To harmoniske barn, klure det til med nr 3?

[AnonymBruker]

Vi vurderer barn nummer tre. Fra før av har vi to jenter på 4 og 7 år - to helt fantastiske unger som er utrolig snille, omsorgsfulle og tett knyttet sammen. De leker masse sammen, samarbeider og passer på hverandre, sånn har de vært hele livet og selv om det sikkert kommer tøffere tider vil jeg tro de antageligvis vil ha et fint og sterkt bånd. 

Så vurderer vi nummer tre. Det blir jo fem år mellom nr 2 og 3 da, som på mange måter er fint, jeg tipper de hadde elsket en lillesøster eller lillebror og vi voksne vil gjerne. Men kan vi ødelegge dynamikken de har? To går fint, tre blir kaos? Noen med erfaringer?

Anonymkode: c271e...978

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan dere ødelegge dynamikken de har. Den vil uansett bli forandret. Det nye barnet kan også bli ekstra krevende, eller ha spesielle behov som vil snu opp ned på tilværelsen både for dere og for barna dere allerede har. 

Det kan selvfølgelig også gå helt bra, det gjør det for mange. Jeg ville ikke gjort det, men det betyr ikke at det ikke er rett for dere. 

Anonymkode: 141be...0fe

[AnonymBruker]

Tviler på det ødelegger dynamikken. Mine to eldste er blitt mer sammensveiset etter nr tre kom. Merker ikke store forskjellen på 3 versus 2 barn heller. 

Anonymkode: cc79d...c46

[Pås]

Ingen erfaring med nummer tre, vi fikk to "perfekte" barn, så vi turde ikke be om mer... Litt av den samme problematikken!

[AnonymBruker]

Ikke gjør det. Nr. 3 velta lasset her med dynamikken. Eldste favoriserer yngste fordi den er liten og søt, den i midten strever med sjalusi og ble klengete og sint og trist. Elsker alle tre barna som de er, nr 3 er også et utrolig sjarmerende vesen, men hadde jeg visst hvor mye forandring det kom til å bli i flokken hadde jeg tenkt meg om flere ganger. 

Anonymkode: 9b19a...7cd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Tviler på det ødelegger dynamikken. Mine to eldste er blitt mer sammensveiset etter nr tre kom. Merker ikke store forskjellen på 3 versus 2 barn heller. 

Anonymkode: cc79d...c46

Så hyggelig å høre det kan gå den veien. De er såpass velfungerende med hverandre at jeg ser egentlig for meg de hadde blitt enda mer sammensveiset om de fikk en liten å passe på i "flokken" sin. Og når de er såpass store er jeg ikke veldig bekymret for overgangen to til tre heller.. 

1 minutt siden, Pås said:

Ingen erfaring med nummer tre, vi fikk to "perfekte" barn, så vi turde ikke be om mer... Litt av den samme problematikken!

Hehe, ja.. Vanskelig, når ting fungerer så bra - om man skal "sjanse" på en til..

Anonymkode: c271e...978

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ikke gjør det. Nr. 3 velta lasset her med dynamikken. Eldste favoriserer yngste fordi den er liten og søt, den i midten strever med sjalusi og ble klengete og sint og trist. Elsker alle tre barna som de er, nr 3 er også et utrolig sjarmerende vesen, men hadde jeg visst hvor mye forandring det kom til å bli i flokken hadde jeg tenkt meg om flere ganger. 

Anonymkode: 9b19a...7cd

Hvordan var de før det? Her er begge to helt ekstreme på å dele og ta vare på hverandre. Det er vanskelig å få alenetid med de for de vil helst at den andre også skal få gleden, ofte litt for opptatt av den andre. Klarer ikke helt se for meg de skal glemme hverandre oppi det, men hvem vet..

Anonymkode: c271e...978

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvordan var de før det? Her er begge to helt ekstreme på å dele og ta vare på hverandre. Det er vanskelig å få alenetid med de for de vil helst at den andre også skal få gleden, ofte litt for opptatt av den andre. Klarer ikke helt se for meg de skal glemme hverandre oppi det, men hvem vet..

Anonymkode: c271e...978

De var akkurat som dine. Ville bade sammen i badekaret, hadde en fått noe godt løp den rett til andre for å dele. En stor forskjell fra dine er at de er ulike kjønn. Så da fikk eldstejenta sin prinsesse lillesøster og gutten i midten var ikke like spennende lengre. Men barn er alltid en glede😊 Men det var nå min erfaring siden du spurte. 

Anonymkode: 9b19a...7cd

[AnonymBruker]

Vi fikk vår tredje da de to største var 5 og 7 år. Hun har absolutt ikke kludret noe til, men vært et kjærkomment tilskudd til gjengen. De to største forguder henne og liker å lære henne ting og passe på, og tulle/ tøyse masse sammen ikke minst🥰 Hun har absolutt ikke kommet mellom dem og ødelagt noe- de to største er fortsatt like gode venner/ uvenner som før. 

Anonymkode: 55d6d...e58

[Louiah]

Feil tråd

Endret 10. juni 2020 av Louiah

[Cessa74]

Vi har 3 -og jeg hadde litt samme frykten som deg -men det har gått veldig fint. Videre tenker jeg at det ligger et godt grunnlag der når nummer tre kommer  -de to du har nå har jo blitt sånn mye pga omgivelsene også -dvs hvordan dere har oppdratt og veiledet de (tydeligvis masse kjærlighet hos dere også tenker jeg). Tviler på at en nr 3 "ødelegger" noe -men selvsagt skaper det endringer generelt i hele familien. Men det vil også tid, modenhet og at de blir eldre også endre på. Om det er tid, kjærlighet og et ønske om nr 3 -så er jeg overbevist om at det går bra!

[AnonymBruker]

Takk for veldig mange fine svar, hyggelig å lese! 
 
Nå sa jeg lite om det innledningsvis, men i tillegg er alt «på stell» her. Jeg har en veldig fleksibel jobb og trives med å starte veldig tidlig og være ferdig rundt ett, da er det god tid til å være med barna, gjøre lekser, etc. Det betyr også at permisjon og den delen kommer til å bli fint og rolig. Økonomien er på plass, huset er stort nok og jeg tror ingen av oss helt føler vi er ferdige - det mangler en minstemann/frøken. Så får vi tygge bittelitt til på den fornuften og frykten for å ødelegge dynamikken. Men de er så enorme omsorgspersoner fra før at jeg synes det er vanskelig å se for seg det ødelegges.. 

Anonymkode: c271e...978

[AnonymBruker]

Her var det jammen mange vidunderbarn og superforeldre:-). 

Anonymkode: a9f98...ebe