Gå til innhold

Stor aldersforskjell mellom søsken. Hvordan har det gått?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi får nestemann etter sommeren og storesøster er 8 år når babyen kommer (samme far begge to). Jeg er veldig spent på hvordan «søskenforholdet» blir siden dette ikke er noe populært eller stas for henne. Og spent på hvordan min/våres relasjon blir i etterkant.... Hun er ganske tydelig negativ rundt dette og sier f.eks at hun ikke orker å høre på grining, syns det er ekkelt med sugling/gulping på de gamle babylekene hennes, at babyen ikke får ødelegge legoen hennes osv. 
 

Så jeg lurer rett og slett på dere som har stor aldersforskjell mellom nr 1 og 2. Hvordan var det og ble det når babyen ble født og tida etterpå? Tenker spesielt på de storesøsknene som ikke var positive til det🤔

Anonymkode: 67259...68c

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

6,5 år mellom mine. Det gikk kjempefint😊 Forklarte hva som ville skje før og etter fødsel, og merket lite sjalusi. Men de lærer etterhvert, og barnet mitt synes det var stas når babyen kom, og har mye «hjelp», med kos og leking. Selv om barnet virker uinteressert før babyen kommer, kan det endre seg helt når de får se den. 

Husk å sett av tid med henne. Gjør etterhvert ting som ikke babyen kan være med på, og gjør stas på henne, det hjelper. 

Anonymkode: c8ca3...047

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
På 10.6.2020 den 15.48, AnonymBruker skrev:

6,5 år mellom mine. Det gikk kjempefint😊 Forklarte hva som ville skje før og etter fødsel, og merket lite sjalusi. Men de lærer etterhvert, og barnet mitt synes det var stas når babyen kom, og har mye «hjelp», med kos og leking. Selv om barnet virker uinteressert før babyen kommer, kan det endre seg helt når de får se den. 

Husk å sett av tid med henne. Gjør etterhvert ting som ikke babyen kan være med på, og gjør stas på henne, det hjelper. 

Anonymkode: c8ca3...047

Men var storesøster/bror negativ til en ny baby før babyen ble fødd?🙈

Anonymkode: 67259...68c

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ei jente på 8 og en gutt under 1 år. Det har gått veldig fint enn så lenge. Hun er mye ute å leker med venner og han sover mye så vi har ikke merket noe enda. Fordelen vår er at det er gutt og jente så det blir ikke noe "konkurranse" sånn sett, og hun er så stor at hun er mye opptatt med andre ting og forstår en del. Her var storesøster positiv hele tiden. 

Anonymkode: 30529...494

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville forklart følgende for henne:

Det er ikke hennes babyleker, det er leker til babyer i familien. Hun får velge ut to-tre leker om det er noe hun vil beholde som «sitt». 
 

Babyer gråter for å kommunisere. Friske, kollikfrie babyer hylgråter sjelden veldig mye. 
 

Ellers ville jeg ikke lagt så mye i at hun er negativ nå. Det kan endre seg når hun skjønner hvordan det blir med baby.

Anonymkode: b43c1...057

  • Liker 3
Skrevet

Min eldste stesønn var 10 år da vårt felles barn ble født.

Utelukkende positiv! Men han hadde jo søsken fra før, så klart....

Yngste er nå 14, eldste har vært "helten" hele livet. Han har vært utrolig flink med henne bestandig.

Jeg vil tro det går over, TS. Ikke push, tillat følelser, men ikke tillat at hun snakker stygt/nedsettende om babyen.

AnonymBruker
Skrevet

Så lenge det ikke er barn med ny partner, tenker jeg at dette går helt fint. Synes det er flott at du og din mann er sammen og ønsker et barn til. Er så trist med alle de som finner ny partner og får nytt "kjærlighetsbarn". 

Anonymkode: a61ee...31e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg fikk en lillebror da jeg var 8 år. Samme foreldre. Jeg forgudet ham, og var med på omtrent alt av stell og bad. Lekte mye med ham. Lite sjalusi. Jeg synes det er verre nå i voksen alder. Vi er på forskjellige stadier i livet, og vi kjenner ikke hverandre på en måte. Det synes jeg er trist. 

Min stesønn var nesten 9 år da jeg og faren hans fikk vår første felles. Det har også gått over all forventing. Litt sjalusi var det i starten husker jeg, men ikke mer enn at 9åringen nektet å legge seg før babyen en periode. 

Anonymkode: 2c12c...0ea

Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge det ikke er barn med ny partner, tenker jeg at dette går helt fint. Synes det er flott at du og din mann er sammen og ønsker et barn til. Er så trist med alle de som finner ny partner og får nytt "kjærlighetsbarn". 

Anonymkode: a61ee...31e

Hvorfor er det trist? 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
11 minutter siden, Rant skrev:

Hvorfor er det trist? 

Fordi jeg mener man ikke burde få barn med mer enn én partner. Man trenger ikke få barn med alle man er sammen med. 

Anonymkode: a61ee...31e

Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg mener man ikke burde få barn med mer enn én partner. Man trenger ikke få barn med alle man er sammen med. 

Anonymkode: a61ee...31e

Om du får barn i ung alder med en partner du bryter med raskt. Så treffer du din livspartner som er barnløs? Hvorfor er det galt å ønske flere? Kanskje et søsken til førstefødte? 

Enig at man absolutt ikke trenger å formere seg i hytt og pine. Og ha flere kull her og der. Men i noen tilfeller er det forståelig at man får et barn med ny partner. 

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Vår var 8 når minste kom, men han var positiv fra starten, og hadde egentlig bedt om en baby lenge. (han har et småsøsken til som er 4, så han visste jo sånn ca hva det gikk i) Han har vært så engasjert, og virkelig gledd seg. Etter baby var født, har han tatt skikkelig beskytterrollen, og passer på, men kan også leke med baby på gulvet, noe som jo er veldig fint, da får vi et avbrekk 😅 Vi har vært veldig bevisst fra starten av, at alt skal være lystbetont. Han fikk være med å kjøpe babyklær før fødsel, han fikk kose og holde baby når han ville, være med på stell, og ligge på gulvet når han ville, men at med en gang han gikk litt lei så tar vi babyen. Nå er hun 9 mnd og forguder størstebroren, nesten like mye som han forguder henne. Det har vært så fint å se på, og ingen sjalusi, egentlig, han var nok ikke klar over all tiden med mamma som forsvant i nyfødtperioden , men han setter ord på det, og vi snakker om det så han forstår. Verre med hun på 4, men det er en helt annen sak😅

Anonymkode: 534f2...8ea

AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, Rant skrev:

Om du får barn i ung alder med en partner du bryter med raskt. Så treffer du din livspartner som er barnløs? Hvorfor er det galt å ønske flere? Kanskje et søsken til førstefødte? 

Enig at man absolutt ikke trenger å formere seg i hytt og pine. Og ha flere kull her og der. Men i noen tilfeller er det forståelig at man får et barn med ny partner. 

Synes ikke man burde få barn i ung alder. 

Anonymkode: a61ee...31e

AnonymBruker
Skrevet

Det er 8 og 10 år mellom meg og søsterene minE.. vi fikk ikke ok kontakt før jeg bikket 18. Vi har forskjellig pappa, der de to andre har samme pappa. Når jeg fikk barn selv ble det litt bedre, men ikke den søskenkjærligheten og tryggheten som de to eldste har, eller som alle andre snakker om.

var selvsagt verdens beste storesøstre da jeg var liten og de bodde hjemme, i form av leking osv.. men så flyttet de jo på hybeler etter ungdomsskolen, og da var jeg 6 år når eldste flyttet, og 8 år når hun yngste flyttet. Så jeg bodde jo som et alenebarn i 8 år jeg også, som endte opp med å flytte på hybel selv når jeg var 16.
De har alltid hatt hverandre fra de var små, hatt ungdomstiden sammen, kranglet om ting ungdomssøsken skal krangle om osv. Mens jeg er bare en attpåklatt som aldri har følt jeg har tilhørt noen av dem. 
De fikk barn med bare noen års mellomrom, som også er ganske tette og nære - mens det er ganske mange år mellom mitt barn og dems barn. Men igjen, vi har en annerledes tone nå som alle er «voksne», og har barn.. for da har vi et fellestrekk som det går an Å snakke om - hadde det ikke vært for det, så tror jeg egentlig ikke vi hadde hatt så mye kontakt.

