Savner (eks-)venninnen min så fælt

[AnonymBruker]

Vi var venner i 9 år. Hadde nesten daglig kontakt, studerte sammen og bodde senere i samme by.
 

Vi hadde våre uoverstemmelser men vil si vi tålte hverandre godt og hadde en slags stabil og robust omsorg for hverandre. Venninnen min hadde sine utfordringer. Jeg ble vel etterhvert vant til at slik var det. Hun trengte meg litt mer enn jeg trengte henne. Ikke egentlig. Men sånn utad kunne det nok virke sånn. Og det ble et slags automatisert mønster. Det var ofte litt sånn at når vi møttes så ble det kretsting rundt hennes problemer. Men det gikk fint. Hun var der på sin måte for meg også. 
 

Så skjedde det at jeg ble rammet av en krise. Noe som jeg ikke ønsket å snakke om. Selv ikke til henne. Jeg klarte det ikke. Fortsatt kretset hun rundt sitt. Ennå hun kanskje visste noe om dette. Jeg vet ikke. Jeg burde sagt noe. Vist meg sårbar. Men så sliten jeg var i den tiden orket jeg vel ikke å si noe. Det var liksom mindre slitsomt å ikke gjøre det. Jeg tenkte ikke på det at jeg med å ikke si noe hindret henne i å kunne være en støtte for meg. Fratok henne den muligheten. Så skjedde det at vi fikk en uoverstemmelse. Og jeg reagerte med å eksplodere.. kalte henne for egoistisk , la masse i tilsynelatende lite. Prøvde vel på min måte å forklare. At jeg egentlig ofte følte meg nedprioritert og avvist. Der og da møtte hun meg ikke på det. Hun følte det ikke slik og viste til mange eksempler. Hun prøvde å nærme seg meg etter dette men jeg var kort og vennlig , antagelig også kald. Inviterte ikke til noen oppskværing. Plutselig Bare noen uker etter kuttet hun meg fra alle sosiale medier, og siden har vi ikke pratet. Det er også kompliserende at en felles bekjent innyndet seg hos henne, mens hun etterhvert baksnakket, lagde drama og viste meg en kald skulder - samtidig som hun erklærte seg som bestevenninne med min (eks)venninne. så nå er det uansett «de to mot meg».
 

Denne bekjente er ikke en god person. Men jeg savner venninnen min , og lurer på hva jeg skal gjøre. Det føles så uendelig vanskelig å ta kontakt. Det sitter så langt inne grunnet redsel for avvisning, hva hun vil si etc. Hva tenker dere?

Anonymkode: cb6c5...6e6

[AnonymBruker]

For 13 år siden mistet jeg min bestevenninne gjennom hele barndommen og tenårene. ~15 år. Det gjør enda vondt.. 
Jeg har bare ett tips, få closure. Enten lukk døren og gå videre eller prøv å ta kontakt. Enten så blir dere venner igjen eller så vet du og kan gå videre. 

Anonymkode: 0d848...ec6

[AnonymBruker]

Det store spørsmålet er hvordan hun er som person. Er hun empatisk og kan glemme og gå videre med vennskapet deres. Du kan prøve å kontakte henne og fortelle at du hadde problemer da dere ble uvenner. Så har du strekt ut en hånd.

Anonymkode: bb077...3f4

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For 13 år siden mistet jeg min bestevenninne gjennom hele barndommen og tenårene. ~15 år. Det gjør enda vondt.. 
Jeg har bare ett tips, få closure. Enten lukk døren og gå videre eller prøv å ta kontakt. Enten så blir dere venner igjen eller så vet du og kan gå videre. 

Anonymkode: 0d848...ec6

Skjønner det. Må være vondt. 
 

ja det er mulig. Skal prøve å samle krefter til det

Anonymkode: cb6c5...6e6

[AnonymBruker]

Send henne en mld der du forklarer din side av saken og hvordan du følte det, slik som du skriver her inne. Si at du overreagerte fordi du selv hadde mye, og be om unnskyldning for dette. Si også at du forstår at hun ble sjokka og lei seg da dette kom så brått på. Si at du er lei deg og at du savner henne. Hvis du vil ha henne i livet ditt igjen, så legg deg litt flat. Innrøm feil og vis at du tar ansvar. Ved det viser du respekt for henne og du viser sårbarhet, noe som gjør at hun ikke kan gå til angrep. 
Om hun ikke tilgir deg og vil være venn med deg, har du hvertfall prøvd. Og for din egen del har du sagt hva du føler og fått det ut. 
 

Anonymkode: ce87b...3bb