Vanskelig venninneforhold

[AnonymBruker]

Jeg fikk en ordentlig nær venninne i starten av 20-årene da jeg studerte. Vi hang sammen hele tiden, overnattet hos hverandre og snakket om alt. Etter fire år på universitetet sammen, flyttet jeg tilbake til hjembyen min helt på andre siden av landet. 
 

Dette er nå 20 år siden. Dessverre har det skjært seg litt mellom oss siden da. Det er mulig vi hadde litt ulike forventninger til hva et «avstandsvennskap» er. Hun ville gjerne avtale ringetidspunkt, helst hver uke, der vi skulle snakke noen timer i tlf. Vi skulle besøke hverandre flere ganger i året. Osv. Altså fortsette den tette kontakten. Jeg fikk ærlig talt litt «klaus» etter hvert. Jeg hadde flere venner på mitt hjemsted, fikk kjæreste, flere barn etc., og jeg opplevde at hun ble sur og skuffet hvis jeg ikke stilte opp når hun trengte meg. Og det var ganske ofte. En periode svarte jeg ikke på melding fordi jeg bare ikke orket. Følte at det ble litt «enveis» – det ble mye hennes problemer og lite meg. Dette tok hun veldig tungt. Hun føler nok at jeg sviktet henne veldig. 
 

De siste årene (4-5 årene) har vi ikke hatt kontakt overhodet. Det har liksom bare fadet ut. 
 

Men så nærmer jeg meg nå 45, og kjenner på at dette ble avsluttet på en så dum måte. Jeg skulle gjerne ha snakket ordentlig med henne. Forsøkt å fortelle hvordan jeg har følt det, og sett om vi kunne ordnet opp. 
Så jeg sendte henne en åpenhjertig melding der jeg spurte hvordan hun hadde det og om hun ønsket kontakt igjen. Jeg skrev også at hun betyr mye for meg, og at hvis jeg hadde blitt alvorlig syk e.l. hadde hun vært en av de jeg hadde ønsket kontakt med den tiden jeg hadde igjen. Hun svarte umiddelbart og skrev at det ikke var noen vonde følelser knyttet til dette. Det ble jeg så glad for! Vi avtalte en dag vi skulle ringes.

 

Men dagen før vi skulle ringes, skrev hun en melding og sa at hun dessverre ikke kunne fordi hun plutselig måtte jobbe. Hun foreslo å ringes uka etter i stedet. Men så har hun ikke tatt noe initiativ på å ringe meg uka etter. Og nå er det en måned siden. Jeg følte at jeg «strakk meg» veldig med å sende den meldingen og føler nå at ballen ligger hos henne. 
 

Er dette hennes måte å si at hun ikke ønsker kontakt? Hun har alltid tidligere vært som en «ål» når det gjelder å snakke om ting, for alt er liksom bare greit (og så føles det veldig som at det ikke er det). Bør jeg bare gi dette opp?
 

Jeg har jo ærlig talt opplevd henne som en litt krevende venninne fra starten. Jeg har mange venninner hvor det fort kan gå flere måneder mellom hver kontakt, og så er alt som før når vi treffes igjen. Men med denne venninnen er alt sånt vanskelig fordi hun lett føler seg avvist. Men jeg skulle jo selvfølgelig forsøkt å formidle dette til henne tidligere. 
 

Hva gjør jeg?
1. Kontakter henne på nytt for å avtale telefonsamtale?

2. Lar ballen være hos henne og venter til hun eventuelt tar kontakt? 

3. Gir opp hele vennskapet

Anonymkode: f5f26...6e6

[chi]

Det kan være at nå er det hun som er i en travel fase i livet, og selv om hun ble glad for at du tok kontakt, så er du ikke like viktig for henne lenger? 

Hvis det var jeg som var deg ville jeg sett det litt an Sendt en hilsen på bursdag og til jul o.l. og sett hvordan responsen var på det.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, chi skrev:

Det kan være at nå er det hun som er i en travel fase i livet, og selv om hun ble glad for at du tok kontakt, så er du ikke like viktig for henne lenger? 

Hvis det var jeg som var deg ville jeg sett det litt an Sendt en hilsen på bursdag og til jul o.l. og sett hvordan responsen var på det.

Takk for svar!  Jeg tror ikke hun har det så travelt, da hadde hun det nok travlere tidligere. Hun har store barn og bruker mye tid på trening og sånt i følge SoMe. Men det er godt mulig at hun egentlig ikke ønsker kontakt, at jeg ikke er så viktig for henne lenger, som du skriver. Men at hun ikke våger å skrive det og heller bare avlyser avtalen. 

Anonymkode: f5f26...6e6

[Menchit]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!  Jeg tror ikke hun har det så travelt, da hadde hun det nok travlere tidligere. Hun har store barn og bruker mye tid på trening og sånt i følge SoMe. Men det er godt mulig at hun egentlig ikke ønsker kontakt, at jeg ikke er så viktig for henne lenger, som du skriver. Men at hun ikke våger å skrive det og heller bare avlyser avtalen. 

Anonymkode: f5f26...6e6

Husk på at det du ser på sosiale medier ikke er virkeligheten. Dere har ikke hatt kontakt på mange år og det kan ha skjedd mye som kan gjøre hverdagen travel. 

Jeg ville tatt kontakt igjen, hva har du å tape, annet enn såret stolthet?

 

[Raven.Writingdesk]

Må innrømme at jeg får en liten bismak av måten du omtaler henne på. («Krevende», «som en ål» og «føler seg lett avvist»..) -  Du har faset henne ut av livet ditt, Men ønsker nå kontakt. (Fordi nå passer det for deg) Når andre påpeker at hun kanskje er opptatt i sitt liv nå, mener du at det sikkert ikke stemmer. Du kan jo umulig vite det basert på SoMe. Kan foregå en trillion ting uten at det deles på SoMe. 

Det kan være hun egentlig er litt usikker. Kanskje deler av henne er ferdig med deg og har ikke så stort behov for å ta opp kontakt, men en annen del tenker det kunne vært hyggelig for «old times sake». Og kanskje har det da kommet ting i veien som hun da har måttet prioritere. 
 

Jeg er enig i første rådet du fikk i tråden, se det litt an. Send en hilsen til jul/bursdag. Evnt en sommerhilsen. Også lar du henne ta det derfra. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er nå. Dette starta riktignok i midten av tenåra. Jeg var der for henne riktignok, men var også ålen samtidig.. det dabbet ut selv om jeg følte kontakten ble brutt på feil premisser (usikkerhet og mye likt som du beskriver) nå er hun til tider plagsom selv og savner meg, men jeg har litt som foregår både i hodet og familielivet for å si det enkelt og svarer innimellom. Jeg legger ikke ut så mye på SoMe så det kan godt være at det ikke er enerepresentert med at det ikke skjer noe bare fordi det ikke legges ut, skjønner?  

Anonymkode: fd073...e01

[AnonymBruker]

men liker du henne? du omtaler jo henne ikke spesielt positivt🤷‍♀️kanskje hun har plukket opp dette? jeg hadde en veninne som kommenterte alt ved meg og latterliggjorde meg. sånn stort sett hele tiden. ble ukomfortabel, usikker og til slutt ble det så ubehagelig at jeg ikke ville være venner lenger.

