AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #1 Skrevet 11. juni 2020 Beklager langt innlegg. Trenger å lufte meg . Ja som tittel sier er jeg gravid på nytt. Vi brukte 2,5 år på å få minstemann til verden 💙 Han beriker selvfølgelig dagene våre med latter, glede og masse kos. Vi har en på 12 år og lillemann på 9 mnd. i går testet jeg positivt. Min første tanke: ABORT!! Jeg fikk fullstendig panikk, men vi vet jo selv at det å ha samleie øker sjansene for å bli gravid så vi kan takke oss selv. Vi har det sååå fint nå med lillemann og storebror. Min første tanker var hvordan i huleste skal det gå med så tette barn? Har vi økonomi? (Ja vi har det men i mitt hode så har vi ikke det), hva om vi får et kolikk barn? Hvordan skal vi få hverdagen til å gå opp? Hvordan blir nettene?? Osv osv. Vi har vært utrolig heldig med lillemann. En sovebaby uten like, fikk fort inn rutiner, legger seg 19.00 hver kveld og har gjort det siden han var 4 mnd. Han våknet litt på natta enda og havner da mellom oss, så koooos 💙 Jeg er så redd at nestemann vil ødelegge alt, jeg er så redd vi ødelegger det fine forholdet vi har som en liten familie på 4 nå men igjen så var det 12 år siden sist vi hadde baby og vi klarte dette her så fint, vi begge har vært så rolige, så rutinert og så veldig takknemlig for lillemann. jeg hater at jeg skriver dette for det sitter flere her inne som prøver og prøver å ikke får det til. Jeg vet vi er heldige men jeg klarer ikke å glede meg over denne graviditeten 😭 Dere som har to tette? Gikk det bra? Hvordan ble hverdagen? Anonymkode: 26819...aa3
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #2 Skrevet 11. juni 2020 Ei i termingruppa mi opplevde nylig det der. Hun fikk et barn i juni i fjor, og nå fikk hun nylig enda et barn. Slik jeg har forstått det så er det tungt, men de tar det bra, og er glade for å ha valgt som de gjorde. Håper du får snakket med noen her som har opplevd dette selv, og ikke bare får "ta abort" svar. Anonymkode: 92fa8...aed 2
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #3 Skrevet 11. juni 2020 Du kommer aldri til å angre på et barn. Anonymkode: fb938...6a4 7
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #4 Skrevet 11. juni 2020 Er jo helt opp til deg. Selv hadde jeg nok tatt abort utridra det du skriver. VAr og er planen 2 barn. Selv aldri brukt prevensjon og fikk to barn med stort mellomrom, skulle jeg blitt gravid nå når begge er nesten voksne, da hadde jeg tatt abort. Så enkelt å greit at jeg er mer eller mindre ufruktbar, to barn på 30 år uten prevensjon tilsier jo det. Og da utsette meg for prevensjon er ikke aktuelt. Et valg jeg har tatt og dermed også måtte tatt konsekvensen av ( Dog ville jeg hatt flere barn før 30, men det skjedde ikke) Anonymkode: 15842...c86
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #5 Skrevet 11. juni 2020 Jeg har to med 18 mnd mellom. Går så fint at. I løpet av ett par uker er rutinene innarbeidet. Nå er minsten to og eldste snart 4 og de har enormt stor glede av hverandre. Anonymkode: 4d221...abb 5
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #6 Skrevet 11. juni 2020 Jeg slet lenge med å få nr en, og trodde virkelig ikke jeg skulle bli gravid så lett gang nr 2.. men da nr 1 var 7 mnd ble jeg gravid igjen. Nr 1 var det endel utfordringer med (ikke alvorlig, men lite nattesøvn, mye uro og vansker med mating), men nr 2 var helt annerledes (sov og spiste godt). Jeg hadde to babyer lenge, men jeg stortrivdes med det, og ville ikke være det foruten . Nå er de 10 og 11, og de har til og med fått en lillebror . Jeg synes, tross stress med å ha to babyer samtidig, at det alt i alt har vært fantstisk fint😊litt stas å ha søsken så tette i alder også. Anonymkode: 1fab3...7aa 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #7 Skrevet 11. juni 2020 Det er 1,5 år mellom meg og min søster (som det vil bli når man blir gravid 9mnd etter fødsel). Det er den største gleden i livet! Har alltid hatt noen å være sammen med i hverdagen (utenom aktiviteter og venner), på familieturer og div annet. Foreldrene våre har sluppet å aktivisere oss så mye for det har vi gjort selv når vi har vært 2. Vi har hatt tilnærmet samme oppvekst og har alltid noen å dele ting med som forstår. Tenker det vil være veldig fint for sønnen din med et tett søsken. Anonymkode: 66ef4...6d8 4
