Å føle seg knyttet til en person man aldri har møtt før?

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som har det sånn? Jeg har i det siste lest litt om "parasocial interaction" som brukes om et psykologisk forhold, ofte gjerne når en fan føler at de er "venner" med en kjendis. Når jeg var tenåring var jeg skikkelig super fan av en kjendis, og jeg tenkte mye på den personen og forestilte meg scenarioer i hodet hvor vi hadde et forhold. Jeg visste alltid at personen ikke visste hvem jeg var og at vi ikke egentlig hadde noe forhold, men det føltes veldig ekte. Jeg tror med sosiale medier, så er dette fenomenet blitt mer vanlig da folk faktisk har tilgang til kjendiser. 

Men jeg er kommer i en situasjon hvor... jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare. Jeg har en venninne som bor i et annet land, og hun har fortalt meg veldig mye om en person som hun er veldig nær. Når jeg hører om denne personen så er jeg veldig interessert fordi personen virker som noen jeg kunne likt veldig godt, og som noen jeg kunne ønsket å ha et sosialt forhold til. Jeg føler nesten som om jeg kjenner personen, men jeg har aldri møtt h*n. Vi har aldri pratet, og jeg tror ikke personen vet at jeg eksisterer en gang. 
Jeg er fullt klar over at vi ikke er venner! Jeg tror ikke i mitt hodet at vi er det, men jeg bare føler sterkt at jeg "kjenner" personen, selv om jeg egentlig ikke gjøre det. Og jeg skulle vel egentlig ønske at jeg gjorde det. Men det går ikke. Jeg kan ikke bare kontakte en vilt fremmed i et annet land, fordi jeg har en følelse av at vi hadde kommer godt over ens basert på samtaler jeg har hatt med en felles bekjent. Det går ikke. Samtidig føler jeg meg litt trist over situasjonen. 😕 

Er det bare jeg som har det sånn? Eller høres jeg helt gal ut?

Anonymkode: 504dc...0c6

[President Chimp]

Ikke uvanlig, men det er viktig å forstå at den personen du tror du kjenner er noe som fantasien din har diktet opp, på bakgrunn av hvordan du VIL at vedkommende skal være. Noe lignende skjer når folk føler connection over chat, uten å ha møttes. Man har en viss idé om hvordan vedkommende er, men resten har fantasien fylt ut selv. Faktisk vil jeg våge meg å mene av svært ofte så skjer det samme når man blir umiddelbart betatt av en person. Man blir betatt av fantasien man har dannet av vedkommende. Ikke vedkommende selv. Fordi man har ikke noe særlig grunnlag å danne følelser fra enda. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, President Chimp skrev:

Ikke uvanlig, men det er viktig å forstå at den personen du tror du kjenner er noe som fantasien din har diktet opp, på bakgrunn av hvordan du VIL at vedkommende skal være. Noe lignende skjer når folk føler connection over chat, uten å ha møttes. Man har en viss idé om hvordan vedkommende er, men resten har fantasien fylt ut selv. Faktisk vil jeg våge meg å mene av svært ofte så skjer det samme når man blir umiddelbart betatt av en person. Man blir betatt av fantasien man har dannet av vedkommende. Ikke vedkommende selv. Fordi man har ikke noe særlig grunnlag å danne følelser fra enda. 

Ja, jeg har jo en del erfaring av å chatte med noen på nett, men så er de ikke helt den samme personen når vi møtes. Til og med bare en video samtale endrer hele bilde man har av personen fordi man da bytter ut fantasien med den virkelige personen. 
Jeg vet jo at det bildet jeg har av den personen er fantasi med mindre jeg faktisk har kommunikasjon men de. Men det føles så kjip fordi jeg skulle gjerne utforsket det mer og funnet ut om jeg hadde hatt en god tone med personen,  men jeg vet at det ikke går. 
Jeg får kanskje møtt dem i fremtiden når jeg skal besøke venninnen min, men det er en stund til på grunn av korona, og det ville absolutt ikke vært garantert. Men da ville jeg kanskje blitt kvitt følelsen. Jeg tenker at den beste måten å bli kvitt den følelsen er å faktisk møte personen og skjønne at de ikke er som forestilt.  

 

Anonymkode: 504dc...0c6