Anonymkode: 5bf28...408

[AnonymBruker]

Det har gått flere år, og du er ikke en viktig person i livet hennes lenger. Hun bærer ikke nag, men du er en person som har betydd mye, og som såret henne. Kanskje tok hun det veldig tungt og er litt redd for å bli såret igjen? Kanskje har hun nå nye venner som fyller din plass.. ? 
bare avvent og se.. siden dere ikke har hatt kontakt på mange år Aner du ikke hva hun står i, i sitt liv nå.. SoMe representerer ikke virkeligheten 

Anonymkode: 0fdd9...ccf

[AnonymBruker]

Dere har vært venninner for herrens års siden. Dette gjenspeiler seg ikke lengre hos noen av dere to i dagens tid. Hva hun legger ut på sosiale medier har absolutt ingebting med hbordan hun lever til vanlig eller hbor travelt hun har det eller ei. Anbefaler deg å legge tankene dine om henne å hva hun gjør på sine sosiale medier til sider. For husk; det var DU som gjorde alt før å ikke ha noe som helst med henne å gjøre i første omgang. Da blir det ikke rett av deg og klage på henne nå. I sin helhet av saken din her så er ingen var dere 2 viktige personer for hverandre. Så ikke løpe etter noe/noen du ikke vil ha livet ditt i utgangspunktet.

Anonymkode: bef9c...c53

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!  Jeg tror ikke hun har det så travelt, da hadde hun det nok travlere tidligere. Hun har store barn og bruker mye tid på trening og sånt i følge SoMe. Men det er godt mulig at hun egentlig ikke ønsker kontakt, at jeg ikke er så viktig for henne lenger, som du skriver. Men at hun ikke våger å skrive det og heller bare avlyser avtalen. 

Anonymkode: f5f26...6e6

Hvorfor mener du hun skulle være ærlig med deg?  

Du er en person hun var venner med i studietiden. Og som dumpet henne når du ikke lengre hadde noe behov for henne. Nå har du et behov for å bevise for deg selv at du er et «ålreit menneske» og dette prosjektet innebærer å gjenopprette kontakten med en for deg helt åpenbart stakkarslig gammel venninne som du ser på som et veldedighetsprosjekt.

Hva ved denne situasjonen gjør at du tror noen skulle ønske å dele ting med deg? Skulle hun sagt «nei, jeg orker ikke være en del av ditt selvsentrerte midlivskrise-prosjekt»? Ville du ikke da laget salig drama? For det, Ts, er jo trolig sannheten her. Dette er din midtlivskrise. Ikke et vennskap.

Anonymkode: bb7b5...2a2

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar!! Jeg setter veldig pris på det.

Det som jeg kjenner når jeg leser svarene deres, er at det er vanskelig å beskrive en årelang relasjon nyansert nok til at det gir mening, på en måte.

Det stemmer ikke at jeg ikke liker henne, men relasjonen vår har blitt vanskelig, mye på grunn av misforståelser oss i mellom, tror jeg. Det er derfor jeg gjerne skulle pratet ut. Det er ikke så enkelt at jeg brøt kontakten med henne - hun har også brutt med meg i perioder fordi hun har vært skuffet over at jeg ikke har stilt opp.

 

Men jeg HAR jo stilt enormt opp oppigjennom. Vi har snakket til seint på kveld når hun har hatt det vanskelig etc. etc. Utallige ganger. Men jeg føler kanskje at hun har litt høye krav til en venninnerelasjon. Jeg har mange gode venninner som jeg har hatt i årevis, men jeg har aldri følt den type av krav - altså ukentlige telefonsamtaler, en hel haug ned besøk til den andre siden av landet etc. På den måten måtte jeg nesten kun prioritere henne framfor alle andre venner. Hun har også slitt mye psykisk og har hatt få andre venner. Men jeg liker henne virkelig! Og jeg ser at jegikke alltid har hatt overskudd til å stille opp. Men så har vel ikke alltid jeg følt at det har vært plass til meg og de problemer jeg måtte ha. Og da blir det litt energikrevende. 
 

Men vi har jo hatt kontakt helt fram til for ca. fem år siden, og det siste vi skrev til hverandre var bare hyggelige meldinger. Så jeg føler mer at relasjonen har rent ut i sanden. Derfor ville jeg gjerne snakke litt sammen. Men mulig det egentlig bare framstår patetisk, jeg ser det. 

Anonymkode: f5f26...6e6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svar!! Jeg setter veldig pris på det.

Det som jeg kjenner når jeg leser svarene deres, er at det er vanskelig å beskrive en årelang relasjon nyansert nok til at det gir mening, på en måte.

Det stemmer ikke at jeg ikke liker henne, men relasjonen vår har blitt vanskelig, mye på grunn av misforståelser oss i mellom, tror jeg. Det er derfor jeg gjerne skulle pratet ut. Det er ikke så enkelt at jeg brøt kontakten med henne - hun har også brutt med meg i perioder fordi hun har vært skuffet over at jeg ikke har stilt opp.

 

Men jeg HAR jo stilt enormt opp oppigjennom. Vi har snakket til seint på kveld når hun har hatt det vanskelig etc. etc. Utallige ganger. Men jeg føler kanskje at hun har litt høye krav til en venninnerelasjon. Jeg har mange gode venninner som jeg har hatt i årevis, men jeg har aldri følt den type av krav - altså ukentlige telefonsamtaler, en hel haug ned besøk til den andre siden av landet etc. På den måten måtte jeg nesten kun prioritere henne framfor alle andre venner. Hun har også slitt mye psykisk og har hatt få andre venner. Men jeg liker henne virkelig! Og jeg ser at jegikke alltid har hatt overskudd til å stille opp. Men så har vel ikke alltid jeg følt at det har vært plass til meg og de problemer jeg måtte ha. Og da blir det litt energikrevende. 
 

Men vi har jo hatt kontakt helt fram til for ca. fem år siden, og det siste vi skrev til hverandre var bare hyggelige meldinger. Så jeg føler mer at relasjonen har rent ut i sanden. Derfor ville jeg gjerne snakke litt sammen. Men mulig det egentlig bare framstår patetisk, jeg ser det. 

Anonymkode: f5f26...6e6

Hvorfor tok du ikke alt dette med i hovedinnlegget ditt? Hadde du gjort det så ville tråden ha sett helt annerledes ut enn hva den har ble til.

Anonymkode: bef9c...c53

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tok du ikke alt dette med i hovedinnlegget ditt? Hadde du gjort det så ville tråden ha sett helt annerledes ut enn hva den har ble til.

Anonymkode: bef9c...c53

Ja, det er mulig. Det er ikke alltids lett å beskrive den type av relasjoner. Og ofte blir det et «oppheng» i slike tråder ved at et av innleggene løfter fram en liten del av det opprinnelige innlegget. I denne tråden ble det dette med sosiale medier. Jeg er jo veldig klar over at det ikke sier så mye om hennes liv i dag, men hun er i alle fall ikke i en travel småbarnsfase og sånt lenger.:)

Anonymkode: f5f26...6e6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, det er mulig. Det er ikke alltids lett å beskrive den type av relasjoner. Og ofte blir det et «oppheng» i slike tråder ved at et av innleggene løfter fram en liten del av det opprinnelige innlegget. I denne tråden ble det dette med sosiale medier. Jeg er jo veldig klar over at det ikke sier så mye om hennes liv i dag, men hun er i alle fall ikke i en travel småbarnsfase og sånt lenger.:)

Anonymkode: f5f26...6e6

Grunnen til at akkurat den biten ble fokusert på var pga du selv nevnte det i en negativt sammenheng. Hva hun er i eller ikke er ikke relevant. Det som er relevant er riktige informasjon kommer fram slik at hele galleriet av en fortelling blir riktig plassert etter hverandre. For man kan ikke plassere 20 foran 50 og 100 bak 10, om du skjønner poenget med det. 

Anonymkode: bef9c...c53

[bib_84]

Jeg ville sendt en ny melding jeg  du har jo ikke noe å tape på det. Dersom det ikke blir noe av neste gang heller så kan du heller bare la det ligge da.