Hvordan ta opp prat om familiestiftelse med samboer

[AnonymBruker]

Jeg og samboer er henholdsvis 24 og 28 år, bodd sammen i to år. Jeg vil veldig gjerne ha barn i fremtiden, men ikke før jeg har bikket 30, så vi har kjent hverandre lenge nok og forhåpentligvis har alt av økonomi og hus på stell.

Samboer er veldig familiekjær men også veldig anti-A4, det kom frem da vi sist snakket om boligkjøp. Da han sa at han ikke ønsket å kjøpe hus sammen, men at det var bedre at kun en av oss gjorde det – så den andre heller betaler "leie". Han vil nok heller ikke gifte seg, men det er jeg helt ok med. 

Vi har ikke pratet om barn eller andre fremtidsønsker før, og jeg er litt redd for å ta det opp – vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem? Jeg vil jo veldig gjerne ha barn om en stund, mens da han ble spurt av en i familien min om han ville ha barn, sa han "vet ikke". Jeg må vite!

Anonymkode: f6ea4...467

[Snedig]

Hvis du ønsker barn om minimum 6 år har du god til å ta den praten, ikke stress.

Praten du må ta derimot er det han har sagt at han ikke vil dere skal kjøpe noe sammen. Hvem tenker han skal kjøpe og hvem skal være leieboer i felles hjem? Skal du være leieboer slik at han har en rask utvei dersom han går lei forholdet? 

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du ønsker deg et klart svar fra ham, men du bør være innstilt på at det ikke er sikkert at han faktisk har bestemt seg for om han ønsker barn eller ei. Dere er jo fremdeles nokså unge begge to. Menn opplever ikke det samme biologisk klokke-stresset som oss kvinner, så mange menn har en tendens til å utsette tanken på barn til samboeren plutselig er blitt gravid. Ikke at jeg anbefaler det, altså! Jeg synes absolutt at dere bør prate sammen om dette. Men det at du ikke helt våger å snakke med samboeren din om fremtidsplaner, er litt bekymringsfullt. Det kan tyde på at forholdet kanskje ikke er så godt som det det burde være? Føler du at du kan snakke med ham om alt du behøver å snakke om, og at han møter deg på en respektfull og empatisk måte? Eller er det andre årsaker til at du ikke helt tør å snakke med ham om fremtidsplanene? Kan det være at du innerst inne egentlig er klar over at han ikke ønsker barn, og at du ikke vil spørre ham fordi du ikke vil høre svaret?

Jeg vil råde deg til å bruke litt tid til å tenke gjennom hvor viktig det egentlig er for deg å ta denne samtalen med ham nå. Du er bare 24, og ønsker ikke barn på minst seks år enda. Er det da egentlig noe poeng i å begynne å planlegge barn allerede nå? Kanskje er det lurere å heller prøve nyte det livet du lever nå, og fokusere på å ha det bra sammen med samboeren sin, ha gode venner, gjøre det bra på jobb/studier og fritidsaktiviteter, og ikke tenke så mye på fremtiden. For fremtiden er her fortere enn du aner, plutselig sitter du der med en skokk av unger og angrer på alt det du ikke gjorde da du var ung og barnløs. 

Anonymkode: 9b747...059

[Husfruen89]

Jeg forstår ikke hvorfor folk ikke prater sammen om dette før man flytter sammen? Burde ikke fremtidsønskene være det samme hvis man velger å bo sammen? 🤔 Spør fordi jeg lurer, hadde aldri flyttet sammen med mannen min om vi ikke ønsket det samme, evt ble enige om et kompromiss. Føler det hadde vært å kaste bort tid 🙈 

[Gjest Tamsi]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samboer er veldig familiekjær men også veldig anti-A4, det kom frem da vi sist snakket om boligkjøp. Da han sa at han ikke ønsket å kjøpe hus sammen, men at det var bedre at kun en av oss gjorde det – så den andre heller betaler "leie". Han vil nok heller ikke gifte seg, men det er jeg helt ok med. 

Anonymkode: f6ea4...467

Nei nei nei nei. Dette går du bare med på hvis du skal stå som eier av huset, eller hvis dere faktisk gifter dere -så har du i det minste krav på noe etterpå. Ellers står du plutselig på gata, og har i praksis betalt for et hus du ikke har noe som helst eierskap i.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tamsi skrev:

Nei nei nei nei. Dette går du bare med på hvis du skal stå som eier av huset, eller hvis dere faktisk gifter dere -så har du i det minste krav på noe etterpå. Ellers står du plutselig på gata, og har i praksis betalt for et hus du ikke har noe som helst eierskap i.

Det er da ikke så uvanlig å løse det på den måten? De er såpass unge at jeg forstår godt at han er litt skeptisk til å skulle kjøpe noe sammen, det er jo ganske ofte en del bryderi med å kjøpe ut den andre dersom det skulle bli samlivsbrudd. Så det enkleste er jo om en av dem kjøper boligen, mens den andre betaler en liten husleie og sparer selv opp egne penger. 

Anonymkode: 9b747...059

[Gjest Tamsi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er da ikke så uvanlig å løse det på den måten? De er såpass unge at jeg forstår godt at han er litt skeptisk til å skulle kjøpe noe sammen, det er jo ganske ofte en del bryderi med å kjøpe ut den andre dersom det skulle bli samlivsbrudd. Så det enkleste er jo om en av dem kjøper boligen, mens den andre betaler en liten husleie og sparer selv opp egne penger. 

Anonymkode: 9b747...059

Det er på ingen måte uvanlig nei. Det kalles kvinnefella, og selvsagt er han interessert i en slik løsning om det er han som skal eie.

https://www.huseierne.no/nyheter/ikke-ga-i-disse-samboerfellene-samboerkontrakt-samboeravtale/

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Tamsi skrev:

Det er på ingen måte uvanlig nei. Det kalles kvinnefella, og selvsagt er han interessert i en slik løsning om det er han som skal eie.

https://www.huseierne.no/nyheter/ikke-ga-i-disse-samboerfellene-samboerkontrakt-samboeravtale/

Jeg er ikke enig i at det jeg skiserte er kvinnefella. Kvinnefella er når mannen eier boligen, og kvinnen bruker hele sin lønn på å kjøpe mat, klær til barna, interiørdill og lignende verdiløse gjenstander, mens mannen legger seg opp en god slump sparepenger. Det var jo virkelig ikke dette jeg foreslo i mitt innlegg. 

Anonymkode: 9b747...059

[AnonymBruker]

1 hour ago, Snedig said:

Hvis du ønsker barn om minimum 6 år har du god til å ta den praten, ikke stress.

Praten du må ta derimot er det han har sagt at han ikke vil dere skal kjøpe noe sammen. Hvem tenker han skal kjøpe og hvem skal være leieboer i felles hjem? Skal du være leieboer slik at han har en rask utvei dersom han går lei forholdet? 

Han ser helst at det er jeg som kjøper, og at han leier. Han eier et eget hus fra før av (fra foreldrene sine, i et annet land) – et hus han ikke vil ha noe med å gjøre, men heller ikke kan selge, og innstillingen han har til å kjøpe hus har nok blitt litt farget av det.

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg forstår at du ønsker deg et klart svar fra ham, men du bør være innstilt på at det ikke er sikkert at han faktisk har bestemt seg for om han ønsker barn eller ei. Dere er jo fremdeles nokså unge begge to. Menn opplever ikke det samme biologisk klokke-stresset som oss kvinner, så mange menn har en tendens til å utsette tanken på barn til samboeren plutselig er blitt gravid. Ikke at jeg anbefaler det, altså! Jeg synes absolutt at dere bør prate sammen om dette. Men det at du ikke helt våger å snakke med samboeren din om fremtidsplaner, er litt bekymringsfullt. Det kan tyde på at forholdet kanskje ikke er så godt som det det burde være? Føler du at du kan snakke med ham om alt du behøver å snakke om, og at han møter deg på en respektfull og empatisk måte? Eller er det andre årsaker til at du ikke helt tør å snakke med ham om fremtidsplanene? Kan det være at du innerst inne egentlig er klar over at han ikke ønsker barn, og at du ikke vil spørre ham fordi du ikke vil høre svaret?

Jeg vil råde deg til å bruke litt tid til å tenke gjennom hvor viktig det egentlig er for deg å ta denne samtalen med ham nå. Du er bare 24, og ønsker ikke barn på minst seks år enda. Er det da egentlig noe poeng i å begynne å planlegge barn allerede nå? Kanskje er det lurere å heller prøve nyte det livet du lever nå, og fokusere på å ha det bra sammen med samboeren sin, ha gode venner, gjøre det bra på jobb/studier og fritidsaktiviteter, og ikke tenke så mye på fremtiden. For fremtiden er her fortere enn du aner, plutselig sitter du der med en skokk av unger og angrer på alt det du ikke gjorde da du var ung og barnløs. 

Anonymkode: 9b747...059

Tusen takk for fint svar. Han møter meg absolutt på en respektfull og empatisk måte, og det er nok mer at jeg har en følelse av at han kunne komme til å si han ikke vil ha barn – og det vil jeg jo ikke høre. Det er som du sier at vi har god tid, men samtidig (som noen andre sier her) så ville jeg kanskje følt at jeg hadde "kastet bort" tid når det viser seg at han faktisk ikke vil ha barn i det hele tatt. Det ville vært hjerteskjærende for meg å plutselig få vite at han ikke vil ha barn, etter vi har bygd opp et liv sammen etter flere år...

1 hour ago, Husfruen89 said:

Jeg forstår ikke hvorfor folk ikke prater sammen om dette før man flytter sammen? Burde ikke fremtidsønskene være det samme hvis man velger å bo sammen? 🤔 Spør fordi jeg lurer, hadde aldri flyttet sammen med mannen min om vi ikke ønsket det samme, evt ble enige om et kompromiss. Føler det hadde vært å kaste bort tid 🙈 

Jeg var ikke helt sikker på om jeg ville ha barn før nå i løpet av det siste året, derfor var det heller ikke noe tema å ta opp da vi ble sammen eller flyttet sammen. Jeg er helt enig med deg i at fremtidsønskene bør være de samme, og det er derfor jeg føler jeg bør ta det opp nå...

1 hour ago, Tamsi said:

Nei nei nei nei. Dette går du bare med på hvis du skal stå som eier av huset, eller hvis dere faktisk gifter dere -så har du i det minste krav på noe etterpå. Ellers står du plutselig på gata, og har i praksis betalt for et hus du ikke har noe som helst eierskap i.

Han ser helst at det er jeg som eier. Jeg blir stresset og frustrert av det, fordi jeg vet at jeg ikke vil klare å få meg boliglån med egen inntekt må veldig mange år. Han er nokså uselvisk når det kommer til penger, så han hadde absolutt betalt leie/hjulpet med å betale ned huslån. Problemet i dette tilfellet er at jeg ikke vil få det til på egenhånd på veldig lenge, mye lenger enn "planlagt".

Anonymkode: f6ea4...467

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ser helst at det er jeg som eier. Jeg blir stresset og frustrert av det, fordi jeg vet at jeg ikke vil klare å få meg boliglån med egen inntekt må veldig mange år. Han er nokså uselvisk når det kommer til penger, så han hadde absolutt betalt leie/hjulpet med å betale ned huslån. Problemet i dette tilfellet er at jeg ikke vil få det til på egenhånd på veldig lenge, mye lenger enn "planlagt".

Anonymkode: f6ea4...467

Snakk med banken din om dette. De gir ofte høyere lån hvis du har en leietager (som i dette tilfellet også ville være din samboer). 

Anonymkode: 9b747...059

[AnonymBruker]

Men.. Du må jo kunne snakke med samboeren din om eventuelle barn sammen. Synest det er rart å bo sammen i 2 år uten at en vet noe om det.

 

Anonymkode: 862d7...470

[AnonymBruker]

Spør om han vil ha barn en gang i fremtiden eller om han ikke vil ha barn. Enkelt og greit. Noe mer enn dette behøver du ikke vite nå om du ikke ønsker barn med det første. men om han i hele tatt vil ha det, ja, det bør dere snakke om.

Anonymkode: b65c1...753

[AnonymBruker]

Jeg er også sammen med en sånn fyr som har panikk for A4 livet, som ikke vil kjøpe felles bolig og som ikke vet om han vil ha barn  og når. 

Du er 24 år og ønsker ikke barn før du har passert 30 så du har god tid.

Ikke stress. Det kan godt hende at kjæresten din forandrer mening. 

Anonymkode: f1089...8fb

[Gjest WhisperingWind]

Jeg hadde løpt motsatt vei om han ikke ville kjøpe bolig sammen på sikt. Da tenker jeg at han ser etter en rask exit.

[AnonymBruker]

Just now, WhisperingWind said:

Jeg hadde løpt motsatt vei om han ikke ville kjøpe bolig sammen på sikt. Da tenker jeg at han ser etter en rask exit.

Ja, jeg syns det var veldig ubehagelig å høre om først. Men jeg kan forstå det nå, og om det er jeg som sitter med rettigheter til boligen til slutt, så er det jo forsåvidt greit for meg.

Anonymkode: f6ea4...467

[Gjest WhisperingWind]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg syns det var veldig ubehagelig å høre om først. Men jeg kan forstå det nå, og om det er jeg som sitter med rettigheter til boligen til slutt, så er det jo forsåvidt greit for meg.

Anonymkode: f6ea4...467

Ja, ser den, men er det en sånn mann du vil ha barn med?