Må jeg tinge meg selv til å være sosial med kollegaer på fritiden?

[AnonymBruker]

Det er ikke lenge siden jeg begynte i denne jobben (rundt 1.5 måneder siden) og allerede er det snakk om sosiale arrangement på fritiden. Det diskuteres nå om en fest som skal holdes om 2 uker og det planlegges og styres med i hver eneste matpause nå. Har fått flere forespørsler i løpet av denne tiden om jeg ikke skal være med, men har alltid klart å snakke meg ut av å ta en avgjørelse. Jeg kjenner jeg har meget lite lyst til å delta, men føler jeg nesten blir presset til å være med for å bli bedre kjent med de jeg jobber med og være sosial. 

Bør jeg tvinge meg selv til å delta bare for å ikke være den personen på jobb som alle ser på som usosial eller andre negative ting?

Anonymkode: 082a4...514

[AnonymBruker]

Nei, du bestemmer selv. Selv gikk jeg på de to første arrangementene på jobben for å bli litt kjent og deretter ble det konsekvent nei. Min fritid, jeg bestemmer. 

Anonymkode: 80ff1...985

[AnonymBruker]

Man bestemmer selv, men lurt å være med en gang eller to i begynnelsen for å bli litt bedre kjent. Men ha gjerne planer om noe tidlig neste dag (ekte eller som unnskyldning) slik at du ikke behøver å bli der så lenge om du tenker at det er en type sammenkomst som du egentlig ikke liker.

Anonymkode: fab16...47d

[AnonymBruker]

Nei, og spesielt ikke nå. Jeg har ikke vært sosial med mine kolleger i arbeidstiden en gang siden mars. Hjemmekontor er deilig. 😀

Anonymkode: 33474...e60

[edwardnigma]

Du velger selv da det er din fritid, men når man er ny på en arbeidsplass handler veldig mye om psykologi. Det lønner seg å dukke opp på slikt i begynnelsen, for deretter å fase ut. Da får du ikke rykte på deg for å «aldri» stille opp, for du har jo faktisk gjort det.

[AnonymBruker]

Enig med forrige kommentar, man har på en måte et ansvar for å gi et godt og vennlig inntrykk av seg selv når man er ny, fordi alle har ansvar for et godt arbeidsmiljø. Så jeg ville dratt, med en unnskyldning om noe jeg skulle enten seinere eller tidlig neste dag slik at du kan dra, også heller si mer nei etterhvert. Jeg liker heller ikke bruke fritid på kollegaene mine, men tvingte meg med et par ganger i starten.

Anonymkode: 7f021...a83

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke lenge siden jeg begynte i denne jobben (rundt 1.5 måneder siden) og allerede er det snakk om sosiale arrangement på fritiden. Det diskuteres nå om en fest som skal holdes om 2 uker og det planlegges og styres med i hver eneste matpause nå. Har fått flere forespørsler i løpet av denne tiden om jeg ikke skal være med, men har alltid klart å snakke meg ut av å ta en avgjørelse. Jeg kjenner jeg har meget lite lyst til å delta, men føler jeg nesten blir presset til å være med for å bli bedre kjent med de jeg jobber med og være sosial. 

Bør jeg tvinge meg selv til å delta bare for å ikke være den personen på jobb som alle ser på som usosial eller andre negative ting?

Anonymkode: 082a4...514

Normalt sett ville jeg sagt at du trenger ikke delta på noe som helst, men i og med at du er ny så kan det være ok å "stikke innom en tur". I disse corona-tider er det helt innafor å si at du har noen i risikogruppen i din nærhet og prøver derfor å begrense kontakt med andre (jada, dra en hvit en, det går fint og virus-greier er noe alle forstår).

Jeg synes det er hyggelig med alt mulig sosialt på jobb, så lenge jeg slipper å delta selv (jeg hater sånt, men jeg liker de jeg jobber med.. jeg har bare ikke behov for å gå å tråkke oppi dem på fritiden min også). 

Anonymkode: 65c15...12f

[AnonymBruker]

Enig. Gå en gang eller to, for deretter å ha "viktige ting du skal" senere.

