vanskelig situasjon med sønn

[AnonymBruker]

hei... jeg har en vanskelig situasjon med min sønn. han er nå voksen i 20årene og bor langt unna. vi har hatt mye krangler opp gjennom tiden men jeg har trodd at det kanskje skulle roe seg en dag. ektemannen min sier jeg må akseptere at barn ikke alltid liker foreldrene sine, men det er så vondt at han sier stygge ting til meg når vi treffes. han sier at han ikke liker meg og snakker ofte om ting han ikke var fornøyd med som barn. jeg har sagt unnskyld mange ganger for disse tingene for jeg får ikke gjordt noe med det nå men han gir seg ikke. vi har begge mye temperamang å kan rope og skrike til hverandre. jeg har prøvd å forklare at ting har vært vanskelig med dårlig helse, økonomi, at jeg gjorde mesteparten alene uten faren og måtte jobbe ved siden av for å tjene penger. men han er fortsatt sint og det gjør veldig vondt. hvordan kan vi løse det? noen som har opplevd det samme?

Anonymkode: 238e6...967

[AnonymBruker]

Har dere hatt instanser som BUP eller barnevernet involvert tidligere? De kunne vel hjulpet. 

Anonymkode: 3b350...066

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at din sønn er sint og skuffet. Tror du må akseptere disse følelsene hans før dere kan komme noen vei. Å komme med unnskyldninger som dårlig helse, økonomi, måtte gjøre alt alene er bare provoserende for han å høre på. Du har feilet, innrøm det uten å komme med tåpelige unnskyldninger så kanskje han faktisk klarer å tilgi. 

Gi han tid og ta ting i hans tempo. Vær den voksne, ingen barn skal måtte skrike og rope med foreldrene sine. 

Anonymkode: b8724...2cb

[SoWhat?]

Jeg tror det eneste du kan gjøre som roer dette, er å legge deg flat. Uansett grunn så har han opplevd det han har gjort, og det må du godta og respektere. 

Vi som andre voksne kan forstå deg. Men barna ens er det annerledes med. 

[GammelKaktus]

Kanskje dere bare trenger en pause fra hverandre en stund..? 

Enig med de andre, nytter ikke å komme med unnskyldninger, du må bare akseptere hvordan han føler det og håpe at han kan legge det bak seg å få et forhold til deg som voksen.

[Gjest WhisperingWind]

Hva eksakt gjorde du?

[AnonymBruker]

Fra en som er i samme situasjon..

unnskyldninger hjelper ikke. Når du snakker med sønnen din om disse tingene snakker du ikke med en voksen, rasjonell mann, men du snakker med en gutt som blir dratt tilbake til barndommen med "traumer" som ikke er blitt behandlet  og oppfører seg deretter.  Å komme med unnskyldninger vil bare provosere enda mer, som en tenåring. 

Legg deg flat, si unnskyld for at han har opplevd en uoptimal barndom, og at du gjerne vil snakke ut om det han ikke klarer komme over. Du skal IKKE komme med anklagelser, unnskyldninger eller forklaringer. 

Han trenger å få eie følelsene sine uten å bli undertrykt om han skal komme seg videre 

Anonymkode: 1a9d7...6e5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Hva eksakt gjorde du?

Still heller spørsmålet, hva er det du ikke gjorde.. 

Det er som oftest det som er problemet med 'problembarn', foreldre tok sjelden eller aldri del i livet deres. 

Gang etter gang ser jeg det samme, de får barn, og barnet overlates til seg selv. Foreldrene skylder på økonomi, helse og andre psykosososiale faktorer. 

Hvorfor får de barn med så dårlige forutsetninger, dårlig økonomi, dårlig fysisk og psykisk helse, ingen venner og familie. 

Trist

Anonymkode: 3f581...fd8

[AnonymBruker]

takk for alle som svarer. jeg vet at jeg har feilet å det har jeg innrømt flere ganger å jeg har lagt meg flat. jeg har sagt at jeg har vært en dårlig mor til tider. vi har allerede lite kontakt å ses kanskje 2 ganger i året siden han flyttet ut hjemmefra etter videregåene. vi har lite kontakt ellers det meste får jeg bare høre via faren som han snakker med ofte på telefon. 

jeg har vært mye sint når han var barn men jeg har også hatt mye vanskelig selv å da synes jeg det er urettferdig at jeg får all dritten mens faren ikke får noe bare fordi han ikke var der da han var liten. hvis dere skjønner.

