Hvorfor så vanskelig å sette grenser?

[AnonymBruker]

Etter en periode med mye jobb og litt stress føler jeg meg tom og sliten. Litt sånn depressiv (kun symptomer ikke deprimert). Jeg vet av erfaring at jeg da har behov for å trekke meg tilbake og være i naturen og i stillhet. 
Jeg var i utgangspunktet invitert på jobbfest i morgen- men ettervirkningen av alkohol slik jeg har det nå er dårlig ide. 
i tillegg har jeg en avtale med en venninne i kveld som jeg har utsatt. 
 

men HVORFOR er det så vanskelig å sette grenser for seg selv og si at jeg trenger dette? Setter igang masse følelser og tankespinn- føler meg slem og egoistisk. 
Tenker at det er ingen god grunn til at jeg skal være så sliten nå at jeg trenger dette, feks. Men jeg kjenner at jeg trenger ro, så da må det jo være greit da? 

Anonymkode: 76dce...c4e

[AnonymBruker]

Det er helt greit, hør på deg selv. 

Anonymkode: 8018e...ff6

[AnonymBruker]

Jeg sliter med mye av det samme. Jeg har noe i meg som gjør at jeg liksom "må" please andre hele tiden, spør noen meg on noe, så sier jeg ja, omtrent uansett, selv om i tankene roper det "Nei nei nei"!

Det er faktisk ikke egoistisk å ta vare på seg selv og vise respekt for sine egne grenser, det er et sunnhetstegn.

Jeg jobber mye med dette i behandling (psyk.), og det tar tid, men det kommer seg etter hvert for min del. Både ved å snakke mye om det, og få en annens mening om jeg gjør rett i å si nei i den og den situasjonen, samt ved direkte øvelser. Øve seg på å si nei, i sammenhenger hvor det er veldig åpenbart at det beste for meg er å høre på signaler fra kroppen, og overstyre den tanken som sier at jeg alltid må være snill gutt og gjøre som alle andre sier.

Det er en traumegreie for min del, men jeg tror det er noe mange kan kjenne seg igjen i.

Øv deg på si nei, så blir det enklere og enklere. Jeg tror det er INGEN fare for at du går over grensen til at du blir noe dårlig person som alltid sier nei!

Kos deg i naturen og samle de kreftene du trenger.

Anonymkode: 2e997...e42

[AnonymBruker]

Takk for fint svar! 
Får tanker om at "fortsetter du med dette blir du en ensom gammel dame" for da mister du de vennene du har..... Og det har jeg jo ikke lyst til   Men hadde jo fint respektert andre om de sa det samme, er vel sånn jeg må tenke.... 

Takk! 

 

TS

Anonymkode: 76dce...c4e

[AnonymBruker]

Herregud, jeg kan alt om dette. Holdt på å dø av jobben min, brukte all tid på den. Kollegaer på fritiden i tillegg, dette er noen år siden. Har enda ikke klart å få tilbake energien jeg hadde, nå jobber jeg 60%. Ville aldri klart mer.

Arbeidslivet er farlig, sluker deg helt. 

Ta hensyn til deg selv, ta vare på deg selv og dine behov som gjør at du føler deg bra mentalt. Hvorfor? Fordi ingen andre gjør det! De fleste mennesker bare krever av deg.

Aldri bruk fridagene på jobb/kollegaer.

Anonymkode: 38050...679

[AnonymBruker]

Lytt til deg selv, for det er ingen som takker deg den dagen du er utslitt.. 

kjøp deg tid før du sier ja til noe, si at du må tenke på det.. da har du tid til å kjenne etter om det er det du virkelig vil. 
det er vanskelig å sette grenser fordi du ikke vil avvise eller såre andre, også fordi du forventer av deg selv at du må stille opp, bli med og være like sosial og «på» som du tror alle andre er. 
 

å bruke en hvit løgn er helt innafor. Si at du er syk, må hjelpe et familiemedlem, eller skyld på mangel av barnevakt etc. Det er helt greit hvis du ikke klarer å si hvorfor. Du skal ikke gjøre ting for å please andre.. 

Anonymkode: 0f394...d7b

[Cinnamondiva]

Vel, jeg har også litt vanskelig å sette grenser, men man må nesten bare øve ellers blir man bare utnyttet. Jeg øver også på å sette mer grenser. Men jeg har tro på deg at det vil du klare.