Dere med overvektige barn og dere uten

[AnonymBruker]

Dere med, blir dere flau/tenker på at andre blir flau og tenker stygt om dere som foreldre til et eller flere overvektige barn? 
Jeg er mor til tre barn. To av de er dessverre overvektige. Jeg slet med det samme selv, før jeg fikk hjelp. Alltid vært livredd for å få barn som arvet overvekten. Ja, noen har faktisk lettere for å legge på seg enn andre. 
 

Hva tenker dere uten overvektige barn da, at vi foreldre har feilet? Stakkers barn? 

Anonymkode: 47816...b86

[AnonymBruker]

Fryktelig egoistiske foreldre som ikke klarer ta vare på barnets helse tenker jeg. 

Anonymkode: a4e1a...182

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere bare må passe litt ekstra på. Har fem barn og en av dem er overvektig. Han har en tendens til å saumfare skapene, bare sånn i tilfelle det skulle være noe ekstra godt der og må passes på. Det er ikke like enkelt bestandig, så vi sørger for at han får vært i mer fysisk aktivitet enn før. 

Anonymkode: 68aae...5ea

[AnonymBruker]

Med mindre det er sykdom som gjør at barnet er overvektig tenker jeg at det er barnemishandling. Derfor dømmer jeg ikke noen når jeg ser et overvektig barn, da jeg ikke vet årsaken. 

Stedatteren min var overvektig fra hun var liten. Moren ga henne bare dritt mat, aldri grønt, frukt, rent kjøtt eller lignende. Datteren er nå voksen og er sykelig overvektig, sliten, nedfor og har vitamin mangel. Hun har slitt voldsomt med selvbildet og blitt mobbet. Vi sa ifra tidlig, men fikk bare kjeft tilbake fordi vi spiste sunt og barnet måtte for all del få bestemme selv. I mine øyne er det barnemishandling. 

Men så har man jo barn som f.eks mangler et gen som gjør at de er konstant sultne eller andre sykdommer som gjør at de legger fortere på seg. Da er det noe helt annet. 

Anonymkode: 6e08e...030

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som har blitt overvektig i løpet av det siste året. Jeg tenker ikke på hva andre tenker, men jeg bekymrer meg for hvordan det påvirker barnets livskvalitet. Helse, evne til å holde følge med vennene osv. Prøver derfor så godt jeg kan å snu utviklingen.

Jeg er overvektig selv, så folk tenker sikkert av vi bare spiser drittmat hjemme. Men det er virkelig ikke hva andre tenker som er viktig. Jeg skammer meg og har dårlig samvittighet overfor barnet mitt fordi jeg har sviktet. Ikke overfor andre.

Anonymkode: 2ce71...bd7

[AnonymBruker]

Jeg er tynn og tenker som regel at jeg synes synd på både barn og foreldre når jeg ser et overvektig barn. De jeg kjenner som har overvektige barn og ikke er veldig overvektige selv gir ikke barnet spesielt usunn mat, men barnet elsker alt av mat og spiser masse, og det virker trist å ikke kunne spise så mye man vil. Om jeg derimot spiser ute og ser en hel familie med ekstrem overvekt som forsyner seg med ekstremt store tallerkener med bare usunne ting, så tenker jeg at dette er ting de har gjort mot seg selv, stusser over prioriteringene og blir litt sint for at de kommer til å bruke utrolig mye av skattepenger fordi de ikke klarer å spise vanlig mat.

Anonymkode: ccb2b...039

[Loff77]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere med, blir dere flau/tenker på at andre blir flau og tenker stygt om dere som foreldre til et eller flere overvektige barn? 
Jeg er mor til tre barn. To av de er dessverre overvektige. Jeg slet med det samme selv, før jeg fikk hjelp. Alltid vært livredd for å få barn som arvet overvekten. Ja, noen har faktisk lettere for å legge på seg enn andre. 
 

Hva tenker dere uten overvektige barn da, at vi foreldre har feilet? Stakkers barn? 

Anonymkode: 47816...b86

Tenker att barn er forskjellige og noen må ha hjelp til å regulere porsjonene, uavhengig av hvor sunn maten er.

