Deprimert i svangerskapet? føler allerede at jeg ikke strekker til

[AnonymBruker]

Hei

 

Jeg er gravid i uke 16. Det var et sjokk for oss begge, og var absolutt ikke planlagt. Jeg og barnefar hadde vært kjærester ca 6 mnd, jeg bodde i kollektiv og han for seg selv i en liten leilighet. Vi er begge i slutten av 20 årene. 

Jeg gleder meg over den lille som vokser i magen, samtidig som jeg er spent og redd. Hva slags mamma klarer da jeg å være? 

Jeg er oppvokst med skilte foreldre, og ble værende hos far da mor ikke var i stand til å ta vare på meg. Hun ble mor for ung og trengte å finne seg selv. Mitt forhold til mamma har vært turbulent og tidvis fraværende. Men i dag, når jeg selv er blitt voksen så er forholdet vårt godt. Vi snakker ofte og mye på telefon, og har en god tone. Begge foreldrene mine gjorde sitt beste for meg, selv om det ikke alltid var godt nok. Jeg var overlatt mye til meg selv. 

Jeg er redd for at jeg ikke klarer å strekke til i mammarollen, og jeg føler meg absolutt ikke klar. Jeg er en elendig kjæreste, som forventer for mye og er vanskelig å håndtere når humøret er på bånn. Jeg krangler og kritiserer når jeg mener noe ikke er bra nok/perfekt for hver minste ting. 

Jeg vet ikke helt hva jeg sliter med. Men jeg føler ikke at jeg strekker til. Jeg føler meg oftere nedfor enn glad, jeg mistrives på jobb (skal slutte der om 3 uker og begynne i ny jobb) og jeg klarer ikke lengre gjøre de enkleste ting. 

Har noen tips, eller noe for hva jeg kan gjøre? Jeg vet ikke engang hva jeg vil med dette. Føler meg kanskje bare litt alene, og klarer ikke formidle til noen jeg kjenner hvordan jeg har det.. Jeg blir bare sint på kjæresten for at han ikke forstår, og fordi jeg ikke klarer å snakke med han. Men jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si, jeg har det bare ikke bra lengre.. 

Anonymkode: 9163e...f2b

[AnonymBruker]

Jeg tenkte mye på hvordan jeg skulle klare å sette en annen foran meg selv, avbryte det jeg holdt på med for et bleieskift, våkenetter, kontrollere følelser,  osv. Men alt falt liksom på plass da babyen var her. Det ble så naturlig, babyen kommer først. Han er hjelpeløs, jeg har valgt å gi ham et liv, og da må jeg faktisk legge bånd over alle umodne tanker og følelser. Det er ikke alltid enkelt altså, men tror det blir lettere å skjønne når barnet faktisk er her. 

Det går nok helt fint, tror det er veldig vanlig å føle på utilstrekkelighet som gravid. Man er jo ikke sikker på å strekke til før man faktisk ser at man gjør det.

At du har hatt et vanskelig forhold til moren din kan hjelpe ettersom du kan unngå å gjøre de feilene hun gjorde så lenge du er bevisst det.

Lykke til, det går helt sikkert bra! ❤

Anonymkode: 21396...964