Vi flytter til England med barna

[AnonymBruker]

Hei alle 🙂

Jeg har en britisk samboer her i Norge med felles barn + et barn fra tidligere forhold. Eldstemann bor hos meg 100% og det er uproblematisk for hans far at vi flytter til England. 
 

Min samboer sliter med å finne seg til rette her i Norge. Han kommer fra en familie som er vandt til å fly ned dørene til hverandre, en stor vennekrets og en sport han drev aktivt med. Det var en selvfølge at han flyttet til Norge da vi skulle flytte sammen fordi jeg har et barn fra tidligere, men jeg ser hvordan mannen jeg elsker mister seg selv her i Norge. Dessverre har ikke jeg det samme nettverket med venner eller en familie som elsker å tilbringe tid med oss. Vårt litt består av oss fire og kun det. 
 

Etter mye prat, tanker og vurderinger har vi landet på at vi flytter til England. Jeg er positiv til dette, for jeg vet at hans foreldre kommer til å bli en stor del av vårt liv. De ser på mitt tidligere barn som deres barn også, og er villig til å gjøre alt for de begge to. Jeg er også ganske utadvendt, så jeg tror heller ikke det blir vanskelig for meg å få nye venner der nede om jeg bare får tid til å komme meg ut. 
 

Til tross for min positivitet rundt alt sammen, er jeg selvfølgelig spent. Hvordan vil eldstemann på 8år takle denne overgangen? Han er under utredning av adhd for øyeblikket, og vi vil ikke flytte før denne utredningen er avsluttet. Viser det seg at han har adhd, vil han ha en stor fordel når det kommer til valg av skole i England og hvordan han vil bli tatt vare på. Dette er positivt, men til tross for god skole tenker jeg fælt på hvordan han kommer til å ha det. Han snakker godt engelsk, men han er ikke 100% flytende. Skolen i England ligger forran skolen i Norge, hvordan vil den overgangen gå for han? Begge foreldrene til min samboer er lærere, og jeg vet han vil få mye hjelp av de, alikevell er mammahjertet mitt litt bekymret. Kommer han til å få seg venner lett? Vil han trives? 
 

Jeg har egentlig tusen spørsmål. Er det noen her inne som har erfaringer rundt dette? Noen som bor i England eller har vært igjennom det samme som har lyst til å dele erfaringer? 😊 

Anonymkode: 7d586...09a

[AnonymBruker]

Dette går nok bra. Lykke til.

Anonymkode: bd238...a50

[AnonymBruker]

 Kanskje du skal snakke med læreren til sønnen din? 

Anonymkode: 2c1cb...433

[AnonymBruker]

Barn er tilpasningsdyktige, dette kommer nok til å gå strålende! Tenk så heldig, å få lov å vokse opp med og lære å kjenne to kulturer og språk. Det finnes jo norske skoler i England. Om dere flytter i nærheten av en slik vil jo kanskje det kunne være et alternativ for å i alle fall lette overgangen en periode? Lykke til!

Anonymkode: cbbdc...b5c

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig godt samarbeid til læreren til sønnen min, mye pga hvordan hans skolehverdag har vært. Han er under utredning av adhd, nettopp fordi han har litt utfordringer med skolen. Det er ingenting galt med hjernen hans, han er en smart gutt som tar ting lett. Han ligger forran gjennomsnittet i både matte og engelsk, på snittet i norsk. Problemer hans er at han lar seg lett distrahere, har veldig sterkt følelsesregister og lar seg lett rive med om andre starter å tulle. Han er selvsagt også en som fort kan starte med tull og tøys for oppmerksomhet. 

Nå i corona tider har det vært om omrokkering på klassene, og han ble satt i en klasse med mennesker som var plukket ut litt for hans del.  Dette har gått så fint, vært tilnærmet ingen problemer og jeg har hatt en lykkelig gutt hjemme. Dvs: Det kan også gå utrolig bra på skolen, men mye har å gjøre med omgivelsene. 
 

Jeg gjør meg opp noen tanker når jeg ser hvor lett han forandres utifra miljø, er nok derfor jeg tenker fælt på hvordan det kommer til å gå. Det kan jo gå kjempefint eller det kan bli veldig utfordrende. 
 