[AnonymBruker]

Tenker ikke så mye, og slett ikke barnemishandling. Har ett barn som tenderer mot overvektig, og ett som er undervektig, og derfor vet jeg at det er mange mekanismer som spiller inn. I vårt tilfelle, og hos veldig mange barn vi kjenner, virker det som det er en grunnleggende forskjell i appetitt (det igjen kan jo ha en årsak i noe fysisk/sykdom/stoffskifte/gener/fordøyelse, ikke bare vaner og sunt/usunt). Altså, vårt ene barn er undervektig pga sykdom. Vårt andre barn er glad i mat, spiser alt og liker alt. Altså må h*n begrenses, men det er ikke bare god omsorg å ha så mye fokus på det heller i hverdagen, hvis maten er sunn og alle spiser likt. 

Anonymkode: 7a401...df3

[AnonymBruker]

Er foreldrene som feiler, så tenker lite ang barnet. De vil så klart spise mye av det som er godt. Er vi foreldre som må holde igjen å veilede barna. Så overvekt hos barn er kun foreldrenes skyld.

barn må lære seg å begrense mengden mat, hvis de legger på seg. 

Anonymkode: 93050...c31

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kan være mange grunner til det, men hvis hele familien er overvektig, tenker jeg at det muligens handler om en stillesittende og usunn livsstil.

Mitt barn var en periode overvektig, da ble han mobbet på skolen og var så deprimert at han bare gikk hjem og la seg i sengen. Han lå døgnet rundt. Vi hadde selvfølgelig kontakt både med skole og BUP og mobbingen ble fulgt opp. 

Det gikk et år og sakte gikk ting bedre. Han begynte å bevege seg mer og "vennene" sluttet å mobbe. Da raste kiloene av og han ble tynn igjen. Nå er dette mange år siden.

Det jeg erfarte var ihvertfall hvor utrolig umulig en sånn situasjon kan bli når barnet er deprimert og ikke orker noen ting. I tillegg var han alltid sulten og spiste enorme mengder, så det var vanskelig å kontrollere. Da kom kiloene, selv om vi spiste veldig sunt og jeg laget nesten all mat fra bunnen.

Anonymkode: 6e83f...13e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at foreldrene er uansvarlige som har latt det skje, særlig når det er snakk om små barn. Jeg kjenner ikke til en eneste overvektig person som etter min mening spiser sunn mat i passe porsjoner. Hvos et barnehagebarn er overvektig er det 100 % på foreldrene siden det er de som lager maten og regulerer porsjonen. Et ungdomsskolebarn er ikke like lett å kontrollere, kanskje tvangsspiser de boller og sånt når de ikke er hjemme. Så det er ikke nødvendigvis foreldrene sine feil, med mindre ungen var overvektige tidligere også.

Barna til stebroren min er overvektige alle tre nå. Før var det kun eldste. De er aktive, men familien spiser mye dritt, og er opptatt av å «kose seg». Kan ha pølse med brød til middag, eller taco som da er kun skjell/lefse, kjøttdeig, ost, rømme og mais. Frokostblanding (sånn med sukker) til frokost etc. Sjokolademelk. I tillegg spiser de mye, har sjeldent sett en av dem stoppe å spise før noen sier at nå holder det. Og når man ikke slutter å spise blir man overvektig av helt vanlig semi-sunn mat som brød med pålegg etc også.
 

Man må være sinnsykt aktiv for å veie opp for dårlig kosthold. Mat er kilo, trening er gram.

Anonymkode: bbc17...567

[AnonymBruker]

Jeg har barn som heller er i overkant tynne, og vært det helt fra de var babyer, og reagerer på hva enkelte foreldre kan finne på å si. Gjerne dårlig skjulte meldinger om hvor mye bedre barna deres er enn mine, som "jeg synes det er bra at barna mine har litt ekstra å gå på, da tåler de jo sykdom bedre", "jeg vil heller ha lykkelige barn med noen kilo ekstra, enn noen beinrangler" eller "vi er ikke så fanatiske i matveien vi, synes det er bra at barna er glad i all slags mat". Vi har et vanlig sunt kosthold hjemme, der det også er rom for å kose seg med godteri, is og sjokolade. 

Jeg tviler ikke på at mange også har fordommer mot tykke barn. Vil kanskje tro det er vanligere, men samtidig at færre folk sier noe, for vi er opplært til at man ikke kommenterer tykke.

Jeg prøver selv å ikke møte andre folk med fordommer ut fra utseende, for det er så mye vi ikke vet.

Anonymkode: ea79a...b7a

[AnonymBruker]

Det er mange av dere her inne som mener foreldrene har feilet.

Jeg var en tjukkas som liten, og vet dere hvorfor? Fordi jeg KONSTANT var på utkikk etter noe godt! Som nevnt tidligere her, saumfarte skapene, lette etter pante flasker for å kjøpe godis, stjal penger, spurte alltid om å få mer uansett hvor det var når jeg fikk noe godt. Nå som jeg tenker tilbake på det så var jeg som dere ser ganske besatt. 

Foreldrene mine snakket med meg, eldre søsken, når familie, helsesøsteren snakket med meg om dette men jeg ga helt klart f i det. 

Hva skulle foreldrene mine gjort, låst meg inne?

 

Anonymkode: 7854a...3bf

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker ikke så mye, og slett ikke barnemishandling. Har ett barn som tenderer mot overvektig, og ett som er undervektig, og derfor vet jeg at det er mange mekanismer som spiller inn. I vårt tilfelle, og hos veldig mange barn vi kjenner, virker det som det er en grunnleggende forskjell i appetitt (det igjen kan jo ha en årsak i noe fysisk/sykdom/stoffskifte/gener/fordøyelse, ikke bare vaner og sunt/usunt). Altså, vårt ene barn er undervektig pga sykdom. Vårt andre barn er glad i mat, spiser alt og liker alt. Altså må h*n begrenses, men det er ikke bare god omsorg å ha så mye fokus på det heller i hverdagen, hvis maten er sunn og alle spiser likt. 

Anonymkode: 7a401...df3

Hva som er sunt finnes det jo utallige ulike meninger om. Men om barna spiser veldig sunt, som ren mat laget fra bunn av med rene råvarer, mye grønt og frukt og veldig lite av ferdigmat og sukker, skal det faktisk utrolig mye til for at et barn blir overvektig med mindre det foreligger sykdom som gjør det, men disse utgjør under 2%. Fedmeproblemet i Norge har kommet samtidig som ferdigmat ble lettere tilgjengelig og barn ble mer inaktive. 

Jeg har vært borti mange rare meninger om kosthold og barn, og mange foreldre med overvektige barn tror barna spiser sunt og tenker det kun er porsjonene det er noe galt med, men i realiteten får de i seg alt for mye dritt mat. 

Anonymkode: 6e08e...030

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med usunn mat og var lubben. Som mor er jeg nøye på at all mat er ja-mat, men til sin tid. Grønnsaker hver dag, 4 måltider om dagen. Kosetid innebærer ikke alltid mat og skjermtid.

Anonymkode: f54b7...3fd

[AnonymBruker]

Jeg har fire barn, ei som alltid har vært stor, på grensen til overvektig. Hun er høy og glad i mat. Eneste av ungene mine som jeg ikke ammet særlig. To av dem er heller på grensa til undervektig, de har begge vært kresne særlig hu eine som måtte til legebehandling pga undervekt grad 2. 
Ekstremt forskjellige unger mår det kommer til mat. Ekstremt takknemlig fordi det ikke er direkte spiseforstyrrelser inn i bildet. 
Så tenker ikke så mye om hverken det ene el det andre. 
Men, som ei anna sier her: Har du en familie der alle som en er overvektig, tenker jeg at her er det et usunt forhold til mat. At det er noe slags problem som kanskje har gått i arv i generasjoner. 

Anonymkode: ce988...4fb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange av dere her inne som mener foreldrene har feilet.

Jeg var en tjukkas som liten, og vet dere hvorfor? Fordi jeg KONSTANT var på utkikk etter noe godt! Som nevnt tidligere her, saumfarte skapene, lette etter pante flasker for å kjøpe godis, stjal penger, spurte alltid om å få mer uansett hvor det var når jeg fikk noe godt. Nå som jeg tenker tilbake på det så var jeg som dere ser ganske besatt. 

Foreldrene mine snakket med meg, eldre søsken, når familie, helsesøsteren snakket med meg om dette men jeg ga helt klart f i det. 

Hva skulle foreldrene mine gjort, låst meg inne?

 

Anonymkode: 7854a...3bf

Da skulle de selvsagt ha unngått å ha usunn mat i huset i det hele tatt, akkurat som at man ikke har alkohol i huset til en alkoholiker. Og man sier nei når barnet spør om mer. Gjemme alle penger etc, som foreldre av narkomane barn må gjøre.

I tillegg burde de ha fått deg til psykolog.

Når barn er store nok til å stikke på butikken selv er det mindre man får gjort, men var det sånn at du var normalt tynn da du var liten og så ble tjukk etter du ble stor nok til å få tak i usunn mat selv, eller var du allerede rund helt fra barnehagealderen?

Anonymkode: bbc17...567

[Gjest bienvilleparish]

Jeg tenker det må være noe galt med barnet. Siden unger med normal helse ikke legger på seg. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at foreldrene er uansvarlige som har latt det skje, særlig når det er snakk om små barn. Jeg kjenner ikke til en eneste overvektig person som etter min mening spiser sunn mat i passe porsjoner. Hvos et barnehagebarn er overvektig er det 100 % på foreldrene siden det er de som lager maten og regulerer porsjonen. Et ungdomsskolebarn er ikke like lett å kontrollere, kanskje tvangsspiser de boller og sånt når de ikke er hjemme. Så det er ikke nødvendigvis foreldrene sine feil, med mindre ungen var overvektige tidligere også.

Barna til stebroren min er overvektige alle tre nå. Før var det kun eldste. De er aktive, men familien spiser mye dritt, og er opptatt av å «kose seg». Kan ha pølse med brød til middag, eller taco som da er kun skjell/lefse, kjøttdeig, ost, rømme og mais. Frokostblanding (sånn med sukker) til frokost etc. Sjokolademelk. I tillegg spiser de mye, har sjeldent sett en av dem stoppe å spise før noen sier at nå holder det. Og når man ikke slutter å spise blir man overvektig av helt vanlig semi-sunn mat som brød med pålegg etc også.
 

Man må være sinnsykt aktiv for å veie opp for dårlig kosthold. Mat er kilo, trening er gram.

Anonymkode: bbc17...567

Oi, her var det veldig skråsikker mening fra deg! Alle over en kam???  Sånne folk er jeg redd :(  

Jeg var født stor, og var stor i hele barndommen min. Min bror var det ikke. Han spiste mer enn meg, men jeg la på meg, spesielt rundt magen og haken, allerede da jeg var liten. Jeg legger ekstremt lett på meg av karbohydrater. Jeg var overvektig helt til jeg ble 12-13 år og begynte å vokse. Ingen andre i familien var overvektig, og jeg spiste ikke mer enn de andre barna i familien. Nå har jeg en venninne med samme problemet. Hennes ene barn er overvektig, og har vært det fra babystadiet. Andre barnet er syltynn. Det er hun og mannen også. De har et opplegg for henne, men hun går ikke ned i vekt. Har fått beskjed fra lege og helsesøter, at dette kommer til å endre seg når hun kommer i tenårene, sålenge hun spiser slik de gjør nå. Hun spiser IKKE mye drittmat!. 

Jeg er litt overvektig nå - har kommet i 40-årene - men har vært slank hele min voksne periode ellers. Nå er det stoffskiftet som tuller seg, og jeg er under utredning for dette. Jeg spiser UTELUKKENDE sunn mat, men tåler karbohydrater dårlig. 

Anonymkode: 7ddb3...b80

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange av dere her inne som mener foreldrene har feilet.

Jeg var en tjukkas som liten, og vet dere hvorfor? Fordi jeg KONSTANT var på utkikk etter noe godt! Som nevnt tidligere her, saumfarte skapene, lette etter pante flasker for å kjøpe godis, stjal penger, spurte alltid om å få mer uansett hvor det var når jeg fikk noe godt. Nå som jeg tenker tilbake på det så var jeg som dere ser ganske besatt. 

Foreldrene mine snakket med meg, eldre søsken, når familie, helsesøsteren snakket med meg om dette men jeg ga helt klart f i det. 

Hva skulle foreldrene mine gjort, låst meg inne?

 

Anonymkode: 7854a...3bf

Nettopp! Jeg har ikke overvektige barn, men har hatt! Blir utrolig trist når jeg leser at folk mener det er barnemishandling osv., hva pokker gjør man da når barnet spiser hele tiden? Man kan fint spise seg overvektig på helt alminnelig mat, det var ikke slik at kostholdet vårt bestod av godteri og chips.. barnet var hjemme etter skoletid mens vi var på jobb, barnet gikk da i skapene og spiste alt mulig rart... vi andre var normalvektige. Vi har alltid vært opptatt av bevegelse og turer i skog og mark, jeg skjønner ikke hva vi kunne gjort annerledes...

Anonymkode: c9904...3aa