Føler ikke at jeg strekker til på jobb

[AnonymBruker]

Jeg er en helt fersk sykepleier som jobber på sykehus. Har jobbet som sykepleier med dispensasjon til å utføre og jobbe som sykepleier nå i corona krisen. Jeg jobber på en akutt medisinsk avdeling, men føler ikke at jeg strekker til og føler ikke at jeg har oversikt over pasientene (og meg selv) på vakten. Det er mange beskjeder og mye ansvar. Idag har jeg hatt ansvar for 9 pasienter, ca 6-8 er normalt når avdelingen er full. Jeg delegerer oppgaver videre til andre, men opplever at dette ikke alltid blir gjort, og da må jeg huske å kontrollere at en kollega har utført oppgaven. 
 

Etter kveldsvakt ligger jeg våken lenge og tenker og går gjennom alt jeg burde gjort, og tenker og tenker om jeg har glemt noe. 
Hvordan kan jeg unngå dette? Fortsetter det slik går jeg nok på veggen relativt fort 

Anonymkode: 2be76...69f

[AnonymBruker]

Husk at du nettopp har begynt i jobben, og alle føler seg litt lost i ny jobb. Når du har fått jobbet noen år, vil veldig mye gå på rutiner og vaner, og det blir mindre å huske på. Husk også at alle gjør feil og glemmer ting, det er menneskelig. En ting er å fucke opp medisiner, det er dumt. Men det er sikkert massevis av ting som i ditt hode, midt på natt, er kjempekrise, men i virkeligheten ikke er så nøye. 

Har du en tendens til å overtenke, anbefaler jeg å lese om tankefeil. 

Det lønner seg å skrive ned og gå gjennom ting før du legger deg, så slipper du å ligge å gruble. Og finne måter å koble helt av på, som trening eller å være med venner. 

Anonymkode: 910c2...a11

[Aircondition]

Jeg føler virkelig med deg. Da jeg begynte i ny jobb følte jeg på akkurat det samme. Jeg fikk 1000 beskjeder i løpet av en dag, hadde ikke kontroll verken over brukerne, arbeidsplassen generelt, rutinene eller meg selv. Jeg følte meg bare i veien. Glemte å gi beskjeder videre. Helt forferdelig! 

Jeg vet at det er vanskeligå tro på, men jeg lover deg - det blir bedre. Jeg har ikke samme jobb som deg og aner ikke hvordan det er å jobbe på sykehus nå i i coronatiden, men det som fungerte for meg var å følge døgnplanene til brukerne etter punkt og prikke. Og det som virkelig reddet meg, var gullappene og penna jeg hadde (og fremdeles har) i lomma. Jeg lærte meg til slutt å skrive ned absolutt alt som var viktig å bringe videre, og som var viktig for meg selv å huske. 

Som skrevet over her, småting som oppleves som krise for deg er ofte bagateller som ingen tenker over - for de gjør det samme. Det som jeg kan se for meg er vanskelig for deg nå, er å få en oversikt over hva som er bagateller og hva som ikke er det. Men det kommer seg! Og husk at det er en veldig spesiell tid å havne i ny jobb på. Vær flink å snakk med kollegene dine om dette, for all del, ikke hold det inni deg! Og vær flink å spørre når du er usikker. Alle har vært ny en gang, og mange vil nok skjønne din usikkerhet og utrygghet. Og husk en ting. Din viktigste jobb er å ivareta pasientenes behov, både fysisk og psykisk. Vær den trygge, varme, gode, forståelsesfulle, morsomme, empatiske og tillitsfulle sykepleieren. Du kommer så innmari langt med det! Om du da glemmer å gi en og annen beskjed så har du hvertfall gjort dagen dmtil pasientene dine bedre. Følg rådet over her, ha en bok som du skriver ned ting i. Og gjerne før du går hjem, mens alt enda er ferskvare.

Stå på, du klarer dette!❤