Anonymkode: 4b75b...2cf

[AnonymBruker]

Uenig i svarene over her som sier man skal være med etpar ganger for å vise tryne så fase ut, utrolig falskt.

Det er mange problemer knyttet til dette, det har jeg funnet ut etter 18år i jobb. Som omreisende, møtte mange nye mennesker på nytt arbeidssted. Både i norge og andre land.

Oppsummert:

- Fest betyr alkohol, da forandrer mange personlighet fullstendig. Det kan ødelegge mye, man skal jo jobbe sammen. Ikke drikke alkohol sammen, man ser sider man ikke ønsker å se. Mye som kan drepe hele arbeidsforholdet. Man trenger jo ikke kjenne sin kollega privat. Nordmenn har et håpløst forhold til alkohol generelt, skal slå seg løs. Så på med tvangstrøya igjen etterpå, leve etter de strenge normene igjen.

- Man bruker masse tid på jobb, hele uka går bort på arbeid. Man selger fritiden sin, livet er kjempekort. Så skal man bruke enda mer tid på jobben, en kollega er jo jobben. Så kan være utrolig slitsomt å måtte bruke tid på dette mennesket etter arbeid.

- Å passe sammen på en arena er en ting, i jobb så kan man jobbe med nesten hvem som helst så lenge de kan oppføre seg greit. Det betyr ikke at man passer sammen eller føler for kontakt utenom jobben. Alle arbeidplasser har også en gorilla som ikke kan styre seg.

- Hva er det man ikke kan snakke om på jobb eller i matpausen som evt skal gjøre deg bedre kjent på fritiden? 

- Vi har heller ingen sosial kultur i norge

- Så kommer det verste av alt som er meget spesielt i norge: tvangssosialisering, sosial kontroll og konformitet( https://no.wikipedia.org/wiki/Konformitet). Dette er et kjempeproblem i hele samfunnet vårt, du har nord-korea. Så kommer norge, alt må organiseres over hodet på oss mennesker. Det er alltid noen over som skal bestemme, noen på jobb har bestemt at man skal arrangere en fest/sammenkomst. Så er man i gang, nåde den som sier nei til å delta. Mange tør ikke annet enn å si ja. Når ble det sosialt å tvinge mennesker sammen? Jo, dette er det som kalles sosialt i norge! For her skal man følge det som flokken bestemmer, aldri under noen omstendigheter bryte dette mønsteret.

- Samme som noen har med kake på jobb, eller det serveres kake. ALLE må spise kake! "Skal du ikke ha kake???" "Hæ??? det er SOSIALT å spise kake!!" Jøss...er det HVA man spiser som definerer hva som er sosialt, i norge kan det faktisk være slik. 

 

Puh, ikke lett å leve i norge. Glad jeg har jobbet i utlandet der mennesker er vandt med å omgås hverandre naturlig.

 

Anonymkode: 356b3...269

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man bestemmer selv, men lurt å være med en gang eller to i begynnelsen for å bli litt bedre kjent. Men ha gjerne planer om noe tidlig neste dag (ekte eller som unnskyldning) slik at du ikke behøver å bli der så lenge om du tenker at det er en type sammenkomst som du egentlig ikke liker.

Anonymkode: fab16...47d

Så falsk du er.

Anonymkode: 356b3...269

[AnonymBruker]

Enig med deg over! Vi er så livredd for å ikke bli likt, ikke passe inn; sosial kontroll får oss til å tvangsspise både kake og feste med 20 åringer. Jeg deltar ikke, - på fritiden er jeg kun sammen med mennesker etter eget ønske (eks kolleger som også er venner). Er normalt hyggelig på jobb - om resten ikke liker meg, driter jeg i.

Anonymkode: 693fc...5fb

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg over! Vi er så livredd for å ikke bli likt, ikke passe inn; sosial kontroll får oss til å tvangsspise både kake og feste med 20 åringer. Jeg deltar ikke, - på fritiden er jeg kun sammen med mennesker etter eget ønske (eks kolleger som også er venner). Er normalt hyggelig på jobb - om resten ikke liker meg, driter jeg i.