når det er sagt, så var de alltid to. De hadde alltid hverandre til alt. Mens i din situasjon har barnet ditt levd som alenebarn i 8 år, så det blir igjen litt annerledes. Men som yngst selv, så vil jeg tro det er «kjedeligere» for den som kommer, enn den som er der fra før. - men det TRENGER ikke å bli sånn. Tror eldste vil synes det er kjempestas, men at hun kanskje ikke forstår det enda?

Anonymkode: 58e80...bf1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke man burde få barn i ung alder. 

Anonymkode: a61ee...31e

Ok

Anonymkode: d4758...2d8

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg mener man ikke burde få barn med mer enn én partner. Man trenger ikke få barn med alle man er sammen med. 

Anonymkode: a61ee...31e

Ok

Anonymkode: d4758...2d8

  • Liker 2
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke man burde få barn i ung alder. 

Anonymkode: a61ee...31e

Det er en annen sak. Jeg mener 25 er ung alder. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er 8 og 10 år mellom meg og søsterene minE.. vi fikk ikke ok kontakt før jeg bikket 18. Vi har forskjellig pappa, der de to andre har samme pappa. Når jeg fikk barn selv ble det litt bedre, men ikke den søskenkjærligheten og tryggheten som de to eldste har, eller som alle andre snakker om.

var selvsagt verdens beste storesøstre da jeg var liten og de bodde hjemme, i form av leking osv.. men så flyttet de jo på hybeler etter ungdomsskolen, og da var jeg 6 år når eldste flyttet, og 8 år når hun yngste flyttet. Så jeg bodde jo som et alenebarn i 8 år jeg også, som endte opp med å flytte på hybel selv når jeg var 16.
De har alltid hatt hverandre fra de var små, hatt ungdomstiden sammen, kranglet om ting ungdomssøsken skal krangle om osv. Mens jeg er bare en attpåklatt som aldri har følt jeg har tilhørt noen av dem. 
De fikk barn med bare noen års mellomrom, som også er ganske tette og nære - mens det er ganske mange år mellom mitt barn og dems barn. Men igjen, vi har en annerledes tone nå som alle er «voksne», og har barn.. for da har vi et fellestrekk som det går an Å snakke om - hadde det ikke vært for det, så tror jeg egentlig ikke vi hadde hatt så mye kontakt.

når det er sagt, så var de alltid to. De hadde alltid hverandre til alt. Mens i din situasjon har barnet ditt levd som alenebarn i 8 år, så det blir igjen litt annerledes. Men som yngst selv, så vil jeg tro det er «kjedeligere» for den som kommer, enn den som er der fra før. - men det TRENGER ikke å bli sånn. Tror eldste vil synes det er kjempestas, men at hun kanskje ikke forstår det enda?

Anonymkode: 58e80...bf1

Når det er sagt skulle jeg egentlig hatt et lillesøsken som var tettere på meg da, siden de to eldste hadde så stor glede av hverandre. Men det gikk ikke for dem å få flere barn, av sykdom.. så det er jo og en faktor.

Anonymkode: 58e80...bf1

AnonymBruker
Skrevet
48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge det ikke er barn med ny partner, tenker jeg at dette går helt fint. Synes det er flott at du og din mann er sammen og ønsker et barn til. Er så trist med alle de som finner ny partner og får nytt "kjærlighetsbarn". 

Anonymkode: a61ee...31e

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke man burde få barn i ung alder. 

Anonymkode: a61ee...31e

Du virker som et positivt menneske med en positiv holdning på livet, og virker til å vite akkurat hva livet har å by på i morgen🤩

Anonymkode: 58e80...bf1

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

1. Året blir man kjent

2. Året irriterer man seg over hverandre enten så tåler man vesenet eller ikke

3. Året har man delt nok og blitt kjent med personens vaner

4. Året Good too go or regret and say no and run

Anonymkode: 17534...0b8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...