Sinsiew Skrevet 10. juni 2020 #21 Skrevet 10. juni 2020 Nja, jeg er litt delt. I og for seg er det å gå gravid helt herlig og man får som regel et helt spesielt bånd til babyen allerede fra fosterstadiet. Men alle plagene! Jeg har enda problemer med bekken etter første svangerskap, jeg var mye kvalm, fikk lav blodprosent og var mye sliten i begge svangerskap. Fødselssmertene, revninga, blodtap skulle jeg også gjerne vært uten. I tillegg fikk jeg livmorbetennelse og sepsis etter begge svangerskap. Sist med flere komplikasjoner som krever oppfølging pga unormale verdier. Det skulle jeg ogsp gjerne sluppet. 1
Bahir Skrevet 10. juni 2020 #22 Skrevet 10. juni 2020 8 timer siden, Saltsild skrev: Herregud ja, han kunne gjerne gå gravid for min del. Hadde hyperemsis begge gangene, og det er SÅ slitsomt! Jeg kunne tatt fødselen om man kunne delt det sånn haha. Kan du fortelle hvor lenge du hadde hyperemesis? Gutt eller jente? Dårligere for hver gang eller likt? Hadde det slev med første mann, planlegger nr 2..
AnonymBruker Skrevet 10. juni 2020 #23 Skrevet 10. juni 2020 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Nei. Jeg har vært gravid to ganger og elsket det. Ja, det er slitsomt og vondt, men følelsen av å ha et voksende liv inni kroppen min er det største jeg noen gang har opplevd. Fødsel og amming ville jeg heller ikke gitt fra meg. Anonymkode: 9fd75...fc2 Akkurat dette tenker jeg og! Veldig takknemlig for å få oppleve både å gå gravid, føde og amme. Anonymkode: c991e...a12
Saltsild Skrevet 10. juni 2020 #24 Skrevet 10. juni 2020 2 timer siden, Bahir skrev: Kan du fortelle hvor lenge du hadde hyperemesis? Gutt eller jente? Dårligere for hver gang eller likt? Hadde det slev med første mann, planlegger nr 2.. Jente begge gangene. Gang nummer to var dessverre verre, og ga seg ikke før baby var ute. Jeg spydde til uke 32 med førstefødte. Måtte få sterke medisiner denne gangen, og væske overførsel. Jeg gikk også betraktelig mye mer ned i vekt denne gangen. Jeg spydde av alt. Utenom mcdonalds 10 kroner cheese burger..
Bahir Skrevet 10. juni 2020 #25 Skrevet 10. juni 2020 51 minutter siden, Saltsild skrev: Jente begge gangene. Gang nummer to var dessverre verre, og ga seg ikke før baby var ute. Jeg spydde til uke 32 med førstefødte. Måtte få sterke medisiner denne gangen, og væske overførsel. Jeg gikk også betraktelig mye mer ned i vekt denne gangen. Jeg spydde av alt. Utenom mcdonalds 10 kroner cheese burger.. Uff, ikke det jeg håpte å høre.. 😔 Håper å sippe unna..
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #26 Skrevet 11. juni 2020 Ja, kunne tatt hver vår. Da hadde også han også fått kjenne liv i magen, osv. Opplevelsen av graviditet, fødsel osv er noe eget og jeg unner ham det. Har hatt lette svangerskap Anonymkode: 98310...668
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #27 Skrevet 11. juni 2020 Tja. Fødsel fra helvete og en grusom permisjonstid gjør jo at jeg heller mot å si ja. Men at han tåler mye mindre enn meg gjør at jeg sier nei, han hadde verken taklet fødsel eller permisjon så bra som jeg gjorde. Han holdt på å bli deprimert under pappapermen, og da var jo hverdagen mye lettere. Anonymkode: db389...cf5 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #28 Skrevet 11. juni 2020 9 timer siden, Bahir skrev: Kan du fortelle hvor lenge du hadde hyperemesis? Gutt eller jente? Dårligere for hver gang eller likt? Hadde det slev med første mann, planlegger nr 2.. Hadde hypermesis med første, nummer to 2 år senere så stopper kvalmen etter uke 12. Samme kjønn. Anonymkode: 6676f...fe6 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #29 Skrevet 11. juni 2020 Absolutt ikke! Synes det er superkoselig å være gravid, synes jeg selv var tøff og følte meg ganske badass som overlevde fødselen, og amming enda jeg bare delammet med masse problemer, er så utrolig takknemlig for at jeg fikk gjøre det. Og så blir jeg så irritert på survingen til mannen når han har vondt, jeg synes han er så hypokonder, så vet ikke om jeg hadde overlevd å høre på man-flu-syting et helt døgn i strekk... Takke meg til å ta smertene foran sutringen over smertene. Anonymkode: 60c66...2e7
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #30 Skrevet 11. juni 2020 Selvsagt ville jeg byttet. Forstår virkelig ikke hvordan noen kan nyte disse månedene! Anonymkode: 93eac...970 3