Hadde vært helt topp om andre som flytter barn i skolealder til er annet land, hadde sine erfaringer å komme med 😊 

TS

 

Anonymkode: 7d586...09a

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn er tilpasningsdyktige, dette kommer nok til å gå strålende! Tenk så heldig, å få lov å vokse opp med og lære å kjenne to kulturer og språk. Det finnes jo norske skoler i England. Om dere flytter i nærheten av en slik vil jo kanskje det kunne være et alternativ for å i alle fall lette overgangen en periode? Lykke til!

Anonymkode: cbbdc...b5c

Jeg har vært inne på samme tanke som deg med norsk skole. Dessverre er det ingen i nærheten der vi skal bo. Poenget med å flytte er jo at vi skal komme nærmere hans familie og venner slik at barna og vi, vil ha flere mennesker i livet vårt. Ser det derfor litt umulig at han får gått på en norsk skole, ellers hadde den ideen vært helt topp 🙂 

Takk for oppmuntrende ord:) 

Anonymkode: 7d586...09a

[StripeteSitron]

Synes dette høres veldig gjennomtenkt ut og tenker at dere har gode forutsetninger for å gå bra. 
 

Om du ønsker kontakt med andre familier som har flyttet ville jeg ha kontaktet Sjømannskirken!  Både den i England, men kanskje også mer sentralt. Vet de har egne familieterapeuter og lignende, kanskje de kan sette dere i kontakt med noen som har gjort noe lignende. De er hvertfall i kontakt med masse norske barnefamilier som har flyttet til utlandet, og da spesielt Spania. 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, StripeteSitron skrev:

Synes dette høres veldig gjennomtenkt ut og tenker at dere har gode forutsetninger for å gå bra. 
 

Om du ønsker kontakt med andre familier som har flyttet ville jeg ha kontaktet Sjømannskirken!  Både den i England, men kanskje også mer sentralt. Vet de har egne familieterapeuter og lignende, kanskje de kan sette dere i kontakt med noen som har gjort noe lignende. De er hvertfall i kontakt med masse norske barnefamilier som har flyttet til utlandet, og da spesielt Spania. 

Det var en veldig god ide! Takk for godt tips, det skal jeg gjøre 😊

 

TS

Anonymkode: 7d586...09a

[AnonymBruker]

Tror det vil gå bra  Venninna av meg flyttet hele familien (to barn i barneskolealder) til England på grunn av jobb, de endte opp med å bo der i 2,5 år. Barna lærte engelsk på skolen omtrent med engang. Hele familien trivdes veldig godt, sosialt sett. Men mannen hennes klarte aldri å få seg en jobb der, og økonomisk sett tapte de. Boligene var dyre, skole måtte man betale for (? privat skole kanskje). Boligmarked i Oslo også løp fra dem, på den tida de var borte.. Så, oppsummering ble, kjempebra erfaring, ikke lurt økonomisk sett.

Anonymkode: d2b2f...168

[Gjest WhisperingWind]

De har adhd i England også, så om han får diagnosen så tar du en prat med skolen, rektor og lærer. Sammen så løser dere nok hvordan han skal få en best mulig skolehverdag og ta hensyn til utfordringene hans.
 

Jeg tror også det er lurt å være åpen om diagnosen til klassekameratene. Gi dem kunnskap om adhd og at det gjør at han noen ganger kan bli rastløs. Med rette tiltak kan slikt ting forebygges og tilrettelegges. Barn er veldig åpen, lite dømmende og inkluderende om ting blir ufarliggjort for dem. Og det blir adhd og andre diagnoser med kunnskap. 
 

Utover det så lærte jeg engelsk i barnehagen av å se på amerikansk barne TV. Om han allerede ligger godt an i engelsk så snakker han garantert bedre enn deg etter relativt kort stund 😂

[AnonymBruker]

Hadde ikke sendt gutten på norsk skole 😊 Han er så stor at han snakker norsk flytende og kommer til å snakke norsk med deg og familien. På engelsk skole kommer han til å snakke flytende engelsk på no time, ikke minst få engelske venner. Lykke til! 