Anonymkode: 693fc...5fb

Helt riktig der, nordmenn er utrolig usikkre på seg selv som mennesker gjennomsnittlig. Må vite posisjonen sin i forhold til andre, har et ekstremt usikkert forhold til "sosialisering". Tror de er sosiale fordi de flokker seg med noen mennesker, som det ikke har noen interesse av. Men er TVUNGET sammen med, bare henger med en flokk. Må høre til en flokk, trist.

Anonymkode: 356b3...269

[AnonymBruker]

Det er menneskelig å ønske å kjenne sine "nærmeste". Å møte opp noen få ganger i starten og være hyggelig, viser at du er til å stole på (psykologisk mekanisme, trenger ikke å være sant). Markerer du (som noen her mener å gjøre) at man ikke skal være konform, tørre å vise egne meninger osv så viser du at du ikke hører til i gruppen, noe det ikke er lurt å gjøre i starten. Etterhvert, når folk er trygge på deg, kan man vise mer av hvem man er. 

Jeg er selv en lite konform person, lite sosial og lite kontaktsøkende, og det har jeg brent meg på. Rent psykologisk tillegger vi andre egenskaper og holdninger basert på atferd. Og på jobb er vi "gruppen/familien/oss". Da er det lurt å vise at man ønsker å være en del av oss'et. Jeg er, og har stort sett vært, meg selv. Og selv om det for det meste er fint, er det ikke så fint f.eks når man ønsker opprykk, uforvarende blir del av en konflikt osv. Så få folk på godsiden først, så får du heller være den ensomme ulven når forholdene "godtar" det.

Og, du trenger ikke å drikke (mye) alkohol fordi om andre gjør det. Nikk, smil, vær litt enig, og ikke gjør for mye utav deg. Og se hvem som er den sosiale "eliten". Da ser du hvor makta sitter.

Anonymkode: 4b75b...2cf

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er menneskelig å ønske å kjenne sine "nærmeste". Å møte opp noen få ganger i starten og være hyggelig, viser at du er til å stole på (psykologisk mekanisme, trenger ikke å være sant). Markerer du (som noen her mener å gjøre) at man ikke skal være konform, tørre å vise egne meninger osv så viser du at du ikke hører til i gruppen, noe det ikke er lurt å gjøre i starten. Etterhvert, når folk er trygge på deg, kan man vise mer av hvem man er. 

Jeg er selv en lite konform person, lite sosial og lite kontaktsøkende, og det har jeg brent meg på. Rent psykologisk tillegger vi andre egenskaper og holdninger basert på atferd. Og på jobb er vi "gruppen/familien/oss". Da er det lurt å vise at man ønsker å være en del av oss'et. Jeg er, og har stort sett vært, meg selv. Og selv om det for det meste er fint, er det ikke så fint f.eks når man ønsker opprykk, uforvarende blir del av en konflikt osv. Så få folk på godsiden først, så får du heller være den ensomme ulven når forholdene "godtar" det.

Og, du trenger ikke å drikke (mye) alkohol fordi om andre gjør det. Nikk, smil, vær litt enig, og ikke gjør for mye utav deg. Og se hvem som er den sosiale "eliten". Da ser du hvor makta sitter.

Anonymkode: 4b75b...2cf

For et latterlig svar.

Anonymkode: 356b3...269

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er menneskelig å ønske å kjenne sine "nærmeste". Å møte opp noen få ganger i starten og være hyggelig, viser at du er til å stole på (psykologisk mekanisme, trenger ikke å være sant). Markerer du (som noen her mener å gjøre) at man ikke skal være konform, tørre å vise egne meninger osv så viser du at du ikke hører til i gruppen, noe det ikke er lurt å gjøre i starten. Etterhvert, når folk er trygge på deg, kan man vise mer av hvem man er. 