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #31 Skrevet 11. juni 2020 13 timer siden, Bahir skrev: Kan du fortelle hvor lenge du hadde hyperemesis? Gutt eller jente? Dårligere for hver gang eller likt? Hadde det slev med første mann, planlegger nr 2.. Jeg hadde hyperemesis med min første, en gutt, og det var så jævlig at jeg brukte 8 år på å orke å få den neste. Forventet det verste, men med nummer to, ei jente, hadde jeg bare helt normal svangerskapskvalme i første trimester. Anonymkode: fe600...270 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #32 Skrevet 11. juni 2020 Jeg hadde gjerne byttet, så mannen kunne gått gravid med nr 2.. Been there, done that, har ikke noe behov for å gjøre det igjen. Hatet plagene, og alle begrensningene, ikke få trene som jeg vil, spise som jeg vil, og så fødselen, da.. Men samtidig hadde jeg nok vært litt stresset, for jeg er mer nøye på ting enn mannen er. Han hadde nok drukket mer koffein og andre fy-ting. Fordelen med å være den som er gravid, er at da har man i det minste kontrollen selv. Anonymkode: 6d7d1...497 3
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #33 Skrevet 11. juni 2020 Ville ikke byttet graviditet og fødsel, men ammingen, renselsen og de første 3-4 mnd kunne vi fint ha byttet på. Anonymkode: f7373...682
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #34 Skrevet 11. juni 2020 Her hadde nok ikke mannen klart å la være å spise ditt og datt og å huske på å kjenne etter liv etc.. så hadde ikke turt det.. men føde kunne han gjerne ha fått gjort 😝 Anonymkode: 1678c...ba4 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #35 Skrevet 11. juni 2020 50 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg hadde gjerne byttet, så mannen kunne gått gravid med nr 2.. Been there, done that, har ikke noe behov for å gjøre det igjen. Hatet plagene, og alle begrensningene, ikke få trene som jeg vil, spise som jeg vil, og så fødselen, da.. Men samtidig hadde jeg nok vært litt stresset, for jeg er mer nøye på ting enn mannen er. Han hadde nok drukket mer koffein og andre fy-ting. Fordelen med å være den som er gravid, er at da har man i det minste kontrollen selv. Anonymkode: 6d7d1...497 Såååå enig! Anonymkode: 1678c...ba4
Butter Skrevet 11. juni 2020 #36 Skrevet 11. juni 2020 Jeg ville absolutt ikke byttet. Tenkte på det flere ganger gjennom svangerskapet at jeg var så glad for at det var min oppgave å knytte det spesielle båndet det er med å kjenne liv inni meg. Jeg spurte til og med mannen om han kjente på en form for sjalusi over at det var «min» oppgave! Fødsel er vondt, ja. Noe inni helsikes vondt også, men også en sinnsyk rå opplevelse! I tillegg tror jeg det kan være veldig tøft å stå å se på den du elsker har det så vondt uten å kunne gjøre noe også. Nå skal det sies at jeg hadde både lett svangerskap og fødsel, men tror ikke jeg ville byttet uansett. Det er noe spesielt ❤️
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #37 Skrevet 11. juni 2020 De eneste plagene jeg har hatt i svangerskapene har vært kvalme og oppkast. Men 4x9 mnd med minimum 10 turer med hodet i bøtta og konstant kvalme skulle han gjerne fått. Fødslene har vært fine så de kan jeg ta Anonymkode: 028e6...6ae
Bahir Skrevet 11. juni 2020 #38 Skrevet 11. juni 2020 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg hadde hyperemesis med min første, en gutt, og det var så jævlig at jeg brukte 8 år på å orke å få den neste. Forventet det verste, men med nummer to, ei jente, hadde jeg bare helt normal svangerskapskvalme i første trimester. Anonymkode: fe600...270 Åhh🤞🤞
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #39 Skrevet 11. juni 2020 Vet du, jeg hadde ikke orket 9mnd med klaging og sutring fra mannen. Hadde ikke orket å høre sutringen hans under en fødsel. Samtidig kunne jeg ønske at han og hadde fått oppleve innvendig bevegelser, spark, rier og en fødsel. Anonymkode: f47d6...e0a 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2020 #40 Skrevet 11. juni 2020 På 10.6.2020 den 11.41, AnonymBruker skrev: Hvis det var slik at du kan velge at mannen gikk gravid, ville du byttet? Eller syns du det er en fordel og få gå gravid og føde barnet istedenfor å være tilskuer, men slippe ubehag og smerte? Jeg tenker av og til at jeg misunner samboer som slipper og føler mitt liv og kropp preges mye mer av dette de første årene, men tror faktisk ikke jeg ville byttet. Er jo også en helt ekstremt sterk og fin opplevelse. Anonymkode: 2c301...db0 Lett. Mannen slipper unna alle kroppslige plager. Han kunne gå gravid alle tre gangene å få et lite innblikk i en kvinnes verden. Koselig med graviditet på flere måter, men det er definitivt en rekke ting som ikke veier opp for det. Anonymkode: e5036...d9d 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå