Dere med babyer som sover lite/har magetrøbbel

[AnonymBruker]

Hvordan ser dagen deres ut? Lille her sliter med magen og er derfor stort sett misfornøyd. Sover dårlig og er overtrøtt på dagtid. (Nesten) alt handler om bæsj og søvn, og det er rett og slett ikke særlig hyggelig. Minimalt med pludring, ikke noe smil enda. Vil sjelden trene på mageleie etc. Får liksom ikke de koselig studiene der vi kan «prate sammen» eller synge osv. Det er så fortvilende. Baby er 8 uker. Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: cafb6...9e4

[AnonymBruker]

Min er 3 uker og sover store deler av dagen. Jeg ser en del Netflix i mens baby sover. Når hun er våken vil hun stort sett ligge oppå meg😆 hun har foreløpig en døgnrytme som gjør at hun er ganske våken mellom 22 og midnatt, så min kveld forskyves litt, men det er helt ok. Hun sover til 09:00. 

Anonymkode: 285ac...695

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan ser dagen deres ut? Lille her sliter med magen og er derfor stort sett misfornøyd. Sover dårlig og er overtrøtt på dagtid. (Nesten) alt handler om bæsj og søvn, og det er rett og slett ikke særlig hyggelig. Minimalt med pludring, ikke noe smil enda. Vil sjelden trene på mageleie etc. Får liksom ikke de koselig studiene der vi kan «prate sammen» eller synge osv. Det er så fortvilende. Baby er 8 uker. Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: cafb6...9e4

Kjenner meg veldig igjen. Men nå som min er eldre så har alt dette kommet. Gi det en mnd eller to til så vil du se at mye endrer seg. 

Anonymkode: f959d...b5b

[boblevann]

Her gikk de 12 første ukene med til å bære, bære og atter bære i sjal. Måtte være i bevegelse hele tiden. Fikk på den andre siden tid til mye husarbeid da, siden jeg måtte være i bevegelse. Tror aldri huset har vært så rent og ryddig 😅 «Trente» i mageleie på stellebordet noen minutter hver dag, men det var det. Øyekontakt og kommunikasjon skjedde også på stellebordet, lite ellers. Men det meste løsnet da han var 3 mnd  Da ble gulvtid, leker, folk og generelt omverden mye mer spennende! Og magesmertene roet seg.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min er 3 uker og sover store deler av dagen. Jeg ser en del Netflix i mens baby sover. Når hun er våken vil hun stort sett ligge oppå meg😆 hun har foreløpig en døgnrytme som gjør at hun er ganske våken mellom 22 og midnatt, så min kveld forskyves litt, men det er helt ok. Hun sover til 09:00. 

Anonymkode: 285ac...695

Hjelpsomt svar..

 

TS: jeg kjenner meg igjen. Valgte å gå til manuellterapeut da baby var 9 uker. Fant noen låsninger som kom fra fødsel mente hun. Holdt med 1 time og følte det hjalp veeeldig med magevondt. Og alt ble gravid bedre derfra. Mange sa til meg "vent til de er 3 mnd da blir det bedre" og det stemte veldig her. Ting har bar blitt bedre og bedre for min del. Baby nå 7 mnd som finner roen i egen seng og sover hele natten  du kommer dit du også!! 

Anonymkode: af6fb...772

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min er 3 uker og sover store deler av dagen. Jeg ser en del Netflix i mens baby sover. Når hun er våken vil hun stort sett ligge oppå meg😆 hun har foreløpig en døgnrytme som gjør at hun er ganske våken mellom 22 og midnatt, så min kveld forskyves litt, men det er helt ok. Hun sover til 09:00. 

Anonymkode: 285ac...695

Ikke svar på det ts lurer på dette 🧐 men nyt det så lenge det varer 😂

Anonymkode: e451e...252

[AnonymBruker]

Helt vanlig at baby ikke smiler og pludrer enda  Min smilte da han var 12 uker. Og veeeldig mange har barn som ikke sover, har mageknip, ikke liker å ligge i mageleie, må ammes hele tiden, bæres hele tiden osv. 

Anonymkode: 59c5a...2e2

[AnonymBruker]

akkurat som jeg skulle ha skrevet tråden selv! har en nydelig liten jente på 8 uker, som desverre er mye plaget med magen. ingen smil her i gården heller. så lenge hun er våken har hun vondt å skriker. vi busser og bærer, heldigvis sover hun som regel av at vi tar knebøy, men vokner så fort hun blir lagt ned. ny runde. 

vi har prøvd alt av kostendringer, mme, semper, minifom, øvelser for magen til lille, kiropraktor, malt.... ingen endring uansett hva vi gjør. Er som regel aldri utrøstelig, men blir en del timer med gråt likevel. 

føler det å få baby har blitt helt anderledes en hva jeg trodde, selvom jeg elsker lille utrolig høyt. 

veldig sårt når folk kommer for å hilse på, hvor de får holdt mini i 2min før det er hylskrik og kun knebøy med mamma som hjelper. 