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #8 Skrevet 11. juni 2020 Mine søsken er det 13 mnd mellom. De er veldig tett knyttet til hverandre. Men forstår samtidig ikke hvordan mamma klarte det. Anonymkode: c2361...058 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #9 Skrevet 11. juni 2020 Vi har fire barn. To tette, så et opphold, deretter to tette til. Så opplevelsen etter første gang skremte oss ikke. Det er travelt, men aldri kaos. Men det er vanskelig å gi råd til andre, synes jeg. Det som passer noen, blir helt feil for andre. Men for vår del gikk det veldig fint, så jeg ville si det før alle som ikke har to tette skal fortelle deg hvor grusomt det er Anonymkode: 157a3...a86 4
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #10 Skrevet 11. juni 2020 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er jo helt opp til deg. Selv hadde jeg nok tatt abort utridra det du skriver. VAr og er planen 2 barn. Selv aldri brukt prevensjon og fikk to barn med stort mellomrom, skulle jeg blitt gravid nå når begge er nesten voksne, da hadde jeg tatt abort. Så enkelt å greit at jeg er mer eller mindre ufruktbar, to barn på 30 år uten prevensjon tilsier jo det. Og da utsette meg for prevensjon er ikke aktuelt. Et valg jeg har tatt og dermed også måtte tatt konsekvensen av ( Dog ville jeg hatt flere barn før 30, men det skjedde ikke) Anonymkode: 15842...c86 Så du bruker abort som prevensjon altså... Anonymkode: fc290...73b 5
norw Skrevet 11. juni 2020 #11 Skrevet 11. juni 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du kommer aldri til å angre på et barn. Anonymkode: fb938...6a4 ?
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #12 Skrevet 11. juni 2020 Har 18 mnd mellom mine, det er helt fantastisk. Minste er bikket året, og det har gått kjempefint til nå. For eldstemann var 18 mnd en rolig alder uten mye styr, tror det hadde vært verre for oss alle med en baby nå midt i trassen. Har følt at vi har kunnet prioritere begge to uten å ha dårlig samvittighet for noen, og så går det jo i kos, lek, bleie, søvn og mat de første årene uansett. Så vi fortsatte bare i samme tralten De blir fort samkjørte på rutiner, spiser samtidig, sover samtidig og liker de samme aktivitetene. Anonymkode: b7801...85a 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #13 Skrevet 11. juni 2020 En jeg kjente trodde amming beskyttet mot graviditet. Hun har to stk nå med Ca 10-11 mnd mellomrom. Hektisk har hun sagt, men hun sier det er mange fordeler med å ha to tette. Eks er de på ganske likt nivå og har mye glede av hverandre. Uansett, gjør det som er rett for deg og din familie! Anonymkode: 21677...2ee 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #14 Skrevet 11. juni 2020 Hei og gratulerer (på godt og vondt)! Jeg vil ikke anbefale noe konkret, men du skal få min versjon. Jeg var helt likt som deg da testen min var positiv. Minstejenta var 9mnd. Skrekkslagen og fattet tenkte jeg som første tanke; DETTE blir hardt!!! Og det stemte. Nå er den «nyankomne» blitt 9 mnd selv, og hadde jeg blitt gravid på ny NÅ hadde jeg personlig tatt abort. Ingen 3.