...a70

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Bente1234 skrev:

Jeg var ikke flink på det. Jeg klarte det ikke å stå i mot over lang tid med egenrådig sønn. Var alenemor da.

Forstår deg godt. Jeg har hatt det veldig tøft med et av mine to barn som har spesielle behov. Du må ha vært sterk som alenemor. 

Ts 

Anonymkode: 6ec14...916

[Gjest WhisperingWind]

Som en annen nevner har det nok mye med personlighet og kunnskap å gjøre. Og ikke minst vil fortiden kunne spille inn. 
 

Jeg ble utsatt for omsorgssvikt og hadde ingen grenser. Ingen stabilitet eller struktur. For meg ble det kjernen av noe av det viktigste jeg som mor tok med meg.

Jeg er veldig opptatt av grenser, konsekvenser og struktur. Det at jeg aldri hadde grenser og hadde en mor som vinglet mye i avgjørelser gjorde meg utrygg og usikker. Så jeg er veldig klar, setter krystallklare grenser og er ikke redd for å være streng og konsekvent. Jeg ser at det gjør barnet mitt veldig trygg. Han vet nøyaktig hvor han har meg og jeg er den trygge klippen hans.

Nå er jeg også veldig uredd og sier alltid i fra om jeg føler meg urettferdig behandlet, om noen er frekke eller uhøflig. Jeg er ikke redd for konfrontasjoner eller hete diskusjoner. 
 

Andre med min fortid kan nok slite med å ikke vite hvor streng og konsekvent de skal være. Og ofte overkompenserer med alt de manglet som barn, til en grense der barnet rett og slett får for frie tøyler og foreldrene blir stresset og ikke vet hvordan de skal takle det når barnet utagerer og tester grenser.

Endret 12. juni 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Bagasje spiller inn også. Jeg er oppvokst med autoritære foreldre og ville bevist praktisere annen oppdragelsestil. Alt kunne diskuteres og forhandles. Skjønte min tabbe først da ungen var 4 år gammel, for først da ble det for slitsomt. Og måtte komme med noen klare regler. Synes fortsatt mye som er uviktig og kan forhandles, men ikke alt.  

Anonymkode: 6d6b6...037

[Jentadi]

Det virker som om noen tenker at grenser er straff. Enkelte tror også at det riktige er å fjerne alt som er vondt eller vanskelig, slik at barnet har det godt. Da blir grensesetting vanskelig.

Andre foreldre tenker at grenser betyr trygghet, og at barn må lære seg å håndtere det som er vanskelig og vondt.

Evnen til grensesetting har sikkert noe med personlighet å gjøre, men jeg tror det har like mye med verdier og holdninger å gjøre.

[GrønnNellik68]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår deg godt. Jeg har hatt det veldig tøft med et av mine to barn som har spesielle behov. Du må ha vært sterk som alenemor. 

Ts 

Anonymkode: 6ec14...916

Jeg klarte det ikke da. Bv kom og hadde ikke noe hjelp å tilby tilslutt da så de mistet jeg. 

[GrønnNellik68]

Klarte heller ikke å forholdet meg til at det pirket som er i dag om alt mulig. Jeg hadde aldri råd til Bergans klær og addidas klær som alle andre hadde og de var selvsagt... de som ble de populære i klassen... vi bodde på lite sted. Jeg klarte ikke skaffe meg nettverk heller så var vel totalt lost 

så ikke hensikten med å legge en sønn kl 19 på kvelden når han uansett ikke sovna før kl 23... men la jeg meg sammen med han kl 21 så sovnet han med en gang det betydde at jeg aldri gadd å stå opp igjen for den berømte «egentiden» var stort sett utslitt fra før med jobb, fritidsaktiviteter, møter alle steder lekser, lage mat så når endelig kom i seng kl 21 var jeg vel borte før ungene 😂😂

Endret 12. juni 2020 av Bente1234

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Bente1234 skrev:

Jeg klarte det ikke da. Bv kom og hadde ikke noe hjelp å tilby tilslutt da så de mistet jeg. 

Trist å høre. Livet med barn er ikke lett, det har jeg selv fått erfare. Det kan være beintøft. 

Anonymkode: 6ec14...916

[GrønnNellik68]

Så alenemor tilværelsen var tøff pluss at jeg var ganmel da jeg fikk ungene. Er nok mange på kg som mener at sånne som meg burde aldri satt barn til verden .. og mulig det er sant men gjort er gjort og jeg får ikke gjort noe med dette idag ...jeg gjorde mitt beste men det holdt ikke . 

 

[Gjest WhisperingWind]

12 minutter siden, Bente1234 skrev:

Så alenemor tilværelsen var tøff pluss at jeg var ganmel da jeg fikk ungene. Er nok mange på kg som mener at sånne som meg burde aldri satt barn til verden .. og mulig det er sant men gjort er gjort og jeg får ikke gjort noe med dette idag ...jeg gjorde mitt beste men det holdt ikke . 

 

Men du innser at barnet har det bedre hos andre omsorgspersoner. Det sier mye om deg på en god måte.

[Gjest snødråpe]

Egen oppvekst. Konfliktsky og dårlig samvittighets mennesker har som regel hatt elendige foreldre

[Mrs Robinson]

13 minutter siden, snødråpe skrev:

Egen oppvekst. Konfliktsky og dårlig samvittighets mennesker har som regel hatt elendige foreldre

Hjelpes. Håper virkelig du ikke har noe med barn å via jobb. 

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at noen foreldre ikke mestrer grensesetting mens andre tar det på strak arm?

 

Kan vel også omformulere...hva er grunnen til at noen barn er vanskelige å sette grenser for, mens andre stort sett føyer seg greit?

Det er jo ikke sånn at barn fødes uten personlighet.

Anonymkode: ad713...46d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er grunnen til at noen foreldre ikke mestrer grensesetting mens andre tar det på strak arm?

 

Kan vel også omformulere...hva er grunnen til at noen barn er vanskelige å sette grenser for, mens andre stort sett føyer seg greit?

Det er jo ikke sånn at barn fødes uten personlighet.

Anonymkode: ad713...46d

Men grensesetting er fortsatt foreldrenes ansvar. 

Barna skal ikke belastes for å ha en krevende personlighet 

Anonymkode: 341ec...24d

[AnonymBruker]

Personlighetstrekk, kunnskap og innsikt. En person som klarer å sette tydelige grenser trenger nødvendigvis ikke få trygge barn.

Barn er forskjellige, og jeg tror mange foreldre ikke klarer å tilpasse oppdragelsen etter barnets personlighet. Mine to barn er helt forskjellig, og trenger ulik tilnærming. Ene barnet utredes for autisme også, og vi har en ekstra utfordring med grensesetting der.

Anonymkode: 34775...889

[AnonymBruker]

Hva gjør dere med toåringer som skriker hele tiden? Vi er konsekvente og sier hun ikke skal skrike men hun gjør det uansett. Hun har en sterk vilje og ofte fortsetter hun å skrike mens hun ser rett på oss heller utfordrende. Det er ikke skriking i forbindelse med gråt, bare så det er sagt. Om vi setter henne på rommet litt kommer hun gjerne rett ut og fortsetter. Det virker ikke som noe fungerer, selv om vi er konsekvente og forteller henne at hun ikke skal skrike hver eneste gang hun gjør det. - Sliten mor som tar hjertelig imot alle tips. 

Anonymkode: 1da5d...c17