Jeg er selv en lite konform person, lite sosial og lite kontaktsøkende, og det har jeg brent meg på. Rent psykologisk tillegger vi andre egenskaper og holdninger basert på atferd. Og på jobb er vi "gruppen/familien/oss". Da er det lurt å vise at man ønsker å være en del av oss'et. Jeg er, og har stort sett vært, meg selv. Og selv om det for det meste er fint, er det ikke så fint f.eks når man ønsker opprykk, uforvarende blir del av en konflikt osv. Så få folk på godsiden først, så får du heller være den ensomme ulven når forholdene "godtar" det.

Og, du trenger ikke å drikke (mye) alkohol fordi om andre gjør det. Nikk, smil, vær litt enig, og ikke gjør for mye utav deg. Og se hvem som er den sosiale "eliten". Da ser du hvor makta sitter.

Anonymkode: 4b75b...2cf

Høres ut som en oppskrift på et elendig arbeidsmiljø. 

Anonymkode: 80ff1...985

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme som noen har med kake på jobb, eller det serveres kake. ALLE må spise kake! "Skal du ikke ha kake???" "Hæ??? det er SOSIALT å spise kake!!" Jøss...er det HVA man spiser som definerer hva som er sosialt, i norge kan det faktisk være slik. 

Dette idiotiske kakestyret er noe for seg selv. 

Anonymkode: d7579...90e

[Jegern Puahate]

En hinsides sprø tanke her til lands, hva med å gjøre hva du faktisk vil?

Å ta en øl med kolleger en kommer overens med = Potensiell moro.

Å tvinge seg til å være sosial med folk en ikke liker = Selvpining og mangel på personlig grense.

Å være hjemme = Trolig det beste uansett.

[AnonymBruker]

Enig i at å stille opp en gang eller to er lurt. Deretter er det bare å være ærlig på at f eks familielivet går foran for din del.

 

Det er faktisk fryktelig slitsomt å jobbe et sted der det er lønningspils hver måned, sommerfest,  julebord osv osv. Jeg har faktisk ikke lyst til å bruke fritiden min med og på kolleger, selv om de er supre på jobb. Ikke har jeg penger til dette heller. Jeg har både lite fritid (vært aleneforelder i mange år) og lite penger og ønsker å bruke dette på familie og venner. Jeg synes ikke det er interessant å bruke de få barnevaktmulighene jeg har på kolleger.. Kjenner det irriterer meg litt faktisk, at det er sånt kjør på det sosiale

Anonymkode: 9fb08...88a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig i at å stille opp en gang eller to er lurt. Deretter er det bare å være ærlig på at f eks familielivet går foran for din del.

 

Det er faktisk fryktelig slitsomt å jobbe et sted der det er lønningspils hver måned, sommerfest,  julebord osv osv. Jeg har faktisk ikke lyst til å bruke fritiden min med og på kolleger, selv om de er supre på jobb. Ikke har jeg penger til dette heller. Jeg har både lite fritid (vært aleneforelder i mange år) og lite penger og ønsker å bruke dette på familie og venner. Jeg synes ikke det er interessant å bruke de få barnevaktmulighene jeg har på kolleger.. Kjenner det irriterer meg litt faktisk, at det er sånt kjør på det sosiale

Anonymkode: 9fb08...88a

Helt enig. Koselig en gang i blant, men ikke noe jeg orker til stadighet. Jeg synes det er mer slitsomt enn hyggelig. Liker folkene jeg jobber med, men jeg orker bare ikke alt det sosiale på fritiden. Jeg trives mer med å være sosial og slikt i matpauser og gjennom noen kaffepauser i løpet av arbeidsdagen.

Anonymkode: 65c15...12f

[AnonymBruker]

På 11.6.2020 den 17.37, Jegern Puahate skrev:

En hinsides sprø tanke her til lands, hva med å gjøre hva du faktisk vil?

Å ta en øl med kolleger en kommer overens med = Potensiell moro.

Å tvinge seg til å være sosial med folk en ikke liker = Selvpining og mangel på personlig grense.

Å være hjemme = Trolig det beste uansett.

Svært få nordmenn tør å gjøre det de vil, følger nok heller den strenge sosiale kontrollen rundt seg.

Anonymkode: 356b3...269