-mann her i hus. Men, alt har jo gått fint også! Nå ser jeg gleden de begynner å få av hverandre. Det er, har vært og kommer til å være et hardkjør, men med en realistisk innstilling og forventning tror jeg alt går. Hvis mannen din bidrar godt og er enig, så vil jeg mene oddsen er god for at du ikke angrer deg om noen år! (Ja, noen år,,, tror man angrer seg litt de første 2 årene😂). I tillegg kan det kanskje være litt «hjelp» i 12-åringen om denne ønsker seg småsøsknene? Og tenkt hvor fint det KAN bli med to tette små (eller ikke☺️). Jeg angrer meg litt hver dag,, men jeg kjenner på den følelsen lengst inne at jeg ikke angrer i det hele tatt. Riktig lykke til med valget ditt🌹 Anonymkode: f9c39...78c 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #15 Skrevet 11. juni 2020 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Så du bruker abort som prevensjon altså... Anonymkode: fc290...73b Det er å strekke strikken veldig langt! Anonymkode: 4cc80...47f
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #16 Skrevet 11. juni 2020 Vi har tre tette barn på 3,5 år. Ikke noe krise det😀 Anonymkode: 88161...49d 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #17 Skrevet 11. juni 2020 Har to tette, med samme mellomrom 9 mnd. Abort var definitivt i mine tanker, men det gikk bra. De er nå store og har hatt masse glede av hverandre. Klart det er slitsomt de første 3 årene, men etter det så er det definitivt verdt det. Anonymkode: 6d965...c5e 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #18 Skrevet 11. juni 2020 Nå banner jeg sikkert i kirken her inne, men voksne folk som har sex og blir sjokkert når de blir gravide, og så anbefale hverandre å ta bort er usmakelig🤮 Hvis man ikke ønsker å få to tette, så bruker man prevensjon, verre er det ikke! I 2020 kan man velge mellom både hormonell og ikke hormonell prevensjon, i tillegg kan mannen kutte strengen. Jeg har brukt forskjellig type p-piller uten hell, holdt på å få blodpropp. Jeg har brukt vanlig kobberspiral som jeg ikke tålte på grunn av veldig mye blødninger. Jeg har brukt hormonspiral som jeg ikke tålte på grunn av rotete blødninger og bivirkninger som gav meg kviser og ekstra hårvekst i ansiktet på kroppen, og pms fra helvete. Endte til slutt opp med Gynefix 200 som er den bittelille kobberspiralen, som ikke gir mer blødninger og ingen hormonelle bivirkninger. Abort er ikke et prevensjonsmiddel når man kan velge om man ønsker å bli gravid eller ei. Anonymkode: fc290...73b 5
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #19 Skrevet 11. juni 2020 Dette er helt ekstrem historie men jeg tipper alle andre historier du får høre, er positive, så litt balanse kanskje. Det er 10 mnd imellom min mor og hennes søster, der min mor er yngst. De søstre er kjempegode venner den dagen i dag, men bor i forskjellige byer, så det er mest over telefon. Men greia er, de tette graviditeter og slit med to tette barn, utløste bipolar lidelse hos mormor. Kan hende hun alltid hadde det, men det var da hun fikk sin første manisk episode. Hun har de resten av livet, ca hvert 2. år (varer opp til noen måneder). Ekteskapet holdte ikke, mormor skilte seg; hun giftet seg på nytt senere, men han andre mannen døde tidlig. Psykisk sykdom hos mormor skadet definitivt både min mor og min tante, ettervirkninger ser vi og føler vi fortsatt nå, vi, som da nå barna av disse barna. De begge har utviklet noe som jeg ser som tilknyting vansker, og sliter fortsatt med ettervirkninger etter disse. De to søstrene fikk begge to barn, men med forholdsvis 6 og 8 års mellomrom. Sikkert for å være helt trygge at det ikke skjer dem. Altså, vi er nesten helt normal familie, og det er ingen forferdelig skade som er skjedd, ingen drap eller noe slik. Alle klarer seg på et vis. Men det var langt ifra optimalt, for alle involverte parter, det med så pass kort avstand mellom barna. Anonymkode: e1721...8b6
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #20 Skrevet 11. juni 2020 15 måneder mellom mine. Eldste har akkurat blitt 3. Er jo litt stress, men angrer på ingen måte. Anonymkode: 9489a...f56
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå