Hva ville DU valgt?

[AnonymBruker]

Du planlegger å bli gravid for første gang. Ville du valgt å bli det når:

1. Du er midt i tyve-årene. Du er ung, sprek, frisk og rask. Samboeren din har fast inntekt og dere begge kjenner at barne-ønsket er sterkt. Du studerer enda og har ett år igjen, men alt ordner seg! Det er kjempe mange mødre som har klart å få både fast jobb, hus, bil på stell selv om de fikk barn i studietiden. 

2. Du er 30-35 år. Ikke så ung lengre, men litt mer moden. Du velger å ofre de 5-10 unge årene for å få mer på stell: fullført utdannelse, fast jobb, bolig og bil. Det er kanskje verdt det!, tenker du. Men du er ikke helt sikker.

 

Hva ville DU valgt?  

Anonymkode: 951aa...5ff

[AnonymBruker]

2

Anonymkode: b8865...f9f

[AnonymBruker]

En mellomting. Jeg var ferdig utdannet når jeg var 20 (yrkesfag), kjøpte første bolig det året og har hatt stabil inntekt etter det. Var klar til barn etter å ha stått i arbeid i under 2 år. Finnes mange av de rundt omkring, en trenger ikke gå på høyskole/universitet for å få en god inntekt.

Anonymkode: d7f14...4b3

[AnonymBruker]

1. Å vente til etter fylte 30 er for risky for meg. Er faktisk i denne situasjonen, så planlegger å bli gravid som student 🙂

Anonymkode: cb2bc...453

[AnonymBruker]

2, dvs venta de 5 årene. Ikke "ofret meg", men kost meg. 

Anonymkode: b5fc5...164

[AnonymBruker]

Absolutt 2. Fikk selv mitt første barn da jeg var 28 år. Ferdig utdannet og alt på stell. Nr. 2 og siste kom da jeg var 31 år. Da var jeg ferdig med å få barn. 

Anonymkode: e2578...f49

[AnonymBruker]

1. Er i den situasjonen selv, og planlegger å bli gravid innen jeg er 25. Er ferdig utdannet året jeg fyller 24.

Anonymkode: c473a...829

[AnonymBruker]

Valgte nr.1 og er lykkelig for det.  Men du må velge det som er rett for deg. 

Anonymkode: bfad0...e5a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Valgte nr.1 og er lykkelig for det.  Men du må velge det som er rett for deg. 

Anonymkode: bfad0...e5a

Men hvordan kan jeg vite hva som er rett for meg?

Anonymkode: 951aa...5ff

[AnonymBruker]

1 men den tiden har gått for lengst. Så måtte valgt 2 eller ingenting. Men har uansett valgt det sistnevnte, ingenting.  

Anonymkode: aa74c...540

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan kan jeg vite hva som er rett for meg?

Anonymkode: 951aa...5ff

Jeg tenker som så at vi er heldige som bor i Norge og får mye støtte av staten. Det er godt tilrettelagt for at man kan få barn under studietiden. Jeg tar den rekkefølgen fordi jeg er redd for at 30+ blir for sent. Samtidig ønsker jeg å være en relativt ung mor. I tillegg tenker jeg at alt annet faller fort på plass når man får seg jobb etter utdanningen. 

Har grublet mye på dette selv. Men for meg gir nr. 1 mest mening, spesielt siden jeg tar en helse-relatert utdanning som det er stort behov for. Men det vil trolig aldri være en tid jeg tenker er helt perfekt å starte på.. 

Anonymkode: cb2bc...453

[AnonymBruker]

Jeg valgte nummer 1. Og hadde nok gjort det igjen, da barnet hjalp meg mye og jeg vokste med morsrollen, noe som var veldig positivt i mitt yrke. Jeg ble gravid som lærling, og fikk ungen. Fortsatte lærlingtiden. Og fullførte 1 år seinere enn planlagt, men pyttsann. Gikk veldig greit å fullføre selv med barn. Men nå som lærling har en jo like rettigheter som en ansatt, bare litt lavere lønn. Så var egentlig som å jobbe. Var da i midten av 20 åra. Vi hadde bil begge to han full jobb, og det meste på stell. Har nå kjøpt oss hus, mens jeg var lærling.