selv om jeg sa ting til han som liten som jeg ikke burde gjordt så sa jeg alltid unnskyld etterpå og at jeg ikke mente det å at jeg elsker han. men det virker som han aldri glemmer. han var sint fordi jeg hadde ødelagt bamsen hans som liten å det vet jeg var feil men der å da ble det bare sånn å jeg er lei meg for det. jeg kjøpte ny bamse til han da. han var mye sint som barn å jeg klarte dessverre ikke å ikke bli sint selv

jeg vil bare legge det bak oss å prøve å bli venner nå som vi er voksne begge to

Anonymkode: 238e6...967

[AnonymBruker]

Vil du si at du opptrådte som en stabil voksenperson da han var barn?

Anonymkode: fe78b...00e

[Jentadi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

takk for alle som svarer. jeg vet at jeg har feilet å det har jeg innrømt flere ganger å jeg har lagt meg flat. jeg har sagt at jeg har vært en dårlig mor til tider. vi har allerede lite kontakt å ses kanskje 2 ganger i året siden han flyttet ut hjemmefra etter videregåene. vi har lite kontakt ellers det meste får jeg bare høre via faren som han snakker med ofte på telefon. 

jeg har vært mye sint når han var barn men jeg har også hatt mye vanskelig selv å da synes jeg det er urettferdig at jeg får all dritten mens faren ikke får noe bare fordi han ikke var der da han var liten. hvis dere skjønner.

selv om jeg sa ting til han som liten som jeg ikke burde gjordt så sa jeg alltid unnskyld etterpå og at jeg ikke mente det å at jeg elsker han. men det virker som han aldri glemmer. han var sint fordi jeg hadde ødelagt bamsen hans som liten å det vet jeg var feil men der å da ble det bare sånn å jeg er lei meg for det. jeg kjøpte ny bamse til han da. han var mye sint som barn å jeg klarte dessverre ikke å ikke bli sint selv

jeg vil bare legge det bak oss å prøve å bli venner nå som vi er voksne begge to

Anonymkode: 238e6...967

Barn kopierer oss voksne. Har du sagt mye stygt til han som liten, vil han mest sannsynlig gjøre det samme selv. Derfor er han ikke grei med deg. Du har vist han at slik oppførsel er akseptabel ved å være sånn selv. 
 

En ødelagt barndom varer livet ut...

[AnonymBruker]

Trist at du ikke hadde det bra i morsrollen. Vi er ikke alle egnet til den rollen dessverre, men da er det viktig at vi oppsøker hjelp før det går for langt. 

Anonymkode: 3b350...066

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

takk for alle som svarer. jeg vet at jeg har feilet å det har jeg innrømt flere ganger å jeg har lagt meg flat. jeg har sagt at jeg har vært en dårlig mor til tider. vi har allerede lite kontakt å ses kanskje 2 ganger i året siden han flyttet ut hjemmefra etter videregåene. vi har lite kontakt ellers det meste får jeg bare høre via faren som han snakker med ofte på telefon. 

jeg har vært mye sint når han var barn men jeg har også hatt mye vanskelig selv å da synes jeg det er urettferdig at jeg får all dritten mens faren ikke får noe bare fordi han ikke var der da han var liten. hvis dere skjønner.

selv om jeg sa ting til han som liten som jeg ikke burde gjordt så sa jeg alltid unnskyld etterpå og at jeg ikke mente det å at jeg elsker han. men det virker som han aldri glemmer. han var sint fordi jeg hadde ødelagt bamsen hans som liten å det vet jeg var feil men der å da ble det bare sånn å jeg er lei meg for det. jeg kjøpte ny bamse til han da. han var mye sint som barn å jeg klarte dessverre ikke å ikke bli sint selv

jeg vil bare legge det bak oss å prøve å bli venner nå som vi er voksne begge to

Anonymkode: 238e6...967

Oi, jeg forstår at han er sint på deg. Du går i offer-rollen, er defensiv på kritikk og tenker på hva DU vil. Han klarer ikke å gå videre fordi han ikke har bearbeida barndommen sin. Du må være villig til mer enn å bare si unnskyld hvis du vil ha et bedre forhold med sønnen din.

Synes ikke det er rart han har bedre forhold til faren sin. Han Gjorde kanskje ikke alt riktig men han hadde ikke raserianfall og ødela bamsen hans. Og så høres det ut som han lytter til sønnen din nå som han er voksen.
 

Anonymkode: 711ec...a8a