hun sover heldigvis om natten (fra 03.00-09.00 med litt mat i mellom) men herregud så sliten jeg er. 

føler meg slem over tankegangen min, men trøster meg med at alt er glemt når det først går over. og det kan være i morgen 💕 

 

Anonymkode: 437ae...d5c

[Carline]

Om jeg kjenner meg igjen! 

og du har helt rett, det er ikke koselig! Man føler seg både hjelpeløs og mislykket.

man får en rutine til etterhvert, nå er det heldigvis 5 år siden, så jeg husker ikke helt nøyaktig, men min var kun fornøyd mellom kl 05.30 til første dupp og da var det knebøy til han sovnet og trilling hvis jeg skulle legge han ned. Jeg gikk og jeg gikk og jeg gikk. På en vanlig dag minst 5 turer.
 

Så var det hyling mellom kl 11-13, en periode med misfornøydhet/sutring før ny hyling fra kl 17.00. Kl 23 sovnet han heldigvis av utmattelse og våknet kun sporadisk resten av natten, før dagen begynte kl 05-05.30.

Når jeg tenker tilbake kan jeg ikke forstå at vi faktisk turte å få en til.
 

Men det går over! Plutselig løsner det, det første smilet, den første dagen hvor han faktisk var fornøyd var fantastisk... ingen ord kan beskrive den følelse man har da.

Vi var innom alt av helsestasjon, kiropraktor osv, men ingen ting hjalp. Fremdeles svetter jeg litt på leggene når jeg ser en klassisk «kolikkbarn vugging», det er veldig gjenkjennelig 

[AnonymBruker]

Nå har jeg vært gjennom dette to ganger før og er i det for tredje gang så all medfølelse herfra. Det går over, fortere enn du tror, og da er det meste glemt. Uansett... Det jeg gjør er å finne meg noe å se på. Går rundt frem og tilbake foran tven mens jeg ser på noe jeg vil se på. Hvis jeg skal ha noe gjort bruker jeg sjal. Vasker, bretter og rydder klær, tar oppvask og tømmer oppvaskmaskin osv mens baby er i sjalet. Bevegelse er gull. Snakke gjør jeg også, hele tiden. Jeg snakker med baby, alltid positive ting, fordi det letter på jobben det er å stå opp igjen for femte gang den natten etter ingen søvn overhodet eller å gå rundt foran tven på tredje timen. Tar små korte turer ut for å få luft. Putter babyen i sjal før jeg går for å sjekke posten, kaste søppel eller noe annet. Går aldri langt for det er kort mellom ro og fullstendig krise på baby. De to andre var jeg mye ute med på ulike ting. Babysvømming, babysang osv. Det var mye kaos og stress for baby og meg. Endte alltid med gråt. Koronakrisen passer derfor ypperlig. Vi holder oss hjemme og i ro. Hver gang baby er litt rolig eller fornøyd selv om det er korte øyeblikk legger jeg baby i mageleie for å trene. Baby styrer dagen. Henter/leverer de to andre når baby er rolig, lager middag når baby er forholdsvis rolig eller godtar sjal og bytter med mannen min når det har vært for mye. Denne tiden handler i all hovedsak om bleieskift, gulping, raping, klesskift og gråt. 

Anonymkode: 57070...8fe

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Babyen skrek hele dagen og kvelden, og det var verst rundt 8,5 uker. Alt handlet om søvn, og jeg måtte bære hele tida. Jeg holdt på å knekke og angret innimellom på at jeg hadde fått baby (og følte meg skikkelig slem som tenkte det). Det var også tøft fordi man ikke får så mye tilbake av blikk og annet.

Heldigvis ble det bedre. Det ble mye fokus på søvn også seinere, men mindre skriking  og mye mer respons. Følte at babyen plutselig "våkna" da hen ble 3-4 måneder gammel.

Anonymkode: a887f...3df

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle ha skrevet det selv for noen uker siden. Trodde ikke på noen av de som sa det kom til å bli bedring. Nå er baby 3,5 mnd og jeg har de siste dagene merket en endring, og det er helt fantastisk. 

Vi fikk så og si aldri tid til å trene på å ligge på mage, men likevel var han sterk i ryggen på tremånederskontroll. Jeg tenker det er fordi han har spent alle musklene i kroppen sånn når han har hylt og vært utilpass. 

Dagene gikk til å bære rundt for å roe ned. Jeg var helt utslitt, jeg er fortsatt sliten, men ikke på langt nær så sliten som da (har vært bedre her i en to ukers tid). 

Hold ut, det blir faktisk bedre. Og det er skikkelig fælt når det står på. Jeg kjente jeg ble irritert når folk sa at "det er normalt at babyer gråter", "det blir lite søvn med baby i hus", for det jeg opplevde føltes ikke normalt, men helt ekstremt.. Og jeg har sett venninner sine babyer, hørt de har snakket om babytiden, og ikke én eneste har nevnt noe som er i nærheten av sånn vi hadde det. 

Anonymkode: 6a5b2...a6c