Anonymkode: cd283...a18

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan kan jeg vite hva som er rett for meg?

Anonymkode: 951aa...5ff

Tja, du må diskutere det med den du er sammen med og kjenne på hva du føler. Og så må du ta et valg. Helt sikker på hva som er rett valg er man sjelden, og det kan man bare vite etterpå. Et par spørsmål du kan stille deg er: 

1) Om kjæresten din er pappamateriale. (Inkluderer om dere er enige i grunnleggende ting som barneoppdragelse, arbeidsdeling, m.m.)

2) Hvor mange barn vil du ha? (Hvis du vil ha flere enn 2 er det lurt å begynne før man er 30. Man vet heller ikke hvor lang tid det kan ta å bli gravid.)

3) Hvor sterkt ønsker du barn? Hvordan ville du oppleve det hvis du ikke kunne få? Ville du tenke at det går greit å bli barnløs, eller ville du gjøre det du kan for å få det til? (Hvis det er det første går det fint å vente, hvis det er det siste ville jeg satt i gang før 30.)

Lykke til.  

Anonymkode: bfad0...e5a

[AnonymBruker]

1.

Anonymkode: d3416...8ef

[AnonymBruker]

1. Hvis du er i et bra forhold er det ingenting å vente med. Å få barn er å gi seg over til det man ikke kan planlegge, bedre å få det i en situasjon der ikke alt annet er «perfekt». Ellers kan sjokket bli stort.

Anonymkode: 28142...931

[AnonymBruker]

1. 

Det er fordi jeg selv var i den situasjonen og vet hvor bra det gikk. Veldig glad for at jeg startet såpass tidlig mtp flere barn. Har fått nr 3 nå og er 30.

Anonymkode: f70cb...422

[AnonymBruker]

Jeg tenker det aller viktigste er økonomien. Er det samme om man leier eller eier, så lenge man har fast inntekt. Engangsstønaden er lite å trakte etter, i et lengre perspektiv. 

Anonymkode: 47b24...7de

[AnonymBruker]

Valgte å få barn ung, men hadde jo ikke de samme forutsetningene som i TS' alternativ 1. Hadde to barn før jeg var 24. Skulle i ettertid ønske jeg hadde venta. Måtte gjennom mye dritt... 

Anonymkode: 2fa65...e5a

[AnonymBruker]

Kjør på, fikk selv barn i 20 årene.. ikke var jeg ferdig utdannet og min faste jobb da jeg ble gravid gikk konkurs.. alt ordnet seg, fikk meg en vikarjobb og etterhvert tok jeg utdannelse og fikk fast jobb. Mannen hadde fast inntekt hele tiden. Er nå 40 har store barn, hus og fast jobb osv. Ser venner som har småbarn nå hvor sliten de er

Anonymkode: e130a...8b7

[Gjest EmKay]

2. Er 30, og først nå føler vi oss klare for barn. Vi har vært sammen i over 13 år, så det var ikke sånn at vi møttes i voksen alder heller, men vi valgte å reise, utdanne oss, kjøpe hus, biler og til og med hytte før vi ville prøve å bli gravide.
Synes det er deilig å "ha alt på stell" når (dvs. hvis - man vet jo aldri) barnet kommer, og ikke trenge å bekymre seg for penger, bosted, jobbsituasjon, osv. Nå har vi alt vi ønsker oss, og barna våre får oppleve den stabiliteten fra første stund. Og vi har fått mange år å kose oss på, bare oss to.

Ikke at alternativ 1 er noe galt, vokste selv opp med foreldre som startet på bar bakke, men som klarte å bygge opp et trygt, godt og ressurssterkt liv for oss, men for oss ble alternativ 2 mest riktig. 
På den andre siden er det sikkert mange fordeler med å få barn som ung, men der må man nesten se litt på hva som veier tyngst for en selv. Jeg kjenner folk som skulle ønske de ventet lenger før de fikk barn, og jeg kjenner folk som skulle ønske de startet før. Det finnes ingen fasit her.