Når vet man at det er riktig med samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Sliter veldig med å ta en avgjørelse. Vi har begge erkjent at vi ikke elsker hverandre, følelsene er borte. Mannen var utro for 4 år siden, forhold til kollega. Har lagt det greit bak oss men følelsene har etter det ikke blitt de samme. 
 

Det som holder meg igjen er at vi har flere barn under 10 år - ønsker ikke st de skal gjennom skilsmisse og få to hjem. Det blir 50-50 da ingen av oss vil gå med på mindre.

økonomi - vi har solid økonomi sammen. Skilt vil det ikke være sånn, blir vanskelig å beholde hytte, som er trist for barn.

vi har det hent greit sammen, familielivet fungerer greit. Vi krangler ikke. Men det er ingen nærhet, sex eller kjærlighet der. Har manglet over lang tid.

Nå har jeg også blitt forelsket i en som er forelsket i meg. Men føler ikke st keg kan prioritere meg selv over barna og det en skilsmisse vil utsette dem for. Samtidig er det trist å ikke ha en livspartner som elsker en og man elsker tilbake, ikke minst lærer vi ikke barna hva kjærlighet er bortsett mellom foreldre og barn.

Redd for å velge feil uansett hva jeg velger. Mannen vil fortsette forholdet.

What to do..?

Anonymkode: 390a1...957

[Trolltunge]

Du gjør vel som de fleste av oss. Forsøker til det er helt tomt. 

Hvordan man vet... ja en dag orker man bare ikke mer. 

[AnonymBruker]

Kan et åpent forhold fungere? At dere inntil videre bor sammen og er en familie, men at dere møter andre og får oppleve kjærlighet og nærhet på den måten? Bare en tanke, dette er så klart ikke for alle og ganske kontroversielt. Men siden dere ikke har følelser for hverandre i det hele tatt så kunne det jo vært en løsning? 

Jeg tenker at man burde gå når man ikke lenger har følelser, og følelsene har vært borte en stund. Jeg gikk ut av mitt forrige forhold pga jeg mistet følelsene for mannen. Vi hadde ikke barn sammen eller familie eller noe, så bruddet var "enkelt" sånn sett (men tungt på mange andre måter). Følelsene var borte i over et halvt år, og da innså jeg at forholdet ikke var liv laga (vi hadde ikke sex og jeg likte ikke nærhet osv som følge av det). Det var tungt men det var det riktige valget. Jeg tenker noen ganger jeg skulle ønske jeg gikk tidligere. 

Livet er også for kort til å gjøre noe man ikke har lyst til. Bare så det er sagt. 

Anonymkode: 45744...307

[Mæn40]

Tror man ofte vet det lenge før man faktisk går til det skrittet å bryte opp ihvertfall.

 

Men hvis man tenker at man kun har dette ene livet og hver dag er en mindre dag å leve. Vil man da bli værende i sin nåværende situasjon?

[AnonymBruker]

Det er mange hensyn å ta og jeg forstår godt at du tenker på barna. Men hva med deg selv? Min erfaring har i allefall vært at hvis foreldrene har det godt så har barna det også fint. Kanskje bedre å bryte opp før det blir store konflikter? 
Du skriver at mannen din ønsker å fortsette forholdet og det er jo et fint utgangspunkt for en samtale om hva dere ønsker av forholdet. Han kan jo ikke ønske et kjærlighetsløst forhold til evig tid? Kanskje det er en kime der til vekst? Og noe nytt som kan gjøre forholdet dere i mellom til noe mer enn et kollegialt forhold kun pga barna? 
Når du vet det er over - så vet du det. Inntil da hadde jeg forsøkt kjenne godt etter hvordan livet hadde føltes uten han. Hytta bryr ingen seg om hvis de må velge. Ytre ting som ferier, hytteturer og slikt betyr så lite i en sånn sammenheng. Kjenn godt etter. Er det noe kjærlighet igjen? 

Anonymkode: e35fb...9e6

[AnonymBruker]

Dette fungerer til han finner seg ei. Da er han plutselig ikke så keen på å holde sammen for ungenes skyld. Og mannen som du nå er forelsket i har gått videre, og så sitter du der alene mens mannen din har prioritert seg selv og den nye dama.

