Angst for å stamme

[AnonymBruker]

Jeg har veldig angst for å stamme. Jeg stammer fordi jeg er så nervøs. Når jeg skal snakke så tenker jeg «nå må jeg ikke stamme» og da stammer jeg hele tiden og får ikke frem ett eneste ord. Og jeg ser at den andre parten blir satt ut og ser en annen vei. Men jeg skjønner jo hvorfor. Og når den andre parten ser en annen vei så stammer jeg bare enda mere. Jeg har så angst for å stamme.

Jeg stammer ikke når jeg er sammen med nærmeste familie eller folk jeg kjenner veldig godt.

Det er bare så pinlig. 

Jeg har sosial angst også og stamminga gjør det bare enda værre.

Dette er så hemmende for meg at jeg isolerer meg fordi jeg er redd for å snakke. I tillegg er jeg elendig på small talk. Jeg skjemmes.

Anonymkode: 4d9fe...e49

[AnonymBruker]

Prøvd å få hjelp? Alså profesjonell hjelp. Veldig synd du slit. Men om du lar være snakke pga dette. Vil det då ordne seg? Skulle ønske folk kunne "oppføre" seg litt... Hadde blitt så mye lettere for deg å tørre! 

Stå på, ikkje gi deg! IKKJE isoler deg, ikkje la det styre deg! 

Anonymkode: 09005...6e4

[AnonymBruker]

Kjipt å si det, men det som hjelper er faktisk eksponeringsterapi. Logopeden min fikk meg til å stoppe tilfeldige fremmede på gata og spørre dem om ting, snakke med kassadama, snakke med fremmede i telefonen (verst tenkelig senario for meg), og det hjalp.
 

Jeg måtte hele tiden minne meg selv på hva er verst tenkelig senario? At de ler? At de snur seg vekk? Vel, jeg overlever faktisk det også. Jeg dør ikke, det bare føles litt slik😆 litt etter litt gikk det bedre. Stort sett var reaksjonen jeg hadde sett for meg verre enn det som faktisk skjedde. 

Anonymkode: 3606a...261

[Banankaka04]

Fine du! Du er ikke aleine! Jeg har også angst for å stamme... Det hender ofte at jeg ikke snakker i det hele tatt fordi jeg vet at jeg kommer til å stamme... Det har for eksempel hendt at den jeg har snakket med ikke har fått med seg hva jeg sa fordi jeg stammet... Det ødelegger selvtilliten min... Sosialangst er noe dritt, men vi står i det sammen, og husk at det ikke er din feil! Du kan ikke kontrollere det... Hva sier de rundt deg, da? Føler du at du kan være åpen med dem om stammingen din?

Endret 12. juni 2020 av Banankaka04

[Cornelia]

Jeg liker ikke å stamme og det ødelegger alt. Jeg som har skrevet det første innlegget her. I tillegg så sliter jeg med å huske det jeg har sagt og det er ikke noe greit om jeg spør om det samme. Jeg er så nervøs og den nervøsiteten ødelegger hele livet mitt så mye. 

[AnonymBruker]

On 6/12/2020 at 12:30 AM, AnonymBruker said:

Jeg har veldig angst for å stamme. Jeg stammer fordi jeg er så nervøs. Når jeg skal snakke så tenker jeg «nå må jeg ikke stamme» og da stammer jeg hele tiden og får ikke frem ett eneste ord. Og jeg ser at den andre parten blir satt ut og ser en annen vei. Men jeg skjønner jo hvorfor. Og når den andre parten ser en annen vei så stammer jeg bare enda mere. Jeg har så angst for å stamme.

Jeg stammer ikke når jeg er sammen med nærmeste familie eller folk jeg kjenner veldig godt.

Det er bare så pinlig. 

Jeg har sosial angst også og stamminga gjør det bare enda værre.

Dette er så hemmende for meg at jeg isolerer meg fordi jeg er redd for å snakke. I tillegg er jeg elendig på small talk. Jeg skjemmes.

Anonymkode: 4d9fe...e49

Ingen grunn til å skjemmes eller isolere deg - selv jeg har begynt å stamme i perioder hvor jeg bruker stemmen lite, noe som er ganske rart med tanke på at jeg ikke stammet tidligere, og kunne stå på scenen og lese opp dikt eller vræle i mikrofonen foran et par hundre tilskuere. Løsningen for meg er å bruke stemmen mer:

Quote

Når det gjelder stamming, er det noe som det absolutt er mulig å få gjort noe med - eksempelvis kan man begynne med høytlesing av bøker, først med lavere stemme, så høyere etter hvert som man blir sikrere på seg selv, og man kan synge med på sanger man hører på for å øve opp stemmen; senere kan man begynne å snakke og snakke med personer man kjenner godt for å trene opp selvtilliten, og når dette går greit, vil man være så trygg at man også kan snakke med andre uten å stamme; bare man ikke gir opp, er det mulig å få til det meste.

For øvrig er det mange andre som også har slitt med stamming, blant annet Churchill, Rowan Atkinson (han som spiller Mr. Bean og Blackadder), Marilyn Monroe og Elvis Presley. Selv har jeg også begynt å stamme i perioder hvor jeg bruker stemmen lite, men når jeg snakker mye, går dette over, slik at stamming er noe det er mulig å få gjort noe med - stemmen er til for å brukes.

Tenker også på konsertpianister som skal spille et stykke feilfritt foran et stort publikum, noe som ikke er lett med tanke på hvor enkelt det er å gjøre småfeil når man spiller musikk - i slike situasjoner burde man få sceneskrekk de luxe, men når ting sitter i fingrene, blir spillingen ren rutine; det samme med snakking; les høyt, snakk så mye du kan, syng for deg selv og bruk stemmen, så håper jeg det ordner seg etter hvert; lykke til videre.

- Brian

Anonymkode: 270c1...3e8