Anonymkode: 014ff...46f

[AnonymBruker]

Kjenner noen som gjorde akkurat det samme, og det gikk så fint!!! Det barnet voks så mye på det og fant seg fort til rette.

Anonymkode: 81ab2...e24

[Eediyat]

Jeg bor i England, gjerne send meg en pm om du ønsker å slå av en prat 😊 utover dette, det er en Facebook gruppe kalt: «Nordmenn i London» (som er så utvannet at den ikke handler kun om London), meld deg inn der. Jeg har fått masse gode tips der inne. 

[AnonymBruker]

Jeg bor i England, men jeg har ikke barn så jeg kan ikke hjelpe deg på den fronten. Men i tillegg til Nordmenn i London på facebook, så kan du også melde deg inn i Wimbledon drøs på facebook, det er en gruppe for nordmenn i Wimbledon. Selv om det ikke er der du flytter, så kan det være du kan komme i kontakt med noen der, det er stort sett kun familier med barn.

Hvilket område flytter du til? 

Anonymkode: 2954b...ba9

[Ulrikke]

Jeg har to fettere boende i London! Begge har norske koner, og hhv to og tre barn hver. De har bodd der i mange år. Stortrives!

Dette høres gjennomtenkt ut fra deres side, og barna tipper jeg kommer til å tilpasse seg! Kjør på

[AnonymBruker]

Så mange positive svar, det er veldig hyggelig 😊 Forhåpentligvis vil det gå veldig fint. Vi hadde nok ikke flyttet om vi ikke hadde troen på at dette skal bli en positiv forandring, selv om jeg tror vi må belage oss på en litt tøff periode i begynnelsen med åtte-åringen.
 

«Nordmenn i London» er jeg allerede medlem av, her har det riktignok dreid seg mye om reise til/fra England i det siste. Forståelig nok i disse tider! Den andre gruppen kjente jeg ikke til, men skal sjekke den ut:) Vi flytter til Northampton. 
 

TS

Anonymkode: 7d586...09a

[noragrets]

Vi flyttet til England da jeg var 9 år, og min søster var 6 år. Jeg kunne noen grunnleggende ord og setninger på engelsk da vi flyttet, mens lillesøster ikke kunne noe. Gikk helt fint.

I begynnelsen hadde jeg noen timer alene med en lærerassistent (som ikke snakket norsk). Fra det jeg husker gikk disse timene mest ut på å klippe ut bilder fra en katalog, lime de inn i en skrivebok, også skrev jeg og læreren det norske og engelske ordet under bildet... 

Jeg var heldig nok til å ha en halvt norsk jente i min klasse som støttet meg når jeg følte meg lost, men i løpet av tre måneder var jeg og min søster med på 100% av den vanlige undervisningen og kunne kommunisere med alle rundt oss uten store problemer.

Vi fikk fort kjempegode venninner, fant oss godt til rette, og totalt sett var det en kjempegod opplevelse vi ikke hadde vært foruten. (Vi flyttet tilbake til Norge etter tre år).

Jeg var jo bare et barn, og det er begrenset hvor god oversikt jeg hadde og hvor detaljert jeg husker, men om du har noen konkrete spørsmål er det bare å sende de hit, så skal jeg svare så godt jeg kan

[Gjest Lasox]

Noe dere må tenke på som følge av pandemien er jo at økonomien til England har jo kollapset. Forrige kvartal så sank det med 20% i BNP. Arbeidsledigheten vil bli enorme og sikkerhetsnettet der er mye dårligere enn i Norge. Det er kjempe høye dødstall der. England har tredje flest dødsfall i hele verden av covid-19. Det har blitt fullstendig lockdown der slik som vi hadde det for en stund siden.

Her er det mye å sette seg inn. Risikoen for å bli smittet og dø der er mye høyere enn i Norge. 

[AnonymBruker]

Har bodd i England i 8 år, flyttet tilbake for 2 år siden. Kan ikke skjønne hvorfor noen vil bo der om man kan bo i Norge, det meste er mye bedre her. Det går nok bra med barn og språk, men de røyker hasj på barneskolen og tar ecstasy på ungdomsskolen. Helt forferdelig og et stort problem. 

Hadde iallefall nektet å ta med barn dit.

Anonymkode: fe1d8...dd7