Det er ikke alltid best for ungene at man er i kjærlighetsløst forhold. Jeg tenker at de kan merke stemningen. Man skal ikke undervurdere hvor bra det er for ungene med lykkelige foreldre!

Anonymkode: a7153...e3a

[Gjest Alterego666]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette fungerer til han/henne finner seg ei. Da er han/henne plutselig ikke så keen på å holde sammen for ungenes skyld.

Rettet litt for deg. Bare hyggelig.

[AnonymBruker]

For min del var det over når jeg fikk panikkanfall flere ganger pga oppførselen hans, og når jeg ble psykisk syk etter å ikke bli sett i så mange år. Men ikke med en gang, men når jeg var en skygge av meg selv.

Anonymkode: 65dab...667

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Alterego666 skrev:

Rettet litt for deg. Bare hyggelig.

Man bruker ikke "henne" om menn.

Bare hyggelig...

Anonymkode: a7153...e3a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man bruker ikke "henne" om menn.

Bare hyggelig...

Anonymkode: a7153...e3a

Oj. Du skjønte det virkelig ikke. 

Anonymkode: 9e711...287

[Whistler]

8 timer siden, Trolltunge skrev:

Du gjør vel som de fleste av oss. Forsøker til det er helt tomt. 

Hvordan man vet... ja en dag orker man bare ikke mer. 

Det er det motsatte av det man gjør i toppidrett.  Det er de færreste som gir opp kjærlighetslivet mens man er på topp...

Endret 10. juni 2020 av Whistler

[AnonymBruker]

Det vet du mest sannsynlig ikke før du har gjort det og samtidig ha vært singel i ca 3-4 mnd. Først da merker du om det var riktig eller ikke. 🙂

Håper dere finner ei løsning som er bra for dere og barna. Sørg for å beholde et godt forhold til hverandre mtp. barna. Jeg ser altfor mange foreldre som skilles og blir uvenner. 

I min situasjon var ekskona utro, så det ble slutt. Droppa å være bitter og gjorde det som er best for barna og fortsatte å være god venn med eksen til tross for det hun gjorde. 

 

Mann 29

Anonymkode: 6e1c8...581

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Alterego666 skrev:

Rettet litt for deg. Bare hyggelig.

Ts har jo funnet en. Da er det «til han finner en» som er riktig.

Anonymkode: cbeaa...fc1

[Gjest Alterego666]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man bruker ikke "henne" om menn.

Bare hyggelig...

Anonymkode: a7153...e3a

Søtt...

[Gjest Alterego666]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts har jo funnet en. Da er det «til han finner en» som er riktig.

Anonymkode: cbeaa...fc1

Det har du rett i! Da kan vi stryke han. Hun har allerede funnet en.

[Mumsmums]

Når du gruer deg til, eller hvertfall ikke kjenmer glede ved, å komme hjem.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Alterego666 skrev:

Det har du rett i! Da kan vi stryke han. Hun har allerede funnet en.

Er ikke du eksempelet på at det faktisk fungerer å slippe løs den man elsker, fortsette med nr 2 og ungene, og så kommer nr 1 tilbake lenge etterpå? 

Anonymkode: 17252...574

[Gjest Alterego666]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke du eksempelet på at det faktisk fungerer å slippe løs den man elsker, fortsette med nr 2 og ungene, og så kommer nr 1 tilbake lenge etterpå? 

Anonymkode: 17252...574

😂😂😂

Grovt forenklet: Ja.

[Gjest Alterego666]

....men for å svare på spørsmålet i overskriften:

I min erfaring er det to-tre år på overtid når man skjønner at det er på tide å gå. Man har hodet så langt inne i familie-prosjektet at man mister verden rundt en.

[AnonymBruker]

Om det er riktig å gå, så gå. Men ikke hopp rett inn i ett nytt forhold, sett det på vent. Er det riktig tåler det å vente mange måneder. 
 

Men ikke gå for å være med den andre, gå for å være alene en stund, fokuser på å få til en god avslutning for deg selv, barna og din kjære. 

Anonymkode: d